Hizbollah gir seg ikke

(Beirut) Hizbollah beholder sine seter i det libanesiske parlamentet. Det pror-syriske sjiamuslimske partiet som mottar støtte fra Iran, gjorde det like godt som ved forrige valg. Det var Hizbollahs alliansepartnere, og da først og fremst kristne Michel Aoun, som ble sviktet av velgerne. Derfor tapte den Hizbollah-ledede alliansen for den pro-vestlige alliansen med Saad Hariri i spissen.

Hariri blir trolig Libanons neste statsminister, og tar med det over arven fra sin far. Milliardæren Rafik Hariri ble i sin tid valgt til statsminister som følge av den veldige populariteten han fikk etter å ha stått i spissen for flere gigantprosjekter som hadde som formål å reise Libanon etter borgerkrigen. X-statsminister Rafik Hariri ble drept i et bombeangrep i Beirut i 2005. Syria ble beskyldt for å stå bak. Etter bombeattentatet ble Syria presset ut av Libanon, og de pro-vestlige kreftene vant valget samme år. Søndag fikk alliansen og Saad Hariri bekreftet sin popularitet. De fikk omtrent like mange stemmer. Ved forrige valg mente mange at populariteten skyldtes medfølelse etter drapet på Rafik Hariri. Nå har sønnen Saad vist at han fortsatt er populær.

Resultatet kan selvfølgelig være påvirket av det som den siste uken har blitt omtalt som Obama-effekten. Den amerikanske presidentens utstrakte arm til moderate muslimske krefter var godt timet. Talen i Kairo ble holdt bare dager før valgene i Libanon og Iran. Om Obama-effekten slo inn i Libanon, er vanskelig å si. Jeg tror talens effekt i større grad vil påvirke det kommende valget i Iran.

Etter valget ser det libanesiske parlamentet omtrent ut som før. Den pro-vestlige alliansens hovedproblem er at den pro-syriske alliansen har langt over en tredel av setene (57 av 128) i parlamentet, og dermed har mulighet til å blokkere lovforslag og vedtak ved bruk av vetorett. Derfor er det mange som ber valgvinnerne sondere mulighetene for en nasjonal samlingsregjering som inkluderer deler av dagens opposisjon. Klarer de ikke det, kan den Hizbollah-ledede alliansen lamme libanesisk politikk når det passer dem. Slik de har gjort siden 2006. Politiske kriser er aldri langt unna i Libanon. Og i Libanon kan politiske kriser antenne noe langt farligere enn opphetede debatter og regjeringskollaps.

Hizbollah startet som en geriljabevegelse som sloss mot israelske okkupasjonsstyrker i Libanon. Bevegelsen bygde etter hvert opp et velferdssystem og et politisk parti. De er populære fordi de bidro til at Israel trakk seg ut av Libanon i 1982, og fordi de i manges øyne vant den månedlange krigen over Israel sommeren 2006.

Hizbollah aksepterer valgnederlaget, men advarer sterkt mot ethvert forsøk på å avvæpne organisasjonen. Det vil de ikke tillate. Siden sommeren 2006 mener israelsk ettterretning at Hizbollah har tredoblet sitt våpenarsenal. For det meste med raketter fra Iran, fraktet inn via Syria. Israelske myndigheter har sendt forsiktige gratulasjoner til Libanon etter valget, men gjør det klart at libanesiske myndigheter vil bli holdt ansvarlige hvis ikke Hizbollah avvæpnes. Det er liten tvil om at et forsøk på å avvæpne Hizbollah med tvang vil føre til interne kamper eller borgerkrig i Libanon.

Iran vil inntil videre fortsette å bygge opp Hizbollahs arsenaler med god hjelp fra Syria. Iran ønsker at Hizbollah skal utgjøre en vesentlig militær trussel mot Israel, for på den måten å skremme Israel fra å angripe Iran. Noe Israel før eller siden vil gjøre hvis Iran ikke endrer sin politikk rundt landets atomprogram. Israelske myndigheter vil gå langt for å hindre at Iran utvikler atomvåpen. Som mange andre land i regionen, mener Israel at det er mer enn nok med en atommakt i Midtøsten – nemlig Israel. (Ja, araberstatene ønsker heller ikke at Iran skal få for sterk innflytelse). Syria ønsker også at Hizbollah skal utgjøre en trussel overfor Israel, fordi Damaskus vil ha sterke forhandlingskort i eventuelle forhandlinger med Israel. Syria krever at Israel trekker seg ut av de israelsk-okkuperte Golanhøydene

De libanesiske velgerne har gjort sitt for nå. Nå er den politiske kampen i gang.