IT’S A MAD WORLD

En kan si hva en vil om prinsippet om overgangsvindu, men en ting er sikkert: Gøy er det.

Mye moro, og mye galskap.

La meg presentere listen over de dyreste spillerne i verdenshistorien:

1. Christiano Ronaldo
2. Zlatan Ibrahimovic
3. Kaka
4. Fernando Torres
5. Zinedine Zidane
6. Luis Figo
7. Hernan Crespo
8. Andy Carroll

Andy Carroll?? Hva han gjør på denne listen er jo en komplett gåte. Liverpool har betalt mer enn en million pund per seriemål gutten noensinne har scoret. Og da er de fra Championship inkludert.

Han koster mer enn Barcelona betalte for David Villa!

Vi har hørt mye om transferreglene til eierne Fenway Sports Group og Liverpools Director of Football Strategy, Damien Comolli, men på dette kjøpet kan en vel bare krysse av i margen på ett punkt: Han er ung!

Jeg liker Andy Carroll. Jeg synes han er en god fotballspiller. Men sammenligner en med hva som ellers er av spillere der ute, må en omtrent være i nær familie for å si at dette er riktig pris.

Samtidig som der selvfølgelig er en syk logikk i det.

Liverpool: Fernando Torres ut, masse penger inn. Etterfulgt av masse penger ut, og to nye spisser inn.

Tipper fansen, som altså har mistet den største stjerna på laget, sitter og egentlig er ganske så fornøyd. Det kribler ekstra i kroppen når du skal benke deg og se de nye spillerne i din drakt for første gang. Det kan jo bli fantastisk!

Og der er en X-faktor oppi dette her. Er Suarez og Carroll en match?

Har de denne spesielle forståelsen som er litt udefinert, men som noen bare har og andre ikke, kan det bety mange mål og mye jubel på Anfield.

Og Andy Carroll har jo som type potensial til å bli en kultfigur i Liverpool. Drikking, slåssing og hyppig omgang med det annet kjønn går rett hjem.

De fleste engelske fotballtilhengere foretrekker en bad boy framfor en søndagsskolegutt. Og Torres er en søndagsskolegutt.

Til og med en som ganske lenge nå har nektet å komme ut av skallet sitt, og som har jobbet hardt for å skjule ethvert følelsesregister.

Det begynner å bli lenge siden han har spilt som en spiss til £ 50 mill., men han har nå i hvert fall meritter å vise til. Vi vet han kan.

(Og bare mens jeg skriver dette kjenner jeg hvor sykt jeg gleder meg til å se de helt nye Premier League-spillerne, og de gamle kjenningene i helt nye omgivelser!!)

Men først må en bare bli ferdige med å rydde opp etter det barslagsmålet som siste dag av transfervinduet er. Der managere blåser seg opp som frosker i parringstiden (gjør frosker det, forresten?), beskyldninger hagler gjennom lufta, noen klubber spiller poker og taper og noen vinner, og noen må innse at det er faktisk blir litt tøft framover.

Som manager Ian Holloway i Blackpool, som har en fly forbanna kaptein Charlie Adam å roe ned.

Har klubben sagt nei til £ 10 mill fra Liverpool, må jeg bare si: Det står det respekt av!

Der kunne de gjort 20-gangen på en spiller de kjøpte for 18 måneder siden.

Men det er et enkelt regnestykke å finne ut at det faktisk koster mye mer å rykke ned fra PL.

Og det gjør Blackpool sannsynligvis ikke med en blid, opplagt og livsglad Charlie Adam på laget. Spørsmålet er bare: Er det den versjonen vi får se framover? Det er dette som kalles en “test of character”, er det ikke?

Og så har vi Harry Redknapp, som påstår at Tottenham bare var underskrifter fra to aksjeeiere i Blackpool, to minutter over deadline, fra å lande Adams for £ 6 mill. Hvordan i huleste er det mulig nå alle rapporterer at Liverpool fikk nei til £ 10 mill?? Det henger jo ikke sammen. Men kanskje det danner seg et bilde når vi tar med at han i forrige overgangsvindu påsto Bayern Munchen bød £ 18 mill for van der Vart, mens Spurs fikk kjøpe ham for £ 8 mill.

Bullshit.

Snakk er det altså nok av. Flere managere raser mot respektløse bud på egne spillere, men som ikke har noe imot å plyndre andres spillerstaller. Kanskje kunne det vært greit med en felles regel:

Alle bud er lov. Men det er og lov å si nei. Som Holloway. Men dæven som han sutret underveis…