Fotballhelgen – uke 16

Etter er par ukers karantene for usportslig oppførsel er Fotballhelgen tilbake, og det er mye å se frem til denne uken…

 

Fredag

Undertegnede er en stor, stor forkjemper for fotball på fredagskvelden. Ingenting er som å starte helgen med en kveldskamp fra en dertil egnet europeisk liga – sammen med mat og drikke fra den aktuelle nasjonen. Bundesliga + weißbier og bratwurst, Serie A + pasta og chianti, La Liga + tapas og rioja, osv. Sikker vinner. Men få kulinariske krumspring kan dessverre få denne fredagen til å se spesielt fristende ut: Gladbach – Augsburg, Mallorca – Rayo Vallecano og Montpellier – Lyon er kveldens europeiske hovedretter.

 

Montpellier – Lyon burde vært et spennende oppgjør, men med utilgivelige en seier på de siste seks har Lyon hektet seg helt av i den franske gullkampen. Med det i bakhodet er det kanskje like greit å gå for CB og makrell denne fredagskvelden, når Start tar imot Vålerenga. En seier på de første fire er en mildt sagt skuffende start for prosjekt Rekdal, mens Starts sesongåpning har jo vært riktig lovende.

 

Lørdag

Med ti poeng opp til trygg plass er det ettertrykkelig over for QPR og Reading – uansett hva Harry Redknapp og Nigel Adkins måtte prøve å påstå. Men selv om nedrykk venter har de to en viktig rolle å spille i de gjenstående kampene, spesielt denne helgen. Reading møter Norwich på Carrow Road og QPR tar imot Stoke, to kamper som kan bli helt avgjørende i nedrykksstriden. Spørsmålet er så: Hva kan vi forvente oss av de nederlagsdømte? I andre kulturer ville det vært forventet at de som ikke har noe å kjempe for, vel, ikke kjemper. Erik Huseklepp har fortalt at i hans tid i Bari ble det en gang bråk i spillertunnelen etter en kamp fordi motstanderne deres, Parma, følte Bari hadde prøvd for hardt. Bari var tross alt allerede klare for nedrykk – hva skulle de med poengene? I England er selvsagt holdningen en annen. Her skal man av prinsipp kjempe til det ikke lenger kjempes kan, for ære og stolthet. Ære og stolthet har dog ikke akkurat vært nøkkelord for QPR denne sesongen, så gudene vet hva som vil skje på Loftus Road på lørdag.

 

Lørdag kveld fortjener La Liga oppmerksomhet. Å måtte spille mot Barcelona kan være stressende og demotiverende for alle og enhver. Faktisk er Barcelona og Real Madrids overlegenhet i Spania så ekstrem at det hviskes om at lag ikke lenger prøver spesielt hardt mot de to gigantene. Det du trenger før et møte med Barcelona er en opptur, et resultat som gir litt godfølelse og som gir spillerne tro på at det umulige kan være mulig. Det du ikke trenger er å tape 4-0 hjemme mot Deportivo, som tidligere kun har vunnet en bortekamp hele sesongen. Men det var det Levante gjorde forrige helg – og nå venter Barcelona på Camp Nou. Dette kan bli tosifret.

 

Etter overhøvlingen i Catalonia møtes Valencia og Malaga – et oppgjør mellom to lag som er brukbare metaforer på spansk fotball om dagen: Mye å like på banen, fullstendig syre utenfor banen. Malaga-president sjeik Abdullah Bin Nassr Al-Thani er mer opptatt av å spre lavpannede konspirasjonsteorier på Twitter enn han er av å betale Malagas regninger, og klubben har følgelig blitt utestengt fra neste sesongs Champions League. Valencia på sin side virker ikke å ha noen president om dagen. Tidligere president Manuel Llorente ga seg for noen uker siden og ble erstattet av Federico Varona – men etter bare 13 dager trakk Varona seg. Hvem som egentlig styrer sjappa akkurat nå vites ikke. På banen derimot er det snakk om to svært severdige lag med kvalitetsspillere i alle lagdeler. Genier på banen og idioter i administrasjonen – hva kan være mer typisk for spansk fotball?

 

Søndag

Søndag er en herlig dag, en dag der det vil være ren dumskap å gjøre noe annet enn å sette seg ned foran en TV og se fotball fra formiddag til ettermiddag. Seriøst. Først ut, klokken 14:30, Tottenham – Manchester City. Hjemmelaget har fått en sårt etterlengtet pustepause etter at et knalltøft kampprogram så ut til å ha tatt gnisten fra de aldeles. Gareth Bale ser også ut til å bli klar til kamp igjen. Manchester City på sin side leverte imponerende prestasjoner både mot Manchester United og mot Chelsea, og selv om matchen mot Wigan i midtuken var litt sløv virker det som om Mancini har fått litt skikk på ting igjen. Absolutt alt ligger til rette for en kjempekamp på White Hart Lane.

 

Etter det, klokken 17:00, får vi Rafas smått surrealistiske Anfield-besøk med Chelsea. Rafas forhold til Chelsea minner nå mest om et ekteskap som har havarert, der begge parter aksepterer at det hele var en dårlig ide i utgangspunktet og nå ser frem til å gå hver sin vei. Men selv etter Chelsea-standarder ville det vært merkelig og absurd å sparke Rafa nå, så de to er fint nødt til å leve med hverandre til sesongen er omme. På søndag vil Rafa i det minste få en god mottakelse av publikum, og det er etter alt å dømme den eneste kampen han vil oppleve dette som Chelsea-trener.

 

Etter Liverpool – Chelsea kan man ta en liten pause, se til familien, gå tur med hunden, vanne planten, gjøre det man gjør når man ikke ser fotball. Men klokken 20:45 er det tid for Serie A og Juventus – Milan. Juventus kommer til å vinne Serie A komfortabelt, uansett resultat her, men kampen er likevel ekstremt interessant. Milan har ikke tapt i Serie A i 2013, faktisk har de kun et tap på de siste 19 kampene i serien. Den katastrofale sesongstarten betydde at Milans scudetto-sjanser denne sesongen ble tidlig forspilt, men formen og prestasjonene etter nyttår viser tydelig at Berlusconis lekelag bør bli Juvents sin fremste utfordrer neste sesong. Ingenting ville passe Balotelli og co. bedre enn å fyre av et tidlig skremmeskudd på søndag kveld.

 

God helg.