ORD PÅ FIRE BOKSTAVER, BEGYNNER PÅ H…

Det er lett å fordømme “Sønn av en hore”-ropene på Color Line Stadion søndag. Alle vettuge mennesker forstår at dette er fullstendig på trynet. Selv de Aalesund-supporterne som stemte i av full hals, ser vel nå at dette er langt under deres verdighet. For dette er jo supportere som virkelig har vært en berikelse for Tippeligaen. De har vært mange, de har vært trofaste, og de har vært livlige. Det passer dem ikke å bli assosiert med ondskap. Og det er faktisk det dette er.

Frode Olsen skrev en blogg om saken, og i Matchball Mandag utdypet han sine synspunkter. Og gikk i med begge beina. Som et eksempel på hva som er greit av tilrop, nevnte han “Homo”. Altså – hore nei, homo ja. Jeg forsto vel straks at her blir det bråk. Frode lener seg på en slags logikk, og mener at det å være homo er en legning og en helt ok ting å være, og da er det mer et humorinnslag når folk roper om det. Mens hore altså er et valg, mer personlig, og derfor verre.

Uansett tror jeg ikke han egentlig hadde tenkt så mye over det. Og kanskje har og de siste par dagers bråk gjort Frode villig til å revurdere sitt syn. Selv har jeg har i noen sammenhenger tidligere vært med på å sette fokus på nettopp idrett og homohets. Derfor har jeg og dårlig samvittighet for at jeg ikke klarere markerte mitt standpunkt mandag. Men når vi har med Håvard Lilleheie, som (heldigvis) alltid har mye på hjertet, ti Matchballer vi skal gjennom, og en produsent som skriker i ørepluggen min at “NÅ MÅ VI VIDERE!!”, da må vi altså videre.

Men etter at en jo har tatt et oppgjør med rasisme på fotballtribuner, bør homohets være neste punkt på lista. Det er ikke lenger sosialt akseptabelt å brøle “Jævla neger”. Men “Jævla homo” er greit. Hvorfor? Slike tilrop er en belastning for homofile tilskuere, det er et utrolig dårlig signal å sende barn som er på kamp, og det må også gjøre det vanskelig for utøvere å stå fram som den de virkelig er. Nå er jo ikke dette bare en fotballgreie – på de fleste arbeidsplasser fortelles det vel av og til homovitser. Til og med homofile gjør jo det. Og vi skal vokte oss for at alt er nødt til å være 100 % politisk korrekt og kjedelig til enhver tid. Men dette går på en grunnleggende respekt for menneskeverd. At vi alle er like mye verdt. Alt som rokker ved dette prinsippet, er jeg ikke med på. Og selv om avsender av budskapet kan forsvare seg med at en ikke mener det sånn, hjelper det ingenting om det er slik mottaker oppfatter det.

Men det må selvjustis til. Supporterklubbene må si: Homohets er ikke vår greie. Og så må en ta tak i det når det glipper, til det faktisk sitter i ryggmargen på alle.

I en macho fotballkultur i England, var poofter et ord som satt løst når skjellsordene haglet. Men at det altså er mye verre der, og andre steder, er vel ikke relevant i forhold til hvordan vi vil ha det hos oss?

Den eneste i fotballmiljøet i England som jeg vet har kommet ut av skapet (bortsett fra Elton John…), er Justin Fashanu. Bror til den senere mer kjente Wimbledon-spilleren John. Da John fikk vite at broren hadde fortalt offentligheten om sin legning, ville han ikke lenger ha noe med ham å gjøre. Det sier en del om hans menneskesyn. Hans store skrekk var at noen skulle lese “Fashanu is gay”, og tro det var ham det handlet om. Broren Justin hengte seg senere.

Men la meg nå også presisere, når det gjelder rop fra tribunen: Drittslenging og usakligheter hører hjemme på et fotballstadion. Folk betaler gode penger ikke bare for å heie på hjemmelaget, men også herse med bortelaget og dommertrioen. Det synes jeg de skal få fortsette med. På en dårlig kamp kan jo det være nesten hele moroa. Men hvor går grensen for hva som er akseptabelt? Rent konkret har jo rasisme blitt satt som en grense. Rasisme fra tribunen kan gjøre at hele klubben straffes. Og homohets mener jeg altså bør være i samme kategori.

Men hva så med tilropene i Ålesund søndag? Bør det få noen konsekvens for klubben? Ulike forslag har blitt lansert – identifiser og utesteng de som sang, tomme tribuner mot Sogndal, etc. Men hvordan i all verden skal en skille dem som sang fra dem som ikke sang? Og hvor ille var dette i forhold til hva andre lags supportere har prestert å lire av seg? Tricky questions. Jeg mener Aafk-gjengen akkurat nå har fått en solid nok smell. Fra hele fotball-Norge. Ros også til Kjetil Rekdal her. Der er nok av trenere som er redde for å komme på kant med fansen, og som kanskje ville gjemt seg bak et “jeg hørte ingenting”, eller “jeg har fokus på det sportslige”. Måten han uforbeholdent refset de involverte på, og unnskyldningene som jo har kommet etterpå, mener jeg holder. Noen gikk over en grense, og så er der en selvjustis som slår inn og sier ok, dette gjør vi ikke neste gang BHR kommer på besøk. Men han blir garantert buet på, og det får han faktisk tåle.

Det er umulig for NFF å ha ferdige skisserte straffereaksjoner for alle situasjoner. Men at de har mulighet til å reagere på ting som kommer fra tribunene – også det som ikke er direkte rasistisk – er bra. Der må være et ris bak speilet. De som går på kamp skal vite at stadion er en arena for å slippe ut glede, frustrasjon, skadefryd og blind patriotisme. Men der er grenser, også der. Det har noen av supporterne fått en påminnelse om i Ålesund. Så lærer en av det og går videre. Lykke til mot Sogndal.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.