Utenlandssuksessen

Svensk ishockey hadde nylig en kåring over Elitseriens største profiler, og på femteplass finner vi den norske “Trollkarlen” som de sier i Sverige, Mats Zuccarello Aasen.

Hadde noen fortalt meg for noen år siden at Aasen allerede første året skulle dominere i Svensk hockey, ville jeg spurt om medikamentinntaket før den samtalen fant sted…….. Ikke fordi Aasen ikke er en god spiller, og heller ikke fordi han er liten av vekst, men fordi jeg ikke trodde han ville ta forskjellene på Get- og den svenske ligaen så fort som han har gjort.Det som kanskje er mest overraskende er hans defensive kapasitet, Aasen har utviklet seg enormt også i den delen av spillet.Nå har han også endelig fått litt avløsning, for når Örnskjöldsviks store sønn Peter Forsberg nok en gang prøver seg på et comeback for Modo, er ikke lenger Modo avhengig av kun den lille magikeren fra Oslo Øst. Nå har de også en magiker fra egne rekker, kanskje den største av dem alle. Men det er ikke bare Aasen som dominerer i nabolandet………..

Anders Bastiansen signerte nylig en ny fireårskontrakt med Färjestad, og sportsjefen Thomas Rundquist uttaler at Bastiansen er en type som klubben ønsker å bygge et nytt lag rundt, hvilken fantastisk tillitserklæring til en spiller som tok vare på sjansen i Allsvenskan med Arboga, ett kort opphold i Almtuna, som fortsatte utviklingen i Mora, og er nå en bærebjelke i en av Sveriges mest suksessfylte klubber de siste tiårene.I tillegg til Bastiansen har også Jonas Holøs tatt oppsiktsvekkende steg allerede etter sine første sesonger i Sverige, og ble tidlig koblet til flere NHL-klubber.I Brynäs er Mats Hansen assisterende kaptein, og en nøkkelspiller i sitt lag. I tillegg til Aasen i Modo har klubben også storscorer Skrøder i sine rekker.

Dette er bare noen av de som tjener til opphold i en av verdens beste ligaer, og det finnes mange flere, spesielt i Modo, men også i andre klubber. Flere unge norske spillere går også på forskjellige hockeygymnas i vårt naboland, og flere av dem gjør det også der, riktig bra.

Vi har hatt spillere i svensk hockey i flere årtier, Erik Kristiansen og Åge Ellingsen (Björklöven), Shampo (Djurgården), Anders Myhrvold (AIK), Martin Knold (Linköping), og Atle Olsen, Tore Vikingstad og Trond Magnussen, Mats Trygg(Färjestad), er bare noen navn med suksess i Sverige. Det er mange flere…………..

På tross av alle disse, har svenskene sett på norske ishockeyspillere og norsk hockey som mer eller mindre B-vare, men det er helt klart i ferd med og snu.

Men hva er så årsaken til at Norge produserer spillere på “løpende bånd”, som ikke bare spiller, men som er viktige og sterke bidragsytere i sine klubber?

Jeg tror det er todelt; Det vokser frem stadig flere gymnas som tilbyr ishockey i kombinasjon med skole her til lands, det trenes bedre i ung alder, og dette gjør spillere bedre rustet til å ta steget fra ungdoms til seniorhockey, og følgelig kommer utviklingen raskere også, når steget opp til Get-ligaen først er tatt.

Samtidig sitter jeg med en følelse av at nivået på den svenske ligaen har tapt seg litt kvalitetsmessig de siste sesongene. Inntoget av KHL har selvfølgelig tappet den svenske ligaen for en del profiler og kvalitet, som naturlig ville ha befunnet seg i Sverige dersom KHL var ikkeeksisterende. Mange svenske spillere reiser også veldig tidlig over til Nordamerika, og det er langt flere tenåringer i den svenske ligaen nå enn det var før.

Dette tar allikevel ingen ting vekk fra prestasjonen til overnevnte spillerne, for de beste norske spillerne ville ha vært gode nok uansett, men det gjør at det er plass til enda flere spillere, spillere som det ikke ville ha vært plass til for noen år siden. Og for norsk hockey er ingen ting bedre enn at flest mulig spiller på høyt nivå, og de er det mange av nå, ikke bare i Sverige.

Jeg gleder meg veldig til OL i Vancouver og til VM i Tyskland, for med den bagasjen disse spillerne har nå, tror jeg Norge kan gjøre sin beste landslagssesong noen gang.

NB! Husk Lillehammer-Storhamar på Tv2 Sport, tirsdag 24.november kl. 19.00

Dommerfokus- eller mangelen på dette?

I skrivende stund er omtrent en tredjedel av seriekampene i årets Get-liga unnagjort, og serien begynner å sette seg. Favorittene har mer eller mindre(mest mer) innfridd, Frisk hadde en god periode men falt sammen i gårsdagens kamp mot SIL og er foreløpig den største skuffelsen, mens M/S er for meg foreløpig den store overraskelsen. Stjernen har vært bedre enn forventet, men har samtidig forsterket seg brukbart siden forsesongen.

