Leon Britton, Xavi og misforståtte statistikker

Jeg nevnte i fredagens innlegg om Liverpools «Moneyball»-forbindelse at mer statistikkbruk i fotball er positivt, men at det er lett å misforstå hva tallene egentlig betyr. Som på bestilling hoppet Dagbladet på søndag inn med begge ben og gav oss et stjerneeksempel på akkurat dette – for overgår egentlig Swansea-fenomenet Leon Britton Barcelonas metronom Xavi?

 

Først og fremst må det sies at Swansea har vært et flott tilskudd til Premier League. Å se de slå Arsenal ved å spille bedre Arsenal-fotball enn Arsenal forrige helg var fantastisk. Det var spesielt imponerende med tanke på at Swansea i opprykkssesongen i fjor hadde lønnsutgifter på totalt 8 millioner pund, eller omtrent det samme som Frank Lampard tjener i året (Swansea bruker nok litt mer i år etter opprykket, men neppe mer enn et par millioner mer enn i fjor). Til sammenligning kostet Arsenals stall i fjor klubben 111 millioner pund i lønninger. Det kan ofte virke som om penger er absolutt alt i fotballen, Swansea viser at det heldigvis ikke alltid stemmer.

 

En av heltene på dette sjarmerende Swansea-laget er selvsagt Leon Britton. Den tidligere Arsenal-junioren med den stødige pasningsfoten har vært en nøkkelkomponent i Swanseas festfotball. Som Dagbladet så entusiastisk rapporterer har han større treffprosent med pasningene sine denne sesongen enn Xavi.

 

Denne bemerkelsesverdige statistikken har heller ikke gått upåaktet hen i England, og derfor ga Opta for en uke siden ut en grundig sammenligning av de to. Det som er virkelig imponerende i disse tallene er at Britton har en marginalt høyere andel pasninger på motstanders banehalvdel som Xavi (51,6% vs 50,6%), og en nesten like høy andel pasninger motstanders tredjedel av banen (19,1% vs 20%). Med tanke på at han har Nathan Dyer og Scott Sinclear å sikte på – ikke Leo Messi og David Villa – er dette en ekstrem prestasjon.

 

Men samtidig viser tallene også at Xavi slår gjennomsnittlig dobbelt så mange pasninger som Britton i løpet av en kamp (123,1 vs 63,6). Tallene viser også at Britton har skapt 4 målsjanser, mens Xavi har laget 42. Som jeg selv skrev på fredag så er statistikk for sjanseskapning et problematisk barometer, men når Xavi har laget 950% flere sjanser enn Britton og slått dobbelt så mange pasninger er det litt søkt å konkludere med at Britton «overgår» han på grunnlag av at han har en treffprosent som er 0,4% bedre.

 

Dagbladet kan trøste seg med at de er i godt selskap når det gjelder det å se på tall og trekke en feilaktig konklusjon. Simon Kuper skriver i Financial Times at når Sir Alex Ferguson i 2001 plutselig solgte Jaap Stam var det ikke på grunn av nederlenderens selvbiografi, som mange trodde, men fordi Ferguson hadde sett data som viste at Stam satte inn langt færre taklinger enn før. Ferguson konkluderte med at Stam, da 29 år gammel, var på hell. I ettertid har skotten innrømmet at han tok feil. Stam hadde bare blitt en modnere spiller, og han taklet mindre fordi han posisjonerte seg og leste spillet bedre.

 

Akkurat som antallet taklinger ikke er viktige for en midtstopper, så er det mer imponerende å slå 123,1 pasninger hver kamp med en presisjon på 93% enn det er å slå 63,6 pasninger med en treffprosent på 93,4%. Dersom treffprosent alene var den avgjørende faktoren kunne man for eksempel skrevet en sak om at John Terry er en bedre pasningsspiller enn både Thigao Alcântara og Andres Iniesta – noe alle utenfor John Terrys nærmeste familie forstår ikke henger på greip.

 

Å studere tall er vel og bra, men det hjelper ikke om man studerer feil tall og ikke forstår hva de betyr.