Irans dårlige tapere

(TEL AVIV) Hva om det nå faktisk er slik at president Mahmoud Ahmadinejad vant valget i Iran? Det kan godt være at han gjorde det. I så fall blir den vestlige støtten til Mousavis tilhengere patetisk. Greit nok at Vesten ønsker oppmyking av regimet i Iran, og ønsker seg en mer reformvennlig linje. Men hvis Vesten også ønsker at Iran skal være et demokrati, må vi nesten la iranerne selv få velge sine ledere.

Det er langt fra utenkelig at det offisielle valgresultatet faktisk er riktig. Riktignok fikk Ahmadinejad overraskende stort flertall i første valgomgang, men han var da også favoritten. Vi vet at han har stor støtte i Iran. Fordi vestlige medier av forskjellige grunner (blant annet på grunn av regimets strenge restriksjoner) i all hovedsak lager sine reportasjer i Teheran, blir bildet skjevt. I hovedstaden er det større støtte til reformvennlige partier og kandidater enn andre steder i landet. Media har skapt et inntrykk av at iranerne ønsker forandring – det inntrykket kan ha vært ganske skjevt.

I sin tale fredag, lovet Irans øverst leder Ayatollah Ali Khamenei at det offisielle valgresultatet er riktig, og sa at demonstrantene som har gjennomført til dels voldelige demonstrasjoner må stanse. Vestlige politikere og journalister rister på hodet over mangelen på respekt for demokrati. Men hvis Ahmadinejad faktisk vant valget, kan jo ikke demonstrantene få lov til å tvinge gjennom et annet resultat. Hva med alle de som stemte for Ahmadinejad? Er ikke deres stemmer like mye verdt fordi vi ikke liker resultatet?

Jeg har sett det før, blant annet i Libanon og i de palestinske områdene. Negative vestlige reaksjoner på valgresultat. Ofte etterfulgt av at man stiller spørsmål ved om valgresultatet faktisk er riktig. Men vant Ahmadinejad valget, vil jo det riktige være å anerkjenne valgresultatet. Nå har Khamenei beordret ny opptelling i enkelte distrikter for å få resultatet verifisert. Får vi bekreftet at Ahmadinejad faktisk vant valget, kan verken vi eller demonstrantene i Teheran kreve et annet utfall.

Ett av de store problemene til myndighetene i Iran, er at Iran ikke er et fritt demokrati. Hadde det vært det, hadde vi ikke hatt like stor grunn til å så tvil om valgresultatet. Selv om valgresultatet er riktig, betyr ikke det at valget var demokratisk. Media er underlagt sensur og restriksjoner. Derfor er det umulig å føre en demokratisk valgkamp i Iran. Alle kandidatene (inkludert Mousavi) måtte forhåndsgodkjennes av prestene i Vokterrådet. Utenlandske medier har på ingen måte kunnet rapportere fritt fra valgkampen, valget og reaksjonene i ettertid, derfor vet vi heller ikke om det myndighetene forteller oss er sant. Ahmadinejad vant kanskje valget, men valget var IKKE demokratisk.

Mousavi og hans støttespillere blir nok tvunget til å akseptere nederlaget før eller senere. Men fortsetter demonstrasjonene kan dette bli ganske stygt. Hvis det ikke var valgfusk, vil det jo være umulig for myndighetene å gi seg. Kanskje lærer de da av dette, og åpner opp for et skikkelig demokratisk valg ved neste korsvei. (Ja – vet at “neste korsvei” er et litt pussig uttrykk når det er snakk om presteskapet i Iran – det er derfor jeg bruker det).