Andre som derimot for meg fremstår som kraftig forbedret er dommerne. Det slår meg at det i år har vært mindre sutring og klaging på dommerne enn tilfellet har vært tidligere sesonger. Med unntak av Morgan Andersens utblåsning i media for noen runder siden, har det vært lite fokus på dommerne og deres virke. Mulig jeg har glemt en kraftsalve fra en trener eller to, men jeg mener bestemt at dommerne har fått gå i fred i langt større grad enn tidligere.

Jeg har selvfølgelig ikke sett alle kampene live, men følger godt med både i riks- og lokalmedia og i forskjellige diskusjonsforum, og for meg fremstår årets dommere bedre og mindre i fokus enn tidligere. Som ekspertkommentator i tirsdagskampene på Tv2 Sport har jeg åpenbart sett samtlige TV- kamper, og i disse har det generelt vært svært lite å utsette på dommerne. Det virker nesten som om dommerne legger listen på ett enda litt høyere nivå i disse kampene, enn de gjør i de andre kampene. Dette er i utgangspunktet ikke nødvendigvis et styrketegn, men har gitt disse kampene svært god flyt.

Og være dommer i en idrett som ishockey er en svært krevende oppgave. Ishockey utføres i ett svært høyt tempo, samtidig som det alltid vil være situasjoner som er gjenstand for diskusjon fordi svært mange av avgjørelsene er basert på skjønn, dommerens skjønn!

Er dommerne blitt bedre i år, eller er det tilfeldig at det har vært mindre dommerfokus i år enn tidligere?Skyldes dette de strenge reaksjonene som stadig oftere tas i bruk for å kneble klubbledere med for kritisk syn på dommerne? Eller er det rett og slett slik at det har vært like mye dommerstøy som tidligere, det har bare gått undertegnede hus forbi? Dersom svaret er at klubbledere er misfornøyde med det dommerne presterer, men er redde for å gå i dialog med dommere/dommerledelsen i frykt for represalier, er det en uheldig situasjon. Dersom dommerne oppleves som dyktigere enn noen gang, er det en svært heldig situasjon. La oss håpe på det siste……….

Uansett ønskes dommerne lykke til, og enten man er fornøyd med dommeren eller ikke, så er det slik at uten dommere er det vanskelig, ja faktisk umulig, å spille hockeyekamper.

NB! Husk Lørenskog-Sparta, på Tv2 Sport tirsdag 17.november kl. 19.00

Sluttspillet

Cupfinalehelgen for fotballfolket er over, og for en folkefest det ble. Romsdalinger og Sunnmøringer hånd i hånd, og politiet melder om en usedvanlig rolig helg i Oslos gater, på tross av at halvparten av nordvestlandet var på plass i Oslo denne helgen.

Fotballcupen har en særstilling i det norske folk, og med unntak av England kan ingen måle seg med den norske cupen, og dens popularitet. Det er her jeg tenker, kunne dette vært gjort i ishockey? burde det vært gjort i ishockey?

I ishockey kan det for det meste dreie seg om 21 kamper for ett lag, dersom alle seriene går til max antall kamper. Dette gir selvfølgelig klingende mynt i kassen, men kan for mange være litt langdrygt, med svært mange kamper “uten betydning”, før serien kan avgjøres, etter at i beste fall de fire første kampene er unnagjort. Hadde det vært en ide og spilt kvartfinaler og semifinaler(best av 3/5/7 ????) for deretter å ha hatt en finalehelg, for eksempel i Oslo Spectrum, med en bronsefinale og en finale på lørdagen? Klarer hockeyfolket å lage en tilsvarende folkefest i Oslos gater, bare i litt mindre skala? Dersom man lykkes med dette, vil dette kanskje være med på å gi en positiv oppmerksomhet rundt norsk ishockey, som vil være vanskelig å unngå, selv om du ikke er det døyt interessert i ishockey. Kan det gå? Kanskje TV2 kunne produsert ett tv-show fredagskvelden, der priser osv. ble delt ut, en helaften der Norges nest største publikumsidrett hedrer seg selv, på linje med fotballen, men igjen i litt mindre skala?

Dersom man beholder sluttspillet slik det er i dag, og skroter tankene rundt det ovenfor stående forslaget, hadde det vært en ide å ha en ishockeycup, Norgescupen om du vil, der man benytter seg av utslagsmetoden? For ett annet aspekt ved fotballcupen, er selvfølgelig muligheten for de mindre lagene og ta skalpen til de store. Alle de små klubbene innenfor fotballen håper at denne sesongen er det nettopp deres klubb som skal bli hele Norges Askeladd, etter hvert som man avanserer i cupen. Det er riktignok langt større forskjeller mellom divisjonene i ishockey enn i fotball, men med en viss seeding, og inndeling i lokalmøter slik det er i de innledende kampene i fotball, kunne man muligens fått noen askeladder underveis…………….i alle fall noen (for de mindre klubbene i alle fall)artige lokalmøter mot storebror.

Jeg vet det er mange kreative og engasjerte hockeysupportere der ute, fint hvis dere kommenterer om noen av forslagene har noe for seg, eventuelt om noen har andre ideer eller tanker rundt dette? Fyr løs!

NB! Husk VIF – Lørenskog på Tv2Sport, tirsdag 10. november kl. 19.00

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.