Endring i Iran?

(Amman) Velgerne stormet omtrent valglokalene i Iran da de åpnet fredag morgen. Presidentvalget ser ut til å få rekordhøy oppslutning. Valglokalene fikk beskjed om å holde åpent to timer lenger for at alle skulle få stemme. Betyr det at en endring er på vei? Er det moderate krefter som skal overta makten i Teheran, eller blir Ahmadinejad sittende i fire år til? Det er langt fra sikkert vi får vite det i denne omgang, for vinneren må få 50% av stemmene. Det betyr sannsynligvis en ny valgrunde for de to sterkeste kandidatene.

Her i Midtøsten er spenningen stor til utfallet av valget. Av de fire presidentkandidatene er det bare to som har sjanse til å vinne. Den sittende presidenten, konservative Mahmoud Ahmadinejad, og den mer moderate utfordreren, tidligere statsminister Hossein Mousavi. Den sistnevnte har lovet en ny linje, og står for forandring. Han vil ha en mykere linje overfor Vesten, og har lovet flere reformer som vil myke opp Irans strenge kontroll av medier og folks privatliv. I den grad dette lar seg gjøre da. Iran er ikke et egentlig demokrati i vestlig forstand (hvis vi her ser bort fra at enkelte vestlige land som Storbritannia, Sverige, Nederland og Danmark fortsatt holder seg med anakronismer av statsoverhoder i form av monarker. For ordens skyld: Italias Berlusconi er folkevalgt, men det er lett å glemme). Den folkevalgte presidenten har den utøvende makten i Iran. Men presteskapet under ledelse av Irans øverste åndelige og spirituelle leder, Ayatollah Ali Khamenei, har mye makt, og kan stanse lovendringer med vetorett.

Utenfor Iran er den sittende presidenten mest kjent for sine voldsomme retoriske angrep mot USA og Israel. Han nekter det internasjonale samfunnet innsyn i Irans atomprogram, og har med det fått temperaturen til å stige mange hakk her i regionen. Det er ikke tvil om at Israel før eller senere vil angripe Iran hvis ikke politikken endres. Et israelsk forkjøpsangrep på Iran kan føre til krig på flere fronter, og høyst trolig mellom Israel og Hizbollah.

Det er i Iran-valget vi virkelig kan komme til å se resultatet av Obama-effekten. Kan Barack Obamas Kairo-tale og utstrakte hånd til moderate muslimske krefter ha lokket de moderate velgerne opp fra divanen (divan er sofa på farsi) på valgdagen? Eller er det Ahmadinejads tilhengere som frykter konsekvensene av den amerikanske presidentens tale, og nå strømmer ut for å stemme? Den sittende presidenten har støtte i presteskapet, i den religiøse eliten, i hæren og på landsbygda. Mousavi, som opprinnelig er arkitekt og kunstner, har støtte i urbane områder.

Etter Obamas Kairo-tale, var Ahmadinejad raskt ute og sa at han tok imot tilbudet om dialog om atomprogrammet. Åpenbart i frykt for å miste velgere, men det kan jo være at han mener det. Om han virkelig vil ha dialog med USA vil raskt vise seg om han vinner. For Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gjort det klart at det er en grense for hvor lenge israelerne blir sittende på gjerdet uten å gjennomføre militære angrep på Iran. Planene er klare, og senest i forrige uke gjennomførte Israel en stor øvelse med tanke på et krigsscenario som følge av et angrep mot Irans kjernefysiske anlegg.

I Teheran er de svært godt klar over den israelske faren. Derfor er det sannsynlig at begge de to kandidatene vil velge dialog med Vesten. Ikke bare reformisten Mousavi. Men det er viktig å være klar over at mye av Ahmadinejads popularitet skyldes hans steile holdning til internasjonal kontroll med Irans atomanlegg. Det er større grunn til å tro at Mousavi vil klare å gjennomføre en fruktbar dialog med de Ahmadinejad har utpekt som sine verste fiender.

Søndag holder Israels statsminister Benjamin Netanyahu en viktig tale til nasjonen. Den vil i tillegg til å være et svar på Obamas Kairo-tale, inneholde en klar melding til Irans neste president. Israel vil ikke tolerere at Iran utvikler atomvåpen.