Hva vil egentlig Nord-Korea?

(Jerusalem) Den som visste det. Det nord-koreanske regimet er svært vanskelig å forstå, fordi de har klart å holde landet nærmest hermetisk lukket i flere tiår. Vi vet lite om det som skjer der. Vestlige journalister slipper sjeldent inn. I natt, norsk tid, sprengte de en atombombe. Når våre allierte sprenger atombomber er vi bekymret for miljøkonsekvensene, når uforutsigbare nasjoner som Nord-Korea sprenger atombomber, blir de fleste av oss bekymret av andre årsaker.

Hvorfor sprengte Nord-Korea en bombe? Tidligere i vår testet landets militære styrker en langdistanserakett. Vil Nord-Koreas “Kjære leder” Kim Jong-il bare minne oss andre om at Nord-Korea fortsatt er på kartet, eller er det en advarsel overfor naboene? Riktignok oppfører regimet i Pyongyang seg rimelig paranoid. Men de har vel kanskje god grunn til det. Trusselen fra Sør har vært der helt siden Korea ble delt etter andre verdenskrig, og fortsatte etter Korea-krigen tidlig på femtitallet. Under president Eisenhower la amerikanerne frem en plan om å bombe en sone sør i Nord-Korea med atomvåpen for på den måten å forhindre fienden å oppholde seg i grenseområdet i all overskuelig fremtid. Men faren for en større konflikt med Kina og Russland gjorde planene for farlige. Slike planer bidro neppe til å styrke Nord-Koreas velvilje overfor USA og Sør-Korea.

Under en middag med USAs tidligere utenriksminister Madeleine Albright på Frognerseteren restaurant for et par år siden, snakket vi om Nord-Korea og trusselen landet utgjorde overfor USA. Hun hadde vært i Pyongyang og truffet Kim Jong-il. Foruten at hun kunne informere om at han var lavere enn den amerikanske utenriksministeren, men at han på fotografiene ble reddet av sine høye hæler, bekreftet hun ryktene om den eksentriske diktatorens sans for gamle amerikanske filmer. Albright advarte på det sterkeste mot Kim Jong-il. Fordi hun mente at han ikke var i stand til å forstå det internasjonale politiske spillet, og derfor kunne komme til å begå handlinger som vil få store historiske konsekvenser. Hun snakket om en gal mann, som verden ikke kunne stole på, og som derfor heller ikke burde få muligheten til å drive et atomvåpenprogram uten at han ble stanset.

Kanskje forsøker Pyongyang bare å få oppmerksomhet? Kanskje forsøker regimet å spille et spill de ikke kjenner spillereglene til – og derfor heller ikke konsekvensene av? Et forsøk på å forhandle til seg noen goder? Eller er det et bevisst forsøk på å true omverdenen for å opprettholde det internasjonale samfunnets fiendtlige holdning til regimet i Nord-Korea, og med det styrke sin egen posisjon internt?