Game over, Mario

Som en velkledd, velfrisert og litt mindre grønn Yoshi har Roberto Mancini båret Mario Balotelli på sine skuldre gjennom tykt og tynt. Etter helgens katastrofale forestilling tyder alt på også han har fått nok.

La det bare være sagt med en gang, fra naturens side har Mario Balotelli så å si alt. Råsterk, rask både over de første par meterne og over de 20 neste, god teknisk, god en mot en, kan avslutte med både kraft og presisjon. Erfarne Balotelli-tittere har sett glimt av nesten alle spissferdigheter en angrepsspiller har bruk for. Litt mer modenhet, litt bedre valg, og Balotelli vil være en av verdens farligste angrepsvåpen. Men det eneste som er mer ekstremt enn Mario Balotellis naturlige talenter er hans mangel på evne til å utnytte de.

Samtidig er det lett å tilgi han alle guttestrekene, fordi de fleste av de er nettopp det – guttestreker. Fyrverkeri på badet, innbrudd i kvinnefengsel, disse påfunnene vitner mer om en umoden ung mann med for mye penger og for mye fritid (mens andre Premier League-stjerner gjør mindre sympatiske ting som å urinere på dansegulv og parkere på handicap-plasser). At Balotelli utvilsomt hadde en vanskelig oppvekst gjør det enda mer fristende å tilgi han alle utskeielsene.

På grunn av alt dette er det få fotballsynsere, enten de sitter hjemme i sofaen, i avisredaksjoner eller i TV-studio, som ikke på et eller annet tidspunkt har ombestemt seg når det gjelder Balotelli. Enten du er en tidlig Balotelli-fan som har gitt han opp eller en skeptiker som har blitt overbevist, de fleste har på et eller annet tidspunkt vendt om. Utenom, før denne helgen, Roberto Mancini.

Helt siden han ga Balotelli sin debut i Serie A har Mancini hatt klokkertro på problembarnet. Når Jose Mourinho til slutt konkluderte med at Balotelli «har bare én hjernecelle» og «er umulig å jobbe med» nølte ikke Mancini med å hente han til Manchester City. Han holdt ut med alle parkeringsbøtene, han holdt ut med fyrverkeriet, han holdt ut med de idiotiske utvisningene, fordi han hadde urokkelig tro på at når det virkelig gjaldt ville Balotelli betale han tilbake med avgjørende prestasjoner.

Men som vi alle så, når Manchester City denne helgen hadde en siste mulighet til å henge med United i tetstriden belønnet Balotelli sin mest trofaste forkjemper med en skandaløst lavpannet forestilling.

Etter kampen hadde pipen fått en annen lyd fra Mancini. Sjelden har noen Premier League-trener gått så hardt ut mot sin egen spiller. «Mario burde vært utvist etter 20 minutter». «Vi har seks kamper igjen og han kommer ikke til å spille». «Jeg er skuffet over han». Og til italiensk TV: «Vi kommer til å selge han». Nå viser Tevez-affæren at selv om Mancini lukker døren kan det alltids være en vei tilbake, men det virker veldig som om den eneste mannen som alltid har trodd på Balotelli nå endelig har gitt opp.

I kulissene lusker Balotellis agent Mino Raiola, som de siste årene har blitt meget husvarm hos Silvio Berlusconis hobbylag AC Milan. Balotelli har gjentatte ganger uttalt at han er Milan-fan, og Milan er etter alt og dømme på jakt etter en ny spiss denne sommeren. Det er altså ikke helt utenkelig at vi kan få se Mario Balotelli sammen med Zlatan Ibrahimovic på topp for Milan neste sesong. Gud hjelpe oss alle sammen.