Døgnet Israel står stille

(Jerusalem/Tel Aviv) Tenk deg at alle skrur av telefonene sine i ett døgn. Det er likevel ingen som ringer. Tenk deg at det ikke kjører noen biler eller motorsykler på veiene, med unntak av en og annen ambulanse. Tenk deg at ingen rundt deg gjør noe i ett døgn. Ikke kjører, ikke spiser og ikke hører på musikk. Alle sendinger på radio og fjernsyn stanser opp.

Dette skjer hvert år i Israel. Det er så stille. Alle butikker er stengt. De som bor ved sjøen rusler kanskje ned til stranda med en bok. Over hele landet går folk i gatene. Motorveiene blir plutselig et eldorado for barn med sykler og skateboard. Det er annerledes – og kan være ganske deilig.

Idet jeg publiserer dette, er den jødiske høytiden Yom Kippur over. I år startet den ved solnedgang 21. september, og varte til solnedgang 22. september. I løpet av de neste par-tre timene fylles israelske restauranter opp av sultne mennesker. Yom Kippur er jødenes forsoningsdag. Det er tid for bønn og faste. Regelen er at alle skal faste dette døgnet. Som hos muslimene gjelder ikke fasten for barn, syke og gravide. Kun nødvendig drikke er tillatt. Fordi jødiske religiøse høytider følger en annen kalender enn vår, faller Yom Kippur ikke alltid på samme dato. Men hvert år en gang i tidsrommet mellom 15. september og 14. oktober.

Yom Kippur/Tel Aviv 2007

Tel Avivs gater er fulle av sultne, spaserende mennesker idet sola går ned. Det er egentlig ikke lov å ta bilder heller, men jeg bevilget meg et unntak for bloggens skyld. Slikt er lettere å komme unna med i Tel Aviv enn i Jerusalem. (Foto: Fredrik)

Yom Kippur-krigen

Under Yom Kippur i 1973, ble Israel angrepet av nabolandene Syria og Egypt (6.oktober). Det var en utfordring å mobilisere store militære styrker på et tidspunkt da radioer var slått av og folk ikke tok telefonen. Men Israel viste igjen militær overlegenhet og var iferd med å vinne da en våpenhvile kom istand 24. oktober. Denne krigen er i ettertid kjent som Yom Kippur-krigen i Israel. Araberne kaller den 1973-krigen.

Alt henger sammen med alt – Oljekrisen

Jeg var bare 6 og et halvt år under Yom Kippur-krigen. Men konsekvensene av krigen rammet også lille meg i Oslo, og gjorde uutslettelig inntrykk. Som straffereaksjon mot vestlige land som støttet Israel under Yom Kippur-krigen, innførte OPEC (for det meste araberstater) oljeboikott og skrudde opp prisene. I Norge ble bensinprisen tredoblet høsten 1973. Åpningstidene for bensinstasjoner ble kraftig regulert, og det ble innført forbud mot kjøring i helgene fra 4. desember, og fram til oljekrisen ble avblåst i februar. En (eller flere?) av disse helgene med kjøreforbud, fikk jeg spent på meg ski, og gikk søndagsturen midt i en av Oslos gater. Opplevelsen er spikret til hukommelsen. Paradoksalt nok var det altså den arabisk-påførte oljekrisen som ga oss opplevelsen av å gå rundt i bilfrie gater, slik jødene gjør på Yom Kippur. (Minner om at ingen hadde skrudd på mobiltelefonene i 1973).

Det var forøvrig en av disse helgene Kong Olav (også han var visst glad i å gå på ski) tok Holmenkollbanen. VG-fotografen Jan Greve tok bilde av Kongen. Bildet virkelig understreket begrepet Folkekonge, og bidro til Kong Olavs popularitet (selv om ingen kan huske at kongen tok trikken verken før eller seinere).

Stille i gatene

Under Yom Kippur i 2000, var jeg på jobb i Jerusalem for å dekke utbruddet av det andre palestinske opprøret (den andre Intifadaen). Da jeg var ferdig med dagens direkteinnslag i TV2-nyhetene, hadde jeg i likhet med en rekke kolleger en utfordring. Vi bodde i den okkuperte delen av Jerusalem (Øst-Jerusalem), men hadde levert våre rapporter fra de israelske fjernsynsstudioene i israelske Vest-Jerusalem. (På grunn av krigen mellom Israel og palestinerne var det gitt tillatelse for kringkasting av nyhetssendinger). Politiet hadde sperret av alle gatene i byen. Kolleger som trosset forbudet mot bilkjøring og snirklet seg forbi sperringene opplevde å få biler steinet av illsinte jøder. Så vi ble tvunget til å gå. Etter en svært lang arbeidsdag (den gang hadde TV2 nyhetssendinger fra 0630-2400) spaserte jeg sammen med ti-femten journalister fra en rekke forskjellige land gjennom Jerusalems gater. Ved flere anledninger kom vi under verbale angrep av folk som forstod at vi jobbet.

En del av mine palestinske venner blir provosert av måten Yom Kippur også rammer deler av de israelsk-okkuperte palestinske områdene, og da spesielt Øst-Jerusalem. Det er store begrensninger på hvor det er lov å kjøre, også for palestinerne. Mange kommer seg ikke på jobb eller skole på grunn av sperringene.
-Vi nekter ikke jødene å spise i fastemåneden Ramadan, sa én til meg i går kveld.

I år falt Yom Kippur sammen med Ramadan. Det gir ekstra utfordringer for en sulten journalist fra Norge, fordi de fleste hotellene overholder fasten. Før Yom Kippur var over satte jeg meg i bilen og kjørte fra Øst-Jerusalem gjennom palestinske Vestbredden. Jeg ankom Tel Aviv idet sola var på vei ned i havet – stor og rød. Nå er jeg sulten. Jødenes Yom Kippur er over og muslimene er iferd med å bryte fasten. Jeg skal ut og spise.

01.okt.2007 @ 08:55av Magne Hestness

Var selv på Vestbredden under Yom Kippur i år. Noen steder arbeidet soldatene andre ikke. Siden man er klar over hvilken dato denne høytiden faller på synes jeg det er på sin plass å i det minste informere om hva folk kan vente seg ved de ulike kontrollpostene og portene, men det skjer altså ikke…