Raketter fra Gaza på nyttårsaften

(Askhelon, Israel. Nyttårsaften) Fra tid til annen går alarmen her i Askhelon og andre israelske byer som ligger i nærheten av Gazastripen. Det er ubehagelig, men du venner deg likevel til det. Fra alarmen går i Askhelon, har vi tretti sekunder på oss før rakettene slår ned. Det er ikke så ille – i Sederot har de bare femten sekunder på seg. Femten sekunder på å komme seg i dekning. Det er ikke lange tiden. Se for deg at du ligger i senga og våkner av en alarm. Du vet at om noen sekunder kan det være slutt.

Noen kilometer unna, på Gazastripen, er det ingen alarmer. Ingen sirener eller signaler som forteller at raketter eller bomber om noen sekunder vil slå ned, eksplodere og drepe. Og det som skytes fra israelske jagerfly, kamphelikoptere, artilleri, stridsvogner og kanonbåter, er langt mer dødelig enn de palestinske rakettene. Israel klager over at palestinerne dreper sivile. Tallene taler likevel klart. Fire sivile israelere er drept under de siste dagenes angrep. Over seksti sivile palestinere er drept. Hvem er det som dreper sivile?

Så langt har jeg bare vært i stand til å dekke denne krigen fra israelsk side. Den israelske hæren har fram til nå stengt internasjonal presse ute fra Gazastripen. De sier at de er engstelige for vår sikkerhet. Men det er ikke frykten for at menneskeliv skal gå tapt som er motivet. Det er frykten for internasjonale reaksjoner hvis utenlandske journalister blir drept som er den egentlige årsaken. Nå blir dette trolig endret. Presseorganisasjonen her i Israel nådde gjennom med sin klage i dag. Israelsk høyesterett erklærte myndighetenes utestengelse av internasjonal presse som ulovlig. Om det fører til at grensen faktisk åpner gjenstår å se. Det er viktig at vi får reise inn og dokumentere overgrepene og volden. TV 2 har to team i området, slik at vi kan dekke begge sider av konflikten. Men først må altså grensen åpnes slik at vi kommer inn til Gaza.

Flere har hevdet at Israel har rett til å forsvare seg mot rakettangrep. Det har selvfølgelig Israel moralsk rett til å gjøre. Men årsaken til denne krigen dreier seg ikke bare om rakettangrep fra Hamas. Det er viktig å vite at våpenhvilen som gikk ut noen dager før julaften var en ensidig våpenhvile erklært av Hamas. Israel nekter å forhandle med den palestinske gruppen. Det er altså ikke slik at Hamas brøt en våpenhvile. De ville ikke fornye den bestående med begrunnelse i at Israel ikke ville forhandle. I måneder har Israel gjennomført en blokade av Gaza. Nødvendige matforsyninger og medisinsk utstyr er holdt tilbake. Dette mener Hamas er en kraftig provokasjon. Derfor tyr den militante gruppen til våpen. Dette handler ikke bare om det mange kaller palestinsk terror, men også om over førti års israelsk okkupasjon og overgrep. Det er to parter som kjemper denne krigen – begge dreper uskyldige sivile.

Nyttårsaften formiddag var jeg i den israelske storbyen Beer Sheba fire mil vest for Gaza. En palestinsk rakett hadde slått ned gjennom taket på en skole. Et klasserom som skulle vært fullt av 13-åringer sto tomt. Tomt fordi lokale myndigheter tidlig samme morgen vedtok å stenge alle skoler og barnehager i frykt for palestinske angrep. Hadde skolen vært åpen ville mange israelske barn blitt drept eller skadet. Det ville ført til gjengjeldelsesangrep så voldsomme at verden ville glemt de siste dagers krigshandlinger. Også på Gazastripen risikerer 13-åringer å bli bombet til døde.

Jeg går det nye året i møte i den israelske byen Askhelon. Det er all grunn til å frykte at raketter fra Gazastripen vil være det som ønsker oss velkommen inn i 2009.

Godt Nyttår!