Et slags demokrati

Torsdag denne uka går afghanske velgere til urnene. Eller mer korrekt – urnene fraktes ut til afghanerne. Med fly, lastebiler, helikopter og esler fordeles stemmesedler og urner ved de mange tusen valglokalene som er en del av det nye, demokratiske Afghanistan.

Jeg har reist litt rundt i noen av Afghanistans grisgrendte strøk. Og ja – det er et særlig grisgrendt land. Enkelte landsbyer ligger en dagsmarsj, og vel så det, med esel fra nærmeste bilvei (eller vei der biler kan komme frem deler av året). Mange av landsbyene er befolket av analfabeter uten tilgang til TV.

Torsdag får menn i disse lansdbyene, samt kvinner med tillatelse fra sine ektemenn eller fedre, lov til å velge hvem som skal styre Afghanistan de neste årene. De får en liste med navn, bilde og logo. Et navn mange ikke kan lese, en logo mange ikke kjenner og et bilde av en mann de ikke vet hvem er. De som stemmer, stemmer trolig i stor grad det landsbyens eldste, eller lansbyhøvdingen har bestemt eller anbefalt.

Er dette demokrati? Eller er det bare en blek etteraping av vårt – Vestens – demokratiske system? Tidligere sendte landsbyen sin sendemann eller representant avgårde til et råd, der man avgjorde hvem som skulle styre. Er det afghanske demokratiet bedre i dag? Er det egentlig tilpasset Afhganistan?

Mye har gått fremover i Afghanistan siden Taliban ble styrtet i 2001. (Flere jenter på skole, bedre infrastruktur, større ytringsfrihet). Men, mye har også blitt verre de siste årene (Taliban har fått bedre fotfeste i nye områder, de internasjonale styrkene påføres større tap enn noensinne, opiumsproduksjonen er mangedoblet, og sjiamuslimske menn som ikke føler at sexapetitten mettes kan nå med loven i hånd sultefore sine koner til de gir etter og letter på burkaen).

Har Vesten egentlig hjulpet Afghanistan og afghanerne fremover? Eller burde vi ha gjort det mer på afghanernes premisser? Kanskje det hadde vært et enklere og mer vellykket prosjekt.

Torsdag gjenvelger afghanerne etter alt å dømme Hamid Karzai. Han får en slags fornyet tillitt. Men fortjener han det? Ingen kan beskylde ham for å være iferd med å legge en særdeles vellykket presidentperiode bak seg. Kanskje vinner han kun i mangel på bedre kandidater.

Vi – du og jeg – alle nordmenn – bør være særdeles opptatt av valget i Afghanistan. Norge er i krig i Afghanistan. Hver dag, året rundt, risikerer norske soldater livet for å gjøre livet bedre for det krigsherjede folket langt der borte. Det minste vi andre kan gjøre, er å bry oss.