Et stort problem og et nytt jungelord

John Terry har et problem, og det er større enn mange kanskje er klar over.


Det er kanskje mest av alt en indikasjon på hvor gal fotballverdenen har blitt, at en liten ord-vesksling som fant sted for nesten et år siden fortsatt kan kapre sportens globale dagsorden. Kanskje er det også et eksempel på hvorfor det er forståelig at dagens toppfotballspillere er stadig mer media-paranoide: De ombringes konstant av kameraer og mikrofoner, og alle former for ytringer kan få enorme ringvirkninger og konsekvenser dersom de ikke er tilstrekkelig veloverveide. Hvem har vel ikke opphetede øyeblikk sagt ting som ikke ville tålt den globale kringkastingens blendende lys og de sosiale medienes nådeløse dissekering?

 

Likevel, vi kan alle være enige om at det ikke var noen genistrek av John Terry, Englands mest løvete løve, å rope «fuck off, fuck off», «fucking knobhead» og «fucking black cunt» til Anton Ferdinand.

 

Terry ble frikjent i retten i sommer, fordi det ikke var mulig å etablere hinsides enhver tvil at Terry mente å rasehetse Ferdinand. Retten konkluderte likevel med at «Det er ingen tvil om at ordene «fucking black cunt» ble rettet mot Mr. Ferdinand» og at Terrys egen forklaring var «usannsynlig» (kjennelsen kan leses i sin helhet her). I en rettssak er likevel slik at dersom det finnes noen grad av tvil må den tiltalte frikjennes, og nøyaktig hva Terry mente med ordene var umulig å bevise. Terry tviholder på at han ikke mente å fornærme Ferdinand, men at han gjentok noe han trodde han hørte Ferdinand hadde ropt til han.

 

Den store forskjellen på en rettssak og fotballforbundets straffeprosess er at hos fotballforbundet vurderer sakene etter «balance of probability», altså er det nok at en tiltalt mest sannsynlig er skyldig for at han skal bli dømt. Dette er dårlige nyheter for John Terry. Det som er enda dårligere nyheter for Terry er at i Suarez-saken ble det skrevet i rapporten at «hvorvidt ordene eller oppførselen er krenkende eller fornærmende er en objektiv sak; det avhenger ikke av om hvorvidt den påståtte gjerningsmannen mente ordene på en krenkende eller fornærmende måte» (Suarez-rapporten kan leses i sin helhet her). Med andre ord vil ikke Terrys forsvar hjelpe han: Retten har fastslått hvilke ord han sa, og fotballforbundet har fastslått at hva han faktisk mente med ordene ikke er relevant. 99,6% av det engelske fotballforbundets etterforskninger i 2011 endte med at den etterforskede ble funnet skyldig, og forsvaret Terry brukte i retten vil ikke holde vann. Au da.

 

John Terry vet altså at han etter all sannsynlighet vil bli funnet skyldig, noe som vil bety slutten for landslagskarrieren hans. Men dette er ikke John Terrys største problem, John Terrys største problem heter Stephen Fitzwater, og ble tidligere i år bannlyst på livstid fra Stamford Bridge. Fitzwater ble funnet skyldig i å ha rasehetset Didier Drogba, og en Chelsea-talsmann sa til pressen at «Chelsea Football Club og et overveldende flertall av våre fans forakter alle former for diskriminering og mener det ikke har noe sted i vår klubb og våre miljøer». Au da.

 

John Terrys største problem er at han kan ha satt Chelsea i en situasjon der de må sparke sin kaptein og bannlyse han fra klubben. Når Chelsea utøver nulltoleranse for rasisme hos sitt pulikum kan de umulig tolerere det hos sin kaptein. Det andre alternativet er at fotballforbundet frikjenner han, som jo vil føre til at de mister absolutt all troverdighet. Det er i det hele tatt en litt kjedelig situasjon for alle involverte. Terrys eneste håp, dersom han blir funnet skyldig, virker å være at Chelsea sier seg fornøyde med domstolens frikjennelse og avviser fotballforbundets dom. Dette er likevel ikke uproblematisk, da det implisitt vil si at Chelsea stiller spørsmålstegn ved forbundets legitimitet.

 

Og med det i bakhodet kan man gjøre seg opp sin egen mening om hvorfor John Terry søndag kveld annonserte at han trekker seg fra det engelske landslaget. To måneder etter at fotballforbundet offentliggjorde at de vil sikte han for rasisme, men kun timer før den avgjørende høringen, fant Terry plutselig ut at situasjonen hans på landslaget var blitt «uholdbar». Som det gamle jungelordet sier: «Det er bedre å slutte på landslaget og si du gjør det fordi du blir siktet for rasisme etter at retten frikjente deg, enn det er å bli dømt for rasisme og tvunget til å slutte på landslaget». Ok, det er et nytt jungelord. Og det er forhåpentligvis bare John Terry som noen gang vil få bruk for det.