Det uvennlige derbyet

En gang i tiden fikk det navnet «Det vennlige derbyet». Det var kanskje aldri direkte vennlig, men når Liverpool og Everton på 80-tallet dro ned til London for å spille cupfinaler og Charity Shield-kamper satt de to lagenes supportere på de samme togene og sang «Merseyside, Merseyside». Å være best i Liverpool var aldri viktigere enn å være fra Liverpool. Nå fremkaller Merseyside-derbyet like mye bitterhet som andre hatoppgjør på balløya, både på og utenfor banen.

 

Det er naturlige årsaker til at forholdet mellom Liverpool og Everton-tilhengere lenge var langt mindre fordervet enn forholdet mellom andre byrivaler. Ingen av de tradisjonelle skillelinjene i hatoppgjør – sosiale, politiske eller religiøse – var til stede i noen meningsfull grad. Fotballklubben Liverpool vokste i sin tid frem på grunn av en splittelse innad i Everton. Både menneskene bak de to klubbene og menneskene som heiet på de kom fra de samme miljøene.

 

Samtidig er Liverpool en av byene i England med sterkest lokalidentitet. Som bannere på Anfield forklarer: «We’re Not English, We Are Scouse». Denne følelsen av Liverpool mot verden var spesielt sterk på 80-tallet, da byen hadde sin fotballmessige gullalder men slet med stor arbeidsløshet og kriminalitet utenfor banen. Mange følte at Tatcher-regjeringen nærmest hadde erklært krig mot den nord-engelske arbeiderklassen, og spesielt byen Liverpool. Nylig offentliggjorte dokumenter viser at den tanken var langt fra så paranoid som den høres ut.

 

Resultatet var en annerledes stemning mellom Liverpool og Everton enn det som er vanlig mellom byrivaler. Tony Evans, The Times sin Liverpoolfødte fotballredaktør, har beskrevet rivaliseringen som «mer som en familiekrangel». Mens hatoppgjør i fotball ofte best kan forstås som stammekriger var det alltid inneforstått mellom Liverpool og Everton at de to var en del av samme klan.

 

Men det var før. I senere år har dynamikken gradvis endret seg, som Evans skrev i The Times før derbyet i mars 2008: «I fjor var det Everton-supportere på Anfield Road som kom med gester som spottet de som omkomne på Hillsborough, og som holdt opp utgaver av The Sun for å provosere hjemmesupporterne. Dette var aldri helt «det vennlige derbyet» som har blitt beskrevet, men de yngre elementene på begge sider kan ikke en gang huske en tid der det føltes godlynnet.» Smakløsheten går begge veier, før derbyet i februar 2010 ble et banner der det stod «Steaua Bucuresti 1986» vist frem på The Kop. Akkurat her ligger også mye av nøkkelen til de nye bitterheten.

 

Banneret refererte til vinnerne av Europacupen i 1986, en turnering mange Everton-tilhengere føler de ville ha vunnet dersom de hadde deltatt. Everton vant både serien og Cupvinnercupen i 1985 med et av de beste lagene klubben noen gang har hatt. Men på grunn av Heysel-katastrofen og utestengelsen av engelske klubber fikk ikke laget muligheten til å gjøre suksess i Europa, slik Liverpool hadde gjort det i årene like før. Mange Everton-tilhengere føler at da Liverpool-supportere gikk til angrep på Juventus-supportere den kvelden i Belgia, så fratok de Everton muligheten til å bli en virkelig storklubb. Fra et nøytralt ståsted er det hele nokså irrasjonelt, men rasjonalitet er ikke alltid like forenelig med det å være fotballsupporter.

 

Dne gradvise fordervelsen av familiekrangelsen på Merseyside er nok også et resultat av at vi lever i en globalisert, postmoderne verden, der ting som lokalpatriotisme har mindre å si for de aller fleste – selv i Liverpool. Liverpool og Everton-supportere som vokser opp i dag opplevde heller ikke Thatcher, og de opplevde ikke måten byen samlet seg og støttet hverandre etter Hillsborough. Det de har opplevd er et tiår der Liverpool har dominert og der Everton på grunn av sin finansielle situasjon har nådd et glasstak de tilsynelatende aldri kan trenge gjennom. Det blir mye bitterhet av slik, og det ser vi også på banen: Merseyside-derbyet har i de siste årene blitt preget mer av kort og harde taklinger enn av godt spill.

 

I kveld er det liten grunn til å vente noe annet. Med kun en seier på de siste åtte kampene i serien er Liverpool desperate etter et godt resultat, mens Everton vet at de går forbi sine mer bemidlede byrivaler med seier. Da er det bare å spenne fast leggskinnene og gjøre seg klar for det uvennlige derbyet.