Bort med bortemål

Selv om oppgjøret ikke manglet drama så var Barcelonas oppvisning i ineffektive kortpasninger og Chelseas oppvisning i defensiv organisering ingen fest for fotballestetikere. I krass kontrast var bataljen mellom Real Madrid og Bayen Munchen et åpen og underholdene oppgjør i tre omganger, helt til andreomgangen i Madrid. På stillingen 3-3 sammenlagt var Mourinhos disipler livredde for å få et bortemål imot, så de la seg langt dypere, og omgangen ble et antiklimaks. Virker bortemålregelen mot sin hensikt?

 

Det er vanskelig for den oppvoksende generasjon å helt forstå hvor annerledes Europa er nå sammenlignet med hvordan kontinentet så ut for førti år siden. Alt som skjedde øst for jernteppet var fjernt, mystisk og skummelt, mens også i vest var utlandet et langt fjernere sted enn det er i dag. To Vest-Europeiske land ble styrt av fascistiske militærdiktaturer, du trengte papirer for å krysse grenser, alle land hadde sin egen valuta, og flyreiser var langt fra den strømlinjeformede prosessen de er i dag.

 

Å spille bortekamp i Europa innebar langtekkelige og energikrevende reiser, det innebar spill på stadionanlegg av ymse standarder, og det innebar dommere som ble utsatt for press og bestikkelser. I tillegg møtte man motstand man kanskje aldri hadde sett spille fotball før. Midt på 60-tallet, når bortemålsregelen ble innført, var det rett å slett litt ullent å spille bortekamp i Europacupen. At bortelag var fristet til å sette alle mann i forsvar og stenge låvedøra fullstendig var forståelig. Det virket derfor logisk nok å oppfordre til det motsatte, og å belønne de som maktet å score mål til tross for de tøffe omstendighetene.

 

I dag er selvsagt Europa et ganske annet sted. Å reise mellom byer i forskjellige land er ikke nevneverdig mer komplisert enn å reise innenriks, og den ustoppelige globaliseringsprosessen har slipt bort de skarpeste kulturforskjellene. UEFAs lisenskrav på anleggssiden har ført til at det er langt mellom skrekkhistorier om spill på potetåkre og garderober uten varmtvann. For spillerne er kampopplevelsen nokså lik enten en spiller i London eller i Ljubljana. I dag betyr også bruken av videoanalyse at spillerne er nesten like godt forberedt når de møter ukjente østeuropeere som de er når de møter sine erkerivaler i serien.

 

Å spille bortekamp i Europa er rett og slett ikke lenger en prøvende ekspedisjon ut i det ukjente.

 

Ian Hawkey skriver i The Blizzard at 35% av kampene i Champions League-gruppespillet i 2009-10 endte i borteseier. I Premier League, La Liga og Serie A lå andelen borteseire samme sesong på rundt 25%. Det er med andre ord lettere å vinne bortekamper i Champions League enn det er å vinne bortekamper i hjemlig serie. Hvor er da logikken i å belønne lag for å score mål på bortebane? Argumentet som nå trekkes frem er at bortelag skal oppfordres til å angripe, men i praksis er det ikke slik det slår ut.

 

«Jeg mener den taktiske vektingen av bortemål har blitt for viktig. Lag spiller uavgjort 0-0 hjemme og de er fornøyde med det», sa Arsene Wenger på en trenerkonferanse, helt tilbake i 2008. «Regelen har den motsatte effekten av det som var meningen. Den favoriserer lag som forsvarer seg bra hjemme». Den faktiske konsekvensen av bortemålregelen er at det laget som har hjemmekamp i det første oppgjøret prioriterer å holde nullen over å ta risikoen i å spille offensivt. Når kamper er helt jevne i returoppgjøret, som i onsdagens oppgjør mellom Real Madrid og Bayern Muchen, har hjemmelaget enda mindre grunn til å blottlegge seg. På stillingen 3-3 sammenlagt vet Real Madrid at et Bayern-mål betyr at de må score minst to, så å åpne for kontringer ved å satse fremover er ekstremt risikabelt.

 

Underholdningsimperativet vil alltid ligge hos hjemmelaget, det er tross alt de som har tusener av tilskuere på tribunene sine. Men på grunn av bortemålsregelen blir hjemmelag som spiller åpen fotball straffet, mens rendyrkede kontringslag belønnes. Tidligere sportsdirektør i Real Madrid, Jorge Valdano, gikk enda lenger enn Wenger: «Bortemålsregelen favoriserer lag som er slemme mot stilig fotball. Lag som nærer seg på hjemmelagets åpenhet. Det, per definisjon, gjør de til blodsugere».

 

Regelen var ment til å utjevne forskjellen på hjemme og borte, samt å oppfordre til angrepsfotball. Det første punktet har verdensutviklingen tatt hånd om, og på det andre punktet viser empirien at regelen faktisk har motsatt effekt. Når en regel har motsatt effekt av det som var tiltenkt, burde den ikke bare fjernes?