Jeg ble kidnappet av en væpnet gruppe

(Jerusalem) Tidligere denne uken ble jeg kidnappet av en væpnet gruppe. Jeg fikk forholdsvis røff behandling – det var en dramatisk affære. Etter et par timer klarte jeg å rømme.

Dette hendte meg tirsdag 18. september:

Sammen med noen kolleger var jeg på vei for å intervjue en militant opprørsleder. En oberst som leder en geriljagruppe, som har til mål å styrte regjeringen. På vei til obersten ble vi stanset av en gruppe væpnede, maskerte menn. De blokkerte veien både foran og bak vårt kjøretøy. Med halvautomatiske rifler og maskinpistoler slo de raskt til mot meg og resten av teamet på fire. Jeg ble revet ut av bilen og brutalt slengt i bakken. Noen tredde en hette over hodet mitt og gjennomsøkte alle lommer. Jeg ble slengt inn bak i en bil som kjørte avgårde. Forsøk på å kommunisere med resten av teamet ble slått hardt ned på. Noen skrek rett inn i øret mitt at jeg skulle holde kjeft, og hodet ble dyttet hardt ned.
-Hva vil dere? Vi er journalister, sa jeg.
-Hold kjeft, var svaret.

Etter noen minutter stanset bilen, og jeg ble tatt ut, fremdeles med hette over hodet. Jeg ble ført opp en trapp og inn i et hus. Der ble jeg kommandert ned på gulvet. Det var kaldt. En times tid lå jeg og frøs. En av mine kvinnelige kolleger ble tatt ut av de mannlige kidnapperne. De sa at de likte henne. Jeg forsøkte gjentatte ganger å kommunisere med kidnapperne ved å si at jeg var tørst eller måtte på do. Stort sett ble dette møtt med at noen dunket til meg eller ved at jeg fikk et rifleløp presset hardt inn i ryggen. For at jeg ikke skulle fryse, ble jeg kommandert opp i en stilling stående med hendene mot veggen. Så ubehagelig og slitsomt var det at kulden ikke lenger var et problem. Stadig nye gisler ble ført inn i rommet.

Sammen med flere ble jeg så ført ut av bygningen, usikker på hva som ventet meg. Ute ble jeg kommandert ned på magen. Det hørtes ut som om det kun var én vakt som passet på oss. Da jeg hørte at han var opptatt med å gi vann til en kollega like ved, tok jeg sjansen og dro hetta forsiktig opp. Minst åtte kolleger lå på bakken rundt meg. Jeg så kun den ene vakten, og han satt med ryggen til. Forsiktig reiste jeg meg opp og løp. Jeg kom meg vekk. Vakten måtte velge om han skulle forfølge meg, eller om han skulle bli hos de andre. Vaktens valg reddet meg.

Kidnapping

Her blir to av mine kolleger bortført. Hva kidnapperne ville oss, fikk vi aldri vite.
(Foto: Jannicke Boga)

Viktig erfaring

Du lurer kanskje på hvorfor ikke denne episoden nådde avisenes førstesider og Nyhetenes sendinger. Årsaken er at dette var en øvelse. I samarbeid med Forsvaret og et britisk sikkerhetsfirma avvikler TV2 fra tid til annen slike øvelser. Dagen før ble vi kurset i livreddende førstehjelp hos det norske firmaet Nutec.

Kidnappingen fant sted i skogen ved Ulven leir i Hordaland. Tidligere på dagen kjørte vi inn i et minefelt og ble utsatt for et simulert granatangrep (smellene og lyden var virkelig nok).

Dette er dessverre viktig og nødvendig trening. Vi må lære hvordan vi skal forholde oss til forskjellige scenarier i krigs- og krisesituasjoner. Hvordan vi skal komme oss ut av minefelt, hvordan vi skal søke dekning for granater og håndvåpen, og hvordan vi skal forholde oss i en kidnappingssituasjon. Ja, det har faktisk en hensikt å trene på å bli kidnappet. Selv om en øvelse ikke fremkaller frykten som en reell hendelse ville gjort. En slik øvelse får oss til å sette igang en del tankeprosesser som kan være nyttige å ha vært gjennom hvis en virkelig situasjon skulle oppstå.

TV 2 sørger for at alle medarbeidere som skal jobbe i krevende områder gjennomgår et lengre kurs. Dette foregår stort sett i regi av det britiske selskapet AKE. Instruktørene er for det meste tidligere elitesoldater fra SAS (Special Air Service). Det samme selskapet bidrar med sikkerhetstjenester når jeg er på jobb i Irak.

Med jevnlige mellomrom gjenoppfrisker vi kunnskapene med slike øvelser som jeg har skissert her. Mye av det jeg har lært, har jeg fått bruk for. Jeg håper at jeg aldri får bruk for kunnskapene om hvordan det er å få en hette tredd over hodet og så bli ført vekk av en væpnet gruppe.

Det blir stadig farligere å jobbe som journalist. Så langt i år er 137 av mine kolleger drept på oppdrag rundt om i verden.

21.sep.2007 @ 12:20av Hans Kr.

Det skriver at mye av det du har lært på slike kurs har du fått bruk for.
Kan du, uten å komprimitere deg, fortelle noe om det ved anledning?