Nord-Korea – trussel eller ikke?

9a46c2370b1cd8ead29de8f81a94870b[1]
Bruce Cumings: North Korea. Another Country.
New York City, The New Press, 2004 Engelsk, 241 sider.

Dette er ondskapens akse nærmest glemte tredjeland. Under sin State of the Union tale i januar 2002, ramset George Bush opp USAs tre hovedfiender – Irak, Iran og Nord-Korea. Siden har USA mistet flere tusen soldater i Irak og deltatt i en stadig tøffere retorisk kamp med Irans ledere. Nord-Korea ser så langt ut til å bli beviset, ikke bare på at dialog nytter, men at det kanskje nytter best.

Dette er ikke en bok som forsvarer det nordkoreanske regimets mishandling av egne borgere. Det er en bok som tar utgangspunkt i at om tidligere diktator Kim Il Sung og hans diktatorsønn og nåværende leder Kim Jong Il opp gjennom årene har vist aldri så mange tyranniske og paranoide trekk, så har faktisk konflikten med USA og Sør-Korea flere sider.

Nord-Korea har truet naboen i sør. Men de nordkoreanske lederne har også blitt til de grader truet av både naboen og naboens viktigste allierte, USA. Her kjempet koreanerne mot hverandre (Korea-krigen 1950-53), backet opp av den kalde krigens erkefiender på hver side (USA støttet Sør-K, Sovjet og Kina støttet Nord-K). Amerikanerne offentliggjorde planer om å bombe grensesonen med kjernefysiske våpen, slik at sonen ville være ubeboelig i 100 år framover (President Eisenhower). USA hadde vist at de var istand til å bruke kjernefysiske våpen (Japan, 1945), de utplasserte kjernefysiske våpen rettet mot Nord-Korea, og de truet med å bruke dem. Slik gjør man kanskje en farlig fiende enda farligere. Ikke minst bidro dette til at regimet selv ville skaffe seg kjernefysiske våpen, iallefall for å kunne skremme fienden fra å angripe.

Cumings er forundret over at de siste amerikanske administrasjonene har brukt mer tid på å bekymre seg over hva Nord-Korea måtte utgjøre av trussel overfor USA og amerikanske interesser enn for eksempel Saudi-Arabia. Dette er konflikten mellom USA og Nord-Korea sett fra en litt annen vinkel enn vanlig. Boka er ført i pennen av en amerikansk historiker.

05.des.2007 @ 18:36av Antisosialist

Ikke helt uventet fremhever du en bok som legger opp til at det bare er USA som begår feil her i verden.

10.des.2007 @ 02:38av Per Berge

Egentlig burde Saudi Arabia, Syria og Pakistan følge Iran på denne lista mens Irak kan fjernes. Ellers er det flere ondskapens alter i både den Arabiske, Asiatiske og ikke minst Afrikanske verden så denne liste burde vært mye lengre etter mitt skjønn.
De to førstnevnte pluss Iran er uansett de vi burde fjerna en gang for alle.
Pakistan er mere komplisert da jeg annser Musharaf for en som vet hva han har å slite med i motsetning til hva liberale vesten innbiller seg. derfor er jeg forholdsvis trygg så lenge han er ved makten og Europa og USAs venstreside raljerer med kritikken sin
😀