Manchester United – Chelsea: the winner takes it all?

Å studere nederste halvdel av tabellen I Premier League, har lenge vært god underholdning. Det har vært ekstremt jevnt, “alle” kunne rykke ned, og det dramaet har vært et greit substitutt for en toppstrid som syntes avgjort. Etter at Arsenal som vanlig møtte veggen i mars/april, var det jo fritt fram for han med tyggisen, og den røde gjengen hans.
Fjorårets seriemester, Chelsea, har hatt en sesong der to spørsmål har vært altoverskyggende:
1. Hvordan kan et så godt lag bli så dårlig, så plutselig?
2. Kommer Fernando Torres noen gang til å score igjen?

Og mens vi har lurt på dette, har de sneket seg til å bli gode igjen. Og Torres har til og med scoret.
En gang.
(Der er mennesker som har gått jevnlig på Stamford Bridge i mange år, og sier de aldri – aldri! – har hørt et sånt lydnivå på den stadion som når spanjolen puttet sitt første, siste og eneste så langt.)

Noen av oss har vært for opptatt med å hylle Man United som det eneste laget med ekte vinnervilje, framdrift, lagånd og skikkelig manager, og nesten ikke fått med oss at Chelsea-toget er tilbake på sporet. Som i fjor, treffer de perfekt planke med formen mot slutten av sesongen.
United har plukket poeng jevnt og trutt – 16 på de siste ni kampene.

Men når Chelsea i samme periode har 25 poeng, blir det altså seriefinale. En herlig bonus i en sesong vi trodde var opp og avgjort.

Men hvem vinner da?
OK, selv om vi analyserer og veier for og imot til vi blir blå i trynet, har fotball uansett et stort element av tilfeldighet i seg. Kampen på søndag kan selvfølgelig gå hvilken vei som helst.
Men det er Chelsea som er i siget. Og tenk på utgangspunktet – de var forferdelige for noen måneder siden. De greide omtrent ikke tre pasninger etter hverandre, forsvaret var all over the place, stjernespiss 1 hadde malaria og stjernespiss 2 så ut som han burde valgt en annen idrett.
De er forvirret – hva er det som skjer? Er dette virkelig oss? Tabellen er det ingen som orker å se på. Alt de tenker på er å få slutt på marerittet. Å bli bedre – å få ting til.

Og langsomt greier de faktisk å snu det. Ting faller på plass igjen. Og mens de puster ut av lettelse, oppdager de merkelig nok at de skal spille seriefinale på søndag. Sesongen kan faktisk bli strålende.
Når en kommer fra en håpløs posisjon, og finner ut at dette kan gå likevel, gir det ekstremt med energi. Chelsea har ikke mye å tape på søndag – alt var tapt for lenge siden, likevel. Men vinner Chelsea, vil det alltid bli husket som mesterskapet United rotet vekk. Selv i de legendariske vinnerskallene til United, må den plagsomme tanken finnes i bakhodet et sted.

Jeg tror ikke det går sånn. Manchester United på Old Trafford er bare så ekstremt gode.
På mange måter ligner jo kampen søndag på den som Chelsea vant for 13 måneder siden – som gjorde at de ble mestre. Men siden det har ingen andre lag greid det. Alle får bank.
17 lag har prøvd seg i Premier League denne sesongen, bare West Bromwich har fått med seg poeng. Ett.

Old Trafford er ikke en fotballstadion i vanlig forstand. Det er en bane der andre lag drar for å dø.
Ferguson sender utpå reservelaget i semiefinalen i Champions League, og provoserte Schalke-spillerne skikkelig med å ta så “lett” på oppgaven. Men det hjelper ikke, de feier dem av banen likevel.
Og bonusen er at de nå har en uthvilt gjeng klar til seriefinalen.

Av mannskapene har David Luiz har vært et kjempekjøp for Chelsea, og på søndag kan vel Ancelotti trygt starte med bare Drogba på topp. Det er tross alt seriefinale – en trenger ikke bruke den kampen på å rettferdiggjøre pengene en har brukt på Torres. Med Kalou og Malouda på hver side, og midtbanespillere på vei mot formtoppen, har Chelsea et sterkt lag.

Men United-triangelet med van der Saar, Ferdinand og Vidic helt bakerst, må omtrent være verdens beste. Rooney har tydelig fortrengt synet av gjengen med finlandshetter i enden av innkjørselen sin, og er tilbake i superform. Hernandez har vært et funn, og på midtbanen kryr det av gode alternativ.
Med vanlig høy intensitet i spillet, og vanlig uttelling, bør det holde for United.
Men en har jo alltid muligheten for – som Alex Ferguson ville sagt det – at dommeren ødelegger…

Men selv om det skulle skje, og Chelsea vinner, tror jeg United blir mestre likevel. (Så mye for hyping av seriefinalen…)
Vinner Chelsea med ett mål søndag, vil de altså ha to mål bedre målforskjell enn United.
Chelsea har igjen Newcastle hjemme, og Everton borte.
United har igjen Blackburn borte, og Blackpool hjemme.

Chelsea skal jobbe hardt for i det hele tatt slå Everton borte i siste serieomgang. Men om de gjør det, blir det neppe med kalassifre. Men skulle United trenge kalassifre hjemme mot Blackpool, så er det nok bare å finne fram kuleramma.

Jeg vurderer at Manchester United har 80 % sjanse for å bli ligamestre. Chelsea 20 %.
Enig?