MATCHBALL MANDAG – NEDRYKK

MATCHBALL MANDAG – AALESUND ELLER HAMKAM RETT NED?

Det meste er klart i årets Tippeliga. Stabæk er suveren vinner, Fredrikstad tar et imponerende sølv, og kampen om bronsen er det vel strengt tatt ikke så mange som får høy puls av. Da gjenstår bare ett virkelig drama. I en sesong der en skal være virkelig dårlig for å rykke ned, står både Aalesund og HamKam i fare for å få æren.

HamKam har ligget sist hele sesongen, men likevel er der ikke en kjeft (så vidt jeg har registrert) som har hevdet at trener Arne Erlandsen må gå. Det er faktisk ganske forfriskende. Det kan jo av og til virke som om der bare er to absolutte sannheter i fotball – dommeren er ræva og treneren må få sparken. Men Erlandsen har lov til å stulle med sitt, nederst på tabellen. Det sier en del om forventninger. De har vært små til Hamar-gjengen, mens de har vært høye til Brann, Viking, Vålerenga, Rosenborg og Lillestrøm. Når disse lagene ikke presterer, stjeler det den negative oppmerksomheten. Og noen nyter godt av det.

Og nå kan jo HamKam ta en Houdini. Slår de Molde, tror jeg det holder til kvalik. Ryker de da etterpå mot 4. laget i Alpakka-ligaen, får de skylde seg selv. Det vil være pinlig, det. Da tror jeg det faktisk er å foretrekke å rykke rett ned, uten mer om og men. Men måten Vålerenga i cupen til dels kjørte over Odd Grenland på i cupen, tilsier vel at det i utgangspunktet skal være en forskjell her. Uansett er jeg sikker på at Erlandsen og Skogheim omtrent sjekket siste kamp aller først, da de fikk terminlista i neven. Hvem skal vi muligens spile den siste, avgjørende kampen mot? Molde hjemme – det kunne vært mye verre!, var sannsynligvis reaksjonen. Og notorisk upålitelige Molde, bør være en motstander du kan slå om du må. Her gjelder det å mobilisere en kollektiv fysisk og mental energi som bare tvinger motstanderen i senk. Og det krever faktisk at en ikke tenker så mye på kampen disse dagene. Da jeg var ung forballspiller tenkte jeg keeperspill 24 timer i døgnet, og når kampen endelig kom var jeg utslitt. En må trene godt, slappe av, sove og spise godt, og få ut absolutt alt en har søndag kveld. For meg var det fascinerende å se engelske fotballspillere som var helt avslappet før kamp, tøyset og tullet, men etter oppvarmingen var det som å skru på en bryter. Da kom kampgløden som var helt unik, og jeg har bokstavelig talt sett spillere stå og skalle i garderobeveggen før vi gikk utpå. HamKam står for meg som et lag som kan greie å heve seg når de må, og nå må de. Mye pent spill på søndag? Nix. Men sannsynligvis tre poeng.

Kjetil Rekdal høvlet over Aalesund-laget sitt etter siste kamp. En anerkjent lederstil er jo å dra folk opp når de er nede, og dra dem litt ned når de er oppe. Rekdal valgte den andre varianten. Og der og da var det sannsynligvis riktig. Årets nest siste kamp, de kan faktisk unngå nedrykk der og da, men spiller aldeles forferdelig. Der er ikke engang innsats. Da kan en gi beskjed. Hadde kjeftinga fortsatt hele uka hadde jeg vært skeptisk, men allerede på spillermøtet dagen etter var tonen mer konstruktiv. Og dette har Aalesund faktisk i egne hender. Spørsmålet er jo hvor mye de kan heve seg på ei uke. Og ikke minst – hvor gode vil Lillestrøm være? Mitt tips er – for gode. Når en antatt toppklubb kjemper mot nedrykk, så kommer et element av skam inn i det. LSK’s spillere har hatt en fæl sesong fotballmessig, og i tillegg har skammen der ligget der som et stort ullent spøkelse. Nå bor jeg i Stavanger, men syntes tydelig jeg hørte et lettelsens sukk som bredte seg helt fra Romerrike da de slo Rosenborg søndag. (Og hva med Magnus Myklebust? Uten scoring hele sesongen, og så slår han til med den perla. Det må jo bare bli Årets mål!) Nå vet en aldri hvordan ting hadde gått – om, og hvis. Det kan jo godt være laget hadde vunnet med Erland Johnsen som trener. Selv om Henning Berg ikke hadde kommet inn. Men jeg tror sjansen for at de skal vinne også mot Aalesund, er større med Henning. Rett og slett fordi det å gå inn i sesongen 2009 med 100 % uttelling, spilt to – vunnet to, vil bety mye for hele stemningen rundt klubben, og ikke minst spillernes tro på lederen sin. Etter at Ramos tok over Tottenham, og de vant ligacupen i vår, lå de i et fullstendig ingenmannsland på tabellen. De kunne nesten ikke bevege seg noe sted. Motivasjonen var kanskje fraværende, og det ble mange tap. Dette uthulet moralen, og de dro det med seg inn i denne sesongen. Etter åtte kamper var det ut med Ramos. Seier avler seier, og en ny Lillestrøm-triumf vil være god medisin for den klubben. Selv om det er mange måneder til neste kamp. Det tror jeg Henning ser, utdannet under en Alex Ferguson som har en klar oppfatning om hva som er akseptabel standard i sin klubb.

Lillestrøm slår Aalesund. Men vi blir ikke kvitt dem så lett. De er snart oppe igjen.