Du finner oss i App store og Google play
På en ettermiddag der været over Nord-London vekslet uanfektet mellom strålende sol og truende torden, måtte André Villas-Boas nøye seg med et poeng i hjemmedebuten. Den hese unge portugiseren har store ambisjoner for sin nye klubb, men i første rekke er han nødt til å vinne noen fotballkamper.
Nil santis nisi optimum – Bare det beste er godt nok. Evertons motto gliser ned på den vannede Goodison-matta, og ordene må ha lyst mot Sir Alex Ferguson som en konstant påminnelse på at i år har ikke United råd til å gjøre mange feil. De bråkete naboene har blitt øredøvende, og Premier Leagues mest robuste stayer, mannen som alltid ler sist, har fått en siste motstander som han kanskje ikke kan beseire.
Les videre
Manchester Citys oljepenger kan kjøpe mye, men City-spøkelset ble lenge hengende igjen over de nyrke i lyseblått. Agüero sitt frelserspark før ferien endret alt, og i går så vi første eksempel på at frykten er borte.
Les videre
Det fantes en tid da Engelsk fotball var for mannemenn. En tid da gressmattene på Molineux og Elland Road ble befolket hovedsakelig av menneskelige bautasteiner, tøffinger som drakk ti pints på puben kvelden før kamp, berserker som tofotstaklet først og dempet ballen senere. Men etter to tiår med stadig større TV-avtaler, stadig rikere investorer og stadig mer globalisering, svinger pendelen for alvor i den andre retningen. Nå løper dvergene løpsk i Premier League.
En av de lykkelige bivirkningene ved årets sommerolympiade i London er at de storstilte investeringene i fasiliteter og infrastruktur vil føre til utvikling, vekst og nyvinning i de litt rufsete østre deler av byen. På fotball-siden må man imidlertid ta turen vestover fra OL-området for å finne nyvinningen. Forbi The City, forbi Soho, gjennom Belgravia og ned i Chelsea. For laget som har sett mer eller mindre likt ut siden Jose Mourinhos dager er i ferd med å skifte form for alvor.
Liverpools høyst snirklete managerjakt er ved veis ende, og Brendan Rodgers er mannen som får den ærefulle oppgaven å gjenreise den grovt underpresterende storheten fra Anfield. Ansettelsesprosessen var velsignet med omtrent like mye finesse og subtilitet som en SMS-runde fra John Arne Riise, men i likhet med den amorøse venstrebacken virket Liverpool-eierne å ha en nokså klar ide om hva de lette etter – og de har også endt opp med en ung og lovende kandidat som virker å oppfylle de fleste kriteriene.
Når Ole Gunnar Solskjær nå tok turen til Birmingham for å snakke med Villa-ledelsen er det flere ting han må vurdere. For uansett hvordan du ser på det vil det første klubbvalget i England være kanskje den viktigste avgjørelsen i Solskjærs trenerkarriere.
I 1979 ble Brian Clough spurt om hvilken turnering som var viktigst for han: Cup, europacup, eller ligaen. Clough var soleklar i sin sak, det var ligaen. Hvorfor? «Because that is the one where you have to have every single aspect of football management about you to win it. You’ve gotta have endurance, you’ve gotta have talent, you’ve gotta be a little bit daft. You’ve gotta have strenght, psychology, you name it.» Gratulerer med dagen, Roberto Mancini, for nå må vel endelig dine tallrike tvilere holde kjeft en liten stund.
