ETA 50 år – terrorister eller frihetskjempere?

I dag, 31. juli, er det på dagen 50 år siden den baskiske separatistorganisasjonen ETA (Euskadi Ta Askatsuna – baskisk hjemland og frihet) ble grunnlagt. Siden har separatistene spredd frykt og terror. Spanske myndigheter gir ETA skylden for mellom 800 og 900 dødsfall de siste femti årene.

Organisasjonen har gjort det til sitt varemerke å rette angrep mot politi og militære, som da to Guardia Civil betjenter ble drept på Mallorca dagen før jubileet. Men en rekke angrep har også vært rettet mot sivile mål. De mest spektakulære og blodigste på 70- og 80-tallet. Flere bombeangrep har også vært gjennomført på kjente turistmål for å ramme Spanias svært viktige turistnæring. I desember 1973 drepte ETA Spanias statsminister og diktatoren Francisco Francos høyre hånd Luis Carrero Blanco i et bombeangrep i Madrid.

De ønsker sin egen stat, og er villige til å drepe uskyldige sivile for å nå frem med sine krav. Spanske myndigheter forsøkte å forhandle med den ulovlige separatistbevegelsen i 2006, men forhandlingsresultat uteble, ETAs ensidige våpenhvile ble brutt, og nye dødelige angrep gjennomført.

Støtten til ETA vokste frem under diktatoren og fascisten Francos styre. Franco-regimets undertrykkelse av baskerne bidro til at flere ønsket en egen baskisk stat.

I de baskiske områdene i Nord-Spania er det mange som ser på ETA-aktivistene som frihetskjempere som driver en legitim kamp for en selvstendig stat utenfor Spanias kontroll. I resten av Spania oppfattes ETA stort sett som en terrorgruppe som må bekjempes militært. EU og USA har stemplet ETA som en terroristorganisasjon.