Jeg ble avhørt av FBI

Kabul, mandag 14. januar 2008: Muhammed Ramadan skyter seg vei inn på Serena hotell i den afghanske hovedstaden. Den første som blir truffet av kulene fra den unge mannens Kalashnikov etter at han har stormet inn i hotell-lobbyen, er Dagbladets journalist Carsten Thomassen. Carsten dør noen timer senere. Den neste som blir skutt er Zennia Aguilan, en filippinsk fysioterapeut ansatt i luksushotellets spa-avdeling. To kuler gjennom brystet. Den unge kvinnen dør. Muhammed Ramadan fortsetter inn i spa-avdelingens herregarderobe. Der står den 45 år gamle amerikanske hjelpearbeideren Thor David Hesla foran et speil. Hesla blir også skutt, og dør trolig momentant. Muhammed Ramadan blir pågrepet noen timer senere. Våren 2008 blir han siktet, tiltalt og dømt for seks drap. Han blir dømt til døden, men venter fortsatt på at en høyere rettsinstans skal opprettholde dødsstraffen.

Oslo, torsdag 30. april 2009: Jeg møter som avtalt på Politihuset i Oslo for en samtale med to amerikanske agenter fra det føderale amerikanske politiet, FBI. De er i byen for å foreta avhør av flere av oss som var tilstede under angrepet mot Serena. Norske kolleger av de to amerikanerne viser meg inn til et avhørsrom. Jeg håndhilser på de to – en kvinne og en mann -og får beskjed om at jeg kan sette meg. I taket henger to kameraer. Et par skjulte mikrofoner kan evt ta opp samtalen. Den ene veggen er dekket av et speil. På den andre siden av speilet sitter norske politifolk og følger med. Sannsynligvis for å garantere at min rettssikkerhet ikke trues. De ber meg fortelle alt jeg husker fra angrepet. Videre forteller jeg om mine møter med Muhammed Ramadan, om hva han har sagt til meg og mitt inntrykk av ham.

FBI etterforsker drapet på Thor David Hesla. I Norge har politiet henlagt saken om drapet på Carsten Thomassen. Alt tyder på at gjerningsmannen er funnet og straffet. Amerikanerne vil vite mer. De vil vite hvem som stod bak. Den kvinnelige agenten forteller meg at hun har vært i Kabul, og sett Serena. Det kommer tydelig frem i løpet av samtalen at FBI-agentene har god kjennskap til Afghanistan, Pakistan og Taliban. De kjenner navn på Talibanledere og på steder i Pakistan jeg har besøkt. Området helt i vest, der Muhammed Ramadan vokste opp og levde før han ble drapsmann.

FBI får kopi av dokumentaren vi laget i februar i fjor. De får også kopi av nyhetsinnlag med intervjuer med Muhammed Ramadan. Men jeg nekter dem tilgang til råstoff. De spør om de kan få se TV2s upubliserte bilder og eventuelt notater jeg har fra intervjuene med Muhammed Ramadan. Norske journalister og redaktører har lang tradisjon med ikke å gi fra seg råstoff til politiet. Vi ønsker ikke å bli oppfattet som politiets forlengede arm. Samtidig er det jo åpenbart at vi allerede har publisert det som er mest interessant. Det materialet får FBI tilgang til.

For de amerikanske agentene handler ikke dette bare om å ha en sak mot mannen som skjøt Hesla, Carsten og de andre på Serena. De ønsker også å skaffe til veie bevismateriale mot bakmennene. Mot Talibanlederne som organiserte og stod bak angrepet mot Serena hotell. Talibanlederne som opererer i de lovløse områdene helt vest i Pakistan. Før eller senere får kanskje amerikanske myndigheter kloa i disse. Da vil angrepet mot hotellet i Kabul være noe av det de kan tiltales for. Og med det delaktighet i drapet på en amerikansk statsborger.

(Mer om angrepet på Serena hotell kan du lese om i boka Skuddene på Serena hotell).