Slitne Spurs?

André Villas-Boas insisterer på at å spille kamper i Europaligaen torsdag kveld ikke påvirker Tottenhams form i serien, men likevel har fire av klubbens åtte tap i serien denne sesongen kommet etter en torsdagskamp. Tar han feil?

 

«Jeg tror det kan være en misforståelse at å ha færre kamper er lettere. Det vil gi oss voldsom mental stimulus dersom vi klarer å komme til semifinalen av Europaligaen. Jo mer du trener iløpet av uken jo mer er tendensen til å overbelsaste spillerne med trening. Det kan ofte være en feil og føre til at de blir enda slitnere».

 

Resonementet er ekstremt typisk for Villas-Boas. Den unge portugiseren har en holistisk tilnærming til trenervirket: Alt henger sammen. På treningsfeltet skiller han ikke mellom taktiske, tekniske, fysiske og mentale øvelser, han prøver heller å kjøre øvelser som omfatter alle disse elementene. Fremfor å gjøre rene fysiske øvelser legger han opp til tekniske og taktiske øvelser som er krevende fysisk, osv. Fremfor å gjøre konkrete ting for å bedre moralen i gruppen legger han alt opp på en måte som fremmer motivasjon og positivitet. Alt henger sammen med alt, som landsmoderen sa.

 

Selv når laget har et spesifikt problem leter Villas-Boas etter en helhetlig løsning: Tidligere i sesongen slapp Tottenham inn mange mål sent i kamper, og slet spesielt med å klarere høye baller inn i boksen. Fremfor å trene laget hardere fysisk eller terpe på akkurat disse kampsituasjonene fant Villas-Boas en annen løsning: Han økte gradvis kompleksiteten i øvelsene mot slutten av øktene, slik at spillerne ble bedre på å holde konsentrasjonen oppe helt til de er ferdige for dagen. Resultatet var at Tottenham begynte å slippe inn færre sene mål.

 

Det er den samme helhetlige tankegangen som ligger bak Villas-Boas sitt syn på Europaligaen. Han mener en kamp og en treningsøkt er ikke nødvendigvis to totalt forskjellige ting, det er bare to litt forskjellige arbeidsdager. I høst insisterte Villas-Boas på at alle kampene de måtte spille i gruppespillet av Europaligaen var en fordel, fordi det var mange nye spillere i spillergruppen og de hadde godt av å spille mest mulig fotball sammen. Nå, når Tottenham etterhvert har kommet langt i konkurransen, sier han det er en fordel fordi suksessen gir «mental stimulus».

 

Det er en fin teori, og det er ingen tvil om at Villas-Boas er en ekstremt intelligent mann og at hans fotballfaglige tanker bør tas på alvor – spesielt når de står steilt mot rådende konvensjoner. Men akkurat her er det mulig at han blir nødt til å revurdere.

 

En av undertegnedes mest slitte kjepphester er Raymond Verheijens studie som viser at lag som kun har hatt to hviledager har 40% mindre sjanse til å vinne enn normalt. Oppsummering av studien finnes her, og er svært interessant lesning. Rent bortsett fra de reduserte seiersjansene er det to tall som er verdt å legge merke til:

 

– Etter bare to hviledager: 70% færre mål scoret etter 60 minutters spill.

– Etter bare to hviledager: 75% flere mål imot etter 60 minutters spill.

 

Fotball er en idrett der man alltid skal være ekstremt forsiktig med å bruke tall og statistikker som argumenter for noe som helst, men akkurat disse er to veldig vanskelige å ignorere. Fire av Tottenhams åtte tap i serien denne sesongen har kommet helgen etter en torsdagskamp: Manchester City borte, Everton borte, Liverpool borte og nå Fulham hjemme. En kan argumentere for at tre av disse var tøffe kamper, det er ingen skam i å tape på Etihad, Goodison og Anfield. Men en ting er likevel påfallende: City scoret sitt seiersmål mot Spurs i det 88. minutt, Everton i det 91. minutt og Liverpool i det 82. minutt.

