Uenighet er ikke rot

Problemet for det borgerlige alternativet er at de er uenige. Ikke at de sier at de er det.  Advarslene fra Venstre og KrF mot Frp-politikk er det beste argumentet for at de må regjere sammen med Erna og Siv.

Det er blitt mye ståhei etter at Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande la fram en liste over saker der de står for en annen politikk enn Fremskrittspartiet. Men det har jo bare påpekt det selvfølgelige: Fremskrittspartiet og de to sentrumspartiene står for diametralt motsatte standpunkter på mange områder. Derfor vil de at Frp skal få minst mulig innflytelse på disse områdene.

Paradokset er at de samtidig har åpnet for å bidra til at Frp får regjeringsmakt. Da kan de vanskelig hindre at Frp blir med i regjering dersom partiet selv vil. Dermed må målet bli å sørge for at Frp får minst mulig gjennomslag i saker der de er på kollisjonskurs med sentrumspartiene. Det logiske må da bli å være med i regjeringen slik at de kan ha hånda på rattet.

Men Venstre og KrF har en rekke velgere som er sterke motstandere av å gi makt til Siv Jensen og hennes partifeller. Det er dem Hareide og Skei Grande har henvendt seg til. De må få beskjed om at dersom de vil unngå en altfor blå regjering, må de stemme på Venstre eller KrF. Dessuten kan man lokke til seg Høyrevelgere som er redde for at Frp skal få for mye å si i en samarbeidsregjering.

Faren er at man i stedet forvirrer velgerne og skaper inntrykk av borgerlig rot og kaos. Dessuten kan man låse posisjoner: Det kan bli vanskelig å forklare velgerne at man går i regjering med et parti man har markert så sterk avstand til. Det går på troverdigheten løs. Dermed blir det vanskeligere å danne en firepartiregjering etter valget.

«Lite sannsynlig» sier da også Hareide og Skei Grande om at de skal sitte i regjering med Siv Jensen. Rent politisk er det sant nok. Frp vil for eksempel forlange en strammere innvandringspolitikk – KrF og Venstre lover en mykere asylpolitikk. Her må noen tape – og det blir til sjuende og sist kjøttvekta som avgjør. Der blir tross alt Høyre tyngst, noe som taler for at politikken blir noenlunde som før. Men kan Frp leve med det?

Redningen for Hareide og Skei Grande kan ligge i at Fremskrittspartiet gjør det så dårlig ved valget at de ikke våger seg inn i regjering. Dersom Frp skulle få ned mot de 10 – 12 prosent som meningsmålingenes råtall indikerer, vil nok SVs skjebne virke avskrekkende.

Velgerne avgjør tross alt. Egentlig var det vel bare det Hareide og Skei Grande ville si.