Category Archives: Thomas Myhre

MATCHBALL MANDAG – THOMAS MYHRE

MATCHBALL MANDAG – THOMAS MYHRE

Å stå i mål kan være et helvete. Sånn er det bare. Alle keepere aksepterer egentlig det. Med gode dager kommer der et visst antall helvetesdager, og det får en tåle.

Men av og til blir forholdstallet feil. De fæle stundene blir for mange, de kommer for tett og de slår de gode dagene i hjel.

De fleste keepere går igjennom en sånn fase i hvert fall en gang i karrieren. Jeg har gjort det, Frode Grodås har gjort det, Thomas Myhre gjør det. Thomas har nå fått flere på trynet enn han strengt tatt fortjener.

I januar 1986 flyttet jeg til Tyskland, og proffeventyret i Borussia Mönchengladbach. Jeg var ekstremt ambisiøs, klar nummer en på landslaget – den nye keeper-wonderboy ’en.

Og så gikk ting ikke bra.

Jeg fikk muligheten i Bundesliga veldig kjapt, og jeg skal ikke grave i grunner til at det gikk på dunken. Men det gjorde det.

Og jeg husker den altoppslukende følelsen av forvirring. Det hadde jo alltid gått bra for meg, jeg gjorde alltid de riktige tingene, jeg var seriøs, jeg spiste riktig, jeg trente hardt. Og nå spilte jeg skikkelig dårlig. Og jeg fattet ingenting. Jo hardere jeg prøvde, jo verre ble det.

En slik følelse tror jeg Thomas Myhre har. Fortvilelse, men og forvirring.

En teknisk fantastisk keeper. Proff i utlandet i mange år. Kongen på den norske keeperhaugen. Og nå fremstilt nærmest som en udugelig tulling.

Fliegefänger, skrev de om meg i tyske aviser. Fluefanger.

Da blir det plutselig mer enn bare keepertabber, det blir en identitetskrise.

Så hva i huleste gjør Thomas Myhre nå?

Han har bare to muligheter:

1) Si at nok er nok, nå orker jeg ikke mer.

2) Stå på videre.

Det må bli alternativ 2.

Ta den tunge jobben en gang til. Dra seg selv opp etter håret, se folk i øynene, forsøke å styre tankene opp av grøfta og i positiv retning, forsøke å finne tilbake til det som akkurat nå er en godt gjemt hemmelighet: At fotball er gøy.

Noen påstår og at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere. Det er i beste fall en halvsannhet. Hvor mange slag på trynet kan en mann ta? Hvor mange ganger kan en reise seg? Det er jo ikke slik at det blir lettere for hver gang, det blir tyngre.

Personlig så bryr jeg meg ikke bare fordi Thomas er en bra mann, som rakrygget møter ”ulvene” etter feil. Men fordi han er en så bra keeper. Folk forstår ofte ikke hva jeg mener med ”keeperteknikk”, men på samme måte som Myggen kan være en teknisk god midtbanespiller, kan andre være teknisk gode keepere. En som har god balanse i kroppen uansett om du er på bakken eller i lufta, en som har de rette vinklene i kroppen, en som absorberer ballens kraft og ikke gir returer.

Thomas Myhre har terpet og terpet på dette, og er strålende. Det er kanskje ikke så lett og se nå, men det er der.

Mye kan sies om målet som ga Molde 3-3 på søndag.

Men jeg har faktisk lyst til å se flere norske keepere ute på 15-meter for å plukke innlegg to minutter på overtid. Da er det veldig lett å holde seg på streken og tenke at ”håper ikke jeg må gjøre noe nå, og kanskje drite meg ut rett før slutt”. Skal du bli en toppkeeper må du tørre å komme deg ut. Uavhengig av tidspunkt og resultat.

Og ja, så er det jo selvsagt en fordel å holde ballen når du først er der ute….

Men Peter Schmeichel hadde en egenskap som flere av oss kunne misunne ham. Han gjorde feil, men ga blaffen. Pøste på – gikk akkurat like mye ut i feltet etter en feil, som før.

Akkurat der må Thomas være nå. Riste det av seg – igjen. Finne fotballgleden, vite at ballen er hans venn.

Og fortsatt ville ha tak i den ballen mer enn noe annet.

Flere norske keepere har jo rotet det til i det siste. Og keeperfokuset gjør at feilene rammer flere. Når en landslagsaktuell keeper misser, tas det til kollektiv inntekt for at de er ræva hele gjengen.

Og det stemmer jo ikke. Keeperne holder samme standard som resten av landslaget.

det vil siat det er legitimt åsette spørsmålstegn ved både lag og keepere, men vi bør samtidig se at de har et klart potensial til å ta seg til VM. Laget kan innfri, keeperne kan stå fram og levere.

Håkon Opdal må sannsynligvis få orden på knærne før han igjen kanspille opp mot sitt bestenivå. Men han kommer tilbake. Garantert.

Jon Knudsen har en kanonsesong, og er en undervurdert keeper. Klart han kan stå i mål for Norge.

Og Rune Jarstein har potensialet til noe virkelig stort i seg. Det ser en med et halvt øye.

Men potensiale tar oss ikke til VM.

Time to deliver, boys!

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.