 

Da Villas-Boas ledet Porto var det å hvile spillere et hett tema. Porto vant sine tre første kamper i gruppespillet av Europaligaen, og var så godt som videre da Besiktas skulle komme på besøk i kamp nummer fire. Søndagen etter torsdagskampen skulle Porto møte sine erkerivaler og fremste utfordrer i serien, Benfica. I forkant av Besiktas-kampen fikk Villas-Boas spørsmål om han ville spare spillere: «Uaktuelt. Av en enkel årsak: Jeg sparer aldri spillere». Senere i sesongen ledet Porto serien med så klar margin at det begynte å bli aktuelt å hvilke spillere i ligakamper, men Villas-Boas stod på sitt. «Vi trenger ikke hvile spillere. Spillerne vet alt for godt at ideen om at serien er avgjort kan være farlig». Villas-Boas følte det ville sende et farlig signal til troppen om han tok ut et annet lag enn hans antatt sterkeste. Fremfor å bare vurdere det fysiske tenkte han helhetlig, og mente det mentale aspektet var viktigere.

 

Som et totalt motstykke til Villas-Boas sin tid i Porto har vi Harry Redknapps Europaliga-eventyr med Tottenham, der han skamløst stilte med rene reservelag. «Torsdag og søndag, hver uke, det er et mareritt. Du er sjanseløs i Premier League når det er sånn, det dreper deg», sa Redknapp. Strategien virket: Tottenham fremheves faktisk i Verheijens studie som det eneste britiske laget i 2011-2012-sesongen som ikke tapte et betydelig antall poeng etter å ha spilt i Europaligaen. Harry er kanskje britisk mester i bortforklaring og ansvarsfraskrivelse, men akkurat her er det mye som tyder på at han kan ha hatt et poeng. Villas-Boas sitt Porto led ikke nevneverdig etter å ha spilt i Europaligaen, men så vant de også serien etter vanvittige 27 seiere, 3 uavgjort og ingen tap. To av de tre uavgjorte kom etter torsdagskamp i Europa.

 

Men Villas-Boas har allerede oppdaget at noen ting som virket i Porto ikke virker i England. En av de taktiske trekkene han gjorde stor suksess med i Portugal var å bruke Freddy Guarin som midtbaneanker i en 4-3-3-formasjon, men samtidig gi den hardskytende columbianeren frihet til å ta mange løp fremover i banen fra sin dype startposisjon. Da han prøvde det samme med Raul Meireles i Chelsea fikk laget gang på gang problemer med at motstandere utnyttet rommene Meireles etterlot seg. «Vi bestemte oss for at det ikke virker her i England. Du må ha mer balanse i Premier League fordi lag her er mer direkte i overgangene sine, og det gjør det viktigere at ankeret blir i posisjonen sin».

 

Det er lett å glemme at Villas-Boas bare har vært hovedtrener i rundt tre sesonger til sammen. Det er utelukkende et styrketegn at han er intelligent nok til å lære av sine feil. Når Porto møtte lag som Paços de Ferreira og Vitoria Setubal etter å ha spilt torsdagskamp var det ikke et problem å bruke de samme spillerne, for de var et av europas beste lag den sesongen og kunne slå slike lag selv om de var litt slitne. Men Tottenham er ikke Porto og Premier League er ikke Liga Zon Sagres.

 

«Vi kom aldri skikkelig i gang. Det var nesten som om alle var litt nede, og det var ikke nok energi eller bevegelse. Det var noe som manglet i spillet vårt», sa Gylfi Sigurdsson etter Fulham-kampen. Villas-Boas selv har allerede moderert seg litt: Tidligere i sesongen sa han at det var tull at spillerne ikke hadde tid til å komme til hektene igjen etter en torsdagskamp, men etter Fulham-tapet innrømmet han at Europaligaen kan være et problem: «Fysisk kan det være en ulempe, men mentalt kan det være en fordel. Vi vil ha svaret når sesongen er over».

 

I neste runde av Europaligaen møter Tottenham overkommelig motstand i form av sveitsiske Basel. Etter de to Basel-kampene møter de henholdvis Everton og Chelsea i serien, to tøffe, potensielt avgjørende oppgjør i kampen om fjerdeplassen. Kanskje det er på tide at Villas-Boas drar en Redknapp?