De liker visst ikke nordmenn i Sudan

Myndighetene i Sudan liker ikke nordmenn. Og det har de forsåvidt god grunn til, for nordmenn har det med å stikke nesa bort i andres ting. I en årrekke har norske hjelpeorganisasjoner og diplomater kritisert sudanske myndigheter for overgrep mot egen befolkning. Siden midten av 80-tallet har nordmenn sørget for å gjøre konflikten i Sør-Sudan kjent for en hel verden. Siden 2003 har nordmenn vært med på å sette konflikten i Darfur-regionen på kartet.

Renasisu
To norske panservogner av typen SISU (finsk fabrikat). Hvitmalte med FN-symbol er de klar for bruk i Afrika, men kommer kanskje aldri lenger enn vinterkalde Rena leir i Hedmark. (Foto: Fredrik)


Derfor ser det mørkt ut for de 259 norske soldatene som nå ligger i trening i øvingsfeltet til Rena leir i Hedmark. Det er over én måned siden de reiste hjemmefra for å klargjøre seg for et halvt år langt oppdrag i Darfur. Meningen var at soldatene, som sammen med svenske og danske kolleger utgjør en 400-mann stor ingeniørbataljon, skulle være på plass i Afrika neste måned. Ennå venter de på reiseordre. Regjeringen i Khartoum sier at de ikke vil tillate den 26.000-mann store UNAMID-styrken å komme på plass, så lenge den norsk-ledede nordiske bataljonen er en del av styrken. UNAMID er en styrke bestående av soldater fra FN og den afrikanske union (AU). Styrkens hovedoppdrag er å beskytte sivilbefolkningen.

En av de som nok virker som en rød klut på Khartoum, er nåværende NUPI-direktør, tidligere sjef for koordineringen av FNs nødhjelpprogram, Jan Egeland. Som FN-topp raste han mot folkemordet i Darfur. Raseriet har han fortsatt i seg.
-Det er avskyelig at de nå forsøker å stanse styrken, sier Egeland.
-Soldatene kunne skape en sikkerhet som idag ikke eksisterer i Darfur. Nå sender vi ulltepper og nødrasjoner til et område hvor vi burde sørget for beskyttelse og fredsinnsats.

For det er ikke nødhjelp befolkningen i Darfur først og fremst trenger. Det de trenger aller mest er beskyttelse mot overgrep fra militante grupper som opererer med myndighetenes beskyttelse. Gruppenes mål er å jage den afrikanske sivilbefolkningen på flukt. (De regjeringsstøttede gruppene består i hovedsak av arabere). De angriper landsbyer, voldtar og dreper. To millioner mennesker er tvunget vekk fra hjemmene sine. De fleste har søkt tilflukt i flyktningeleire, men heller ikke der er de helt trygge.
-Det som skjer er at når kvinnene går ut fra leirene, så blir de voldtatt, forteller Egeland.
-Når de unge mennene får ut fra leirene blir de baket opp og noen ganger drept. Millioner av mennesker har levd i frykt. For morgendagens angrep fra disse gale militsgruppene som spesialiserer seg på drap på kvinner og barn.

Soldatene på Rena kunne sammen med resten av UNAMID-styrken gjøre en forskjell for Sudans sivilbefolkning. Den nordiske bataljonens hovedoppgave skulle være å bygge forlegninger og leire for de internasjonale infanteristyrkene. En viktig støttefunksjon, spesielt i misjonens startfase.
-De ønsker å dra, men de vet at det ligger en usikkerhet rundt dette, sier bataljonsjef oberstløytnant Torger Gillebo, om soldatene.
Han mener at de alle er godt motiverte for oppdraget, og ønsker å komme seg avgårde snart. Men nå ser det altså ut til at soldatene i stedet kan bli permitert og sendt hjem om noen uker.
-I utgangspunktet har vi en utdanningskontrakt med folk som tar oss ut januar, slik at en beslutning må tas i løpet av den perioden, og det er folk klar over, sier Gillebo.
Meningen var at soldatene skulle stå i Sudan fra januar til juli, før de ble erstattet av nye styrker. Fremdeles er ikke noe av utstyret sendt avgårde. De tyngste maskinene til ingeniørbataljonen vil det ta et par måneder å få på plass.

-Hele denne prossessen er frustrerende. Vi har forsåvidt en avreisedato.
Det sier statssekretær Espen Barth Eide i Forsvardepartementet. Soldatene skulle reist 7. januar.
-Problemet er at vi har en konflikt med Sudan som gjør at vi ikke vet om det blir noe av, fortsetter han, og forklarer videre hvordan Khartoum gjentatte ganger har forsøkt å hindre et internasjonalt nærvær i Darfur.
-Først ville ikke Sudan ha et internasjonalt nærvær i det hele tatt. Så aksepterte de den afrikanske union, og ikke FN. Så sa de ja til FN uten soldater fra Norden. Vi har ikke så veldig mye tid igjen hvis vi skal få denne styrken på plass.

Det som nå kan skje er at FN i løpet av denne uka klarer å presse myndighetene i Sudan til å godta UNAMID-styrken slik den nå er satt sammen. Alternativt kan FN bøye av og akseptere Kartums krav om å vrake det nordiske bidraget. Uansett tvinges norske myndigheter veldig snart til å ta en avgjørelse med tanke på hvorvidt soldatene skal dimmiteres. Mange av disse er hentet inn fra sivile jobber. Det som er helt sikkert er at styrken uansett ikke kan være på plass i januar. Ingeniørbataljonen vil tidligst være fullt operativ fra månedskiftet mars/april. Da er det kort tid til kontingenten avsluttes i juli.

For soldatene kan det hende at drømmen om å reise til Afrika for å bidra til en bedre verden forblir nettopp det – en drøm. De liker visst ikke nordmenn i Sudan.

20.des.2007 @ 10:23av Kjell

Vet de hva en nordmann er? (Nei, ikke fordi de er ignorante, men fordi vi er et ubetydelig land)

10.apr.2008 @ 20:42av R.J

De vet meget godt hvem de nekter inngang og hvorfor. Og denne konflikten MÅ ikke glemmes. Darfur har store behov for den hjelpen de kan få.
Et annet poeng er den ventingen mange soldater har for å få reise ut. Enten fordi de som sitter i regjering bruker lang tid på å bestemme seg, eller slik som her, at de blir avvist. Det brukes mye ressurser på øvelser og forberedelser. Det skulle vært sikrerer en “kanskje”.