OL-uttaket

Sirkuset rundt Myrvold fortsetter, denne gangen med Morgan Andersen som sirkusdirektør.

Når Direktør Andersen utbasunerer at landslagssjefen, sportssjefen og presidenten lyver, bør han sitte med videoopptak som underbygger dette, slik at de som ikke tror på han, kan stikke innom å få se og høre det med egne øyne og øre. For er det noe Andersen antagelig ikke har all verdens av, så er det troverdighet.Det er én person som bestemmer hvem som skal ikle seg Norges landslagsdrakt til en hver tid, og det er landslagssjefen. I dag og de siste åtte årene heter han Roy Johansen, ikke Morgan Andersen. Han kommer antagelig aldri til å hete Morgan Andersen.

Det finnes ingen fornuftig forklaring på hvorfor ikke Myrvold skal til OL hvis man kun legger sportslige kriterier til grunn. Når nå landslagssjefen allikevel stenger døra for landslagsspill, har han selvfølgelig gode grunner til det. Ingen trener ønsker å utelate sine beste spillere, fordi dette reduserer sjansene til å oppnå best mulig resultater, og på toppnivå er det nettopp det man lever av som trener.

At Andersen mener at Johansen har en egen agenda, at han ønsker å skade Myrvold, faller på sin egen urimelighet. Under landslagssjef Roy Johansens regime har Myrvold blitt tatt inn i varmen gang på gang, og Myrvold har stort sett fått ubetinget støtte fra ledelse og forbund, i de tilfellene der det har vært behov for å kommentere episoder Myrvold har vært involvert i de siste årene. Men ikke denne gangen, og det må alle akseptere.

Det som slår meg er at hovedpersonen selv virker fattet, han er selvfølgelig lei seg og skuffet. Målet var et Canada- OL som blir en fantastisk opplevelse fra alle som skal delta, men han aksepterer uttaket, uttaler at det er surt, men lar det ligge med det. Andersen derimot går ut mot alt og alle. Morgan må skjønne at når landslagsledelsen gjør dette, så er ikke det en avgjørelse som er blitt tatt over natta, det er selvfølgelig veid for og i mot, og denne gangen ble det mest i mot. At flere spillere også har gitt uttrykk for at dette er den riktige beslutningen, bør jo underbygge at Roy har rett, og Morgan tar feil.

At Andersen i tillegg uttaler at De Olympiske Lekene skulle være en rehabiliteringsarena, ja da blir det bare pinlig.

Jeg anbefaler Andersen å konsentrere seg om å trene Stjernen og oppnå gode resultater der, sammen med Myrvold og de andre spillerne han rår over. For resultatene Stjernen har oppnådd så langt, er bedre enn jeg hadde trodd før sesongen startet, selv om det er lenge igjen.

Personlig trodde jeg Myrvold skulle ta en plass i troppen, men det gikk ikke denne gang.Når OL-ilden er slukket er det bare noen måneder til VM i Tyskland, og med godt spill i Get-ligaen er kanskje døren litt på gløtt, men igjen er det opp til Myrvold selv.

Lykke til!

NB! Husk Frisk-M/S på Tv2 Sport, tirsdag 3.november, kl. 19.00

Ny Stanley Cup mester på plass i Askerhallen

Som Tv2.no har skrevet om tidligere, har Frisk Asker i løpet av helgen forhandlet med den tidligere NHL spilleren René Corbet. Corbet var en del av Colorado laget som vant Stanley Cup, verdens eldste idrettstrofé i 95/96, sammen med storheter som Peter Forsberg.

I ettermiddag kom bekreftelsen på at avtalen er akseptert, og at Corbet vil ankomme Norge og Asker i løpet av uken. Norske tv- seere vil ifølge frisktigers.no kunne oppleve Corbets første kamp på norsk jord, i den Tv2Sport sendte kampen mot M/S, 3.november.

Frisk Asker som klubb har faktisk forholdsvis bred erfaring med tidligere NHL spillere, riktignok med blandet suksess. Dette blir nr.4 i rekken(Barry Smith var trener i NHL, etter at han trente Frisk på midten av 80tallet, så han er ikke tatt med), hvis vi inkluderer både spillere og trenere, og klubben har egentlig lykkes annenhver gang. Serge Boisvert hadde Stanley Cup ringen på da han som trener tok Frisks første NM-gull på flere tiår, i 2002. Året etter inkluderte Frisk laget Jeff Norton, amerikaneren hadde ca.800 NHL-kamper bak seg, men var vel ingen direkte “høydare” på isen. Norton var faktisk vel så populær i nabolaget der Frisk hadde skaffet han husvære. Det var ikke sjelden man kunne oppleve Norton, hans kone og deres fire døtre på “bortover-ski”, på vei til nærbutikken for å handle! Jeff Norton var på ferie i Norge…………..

Under NHL lock-out sesongen var Frisk heldigere, og rett før overgangsfristen stengte på nyttårsaften, tikket faxen inn med signaturen til Marc Chouinard. Chouinard var en umiddelbar suksess, og var etter min mening, sammen med Mason i VIF- buret, den beste NHL importen i den norske ligaen den sesongen.

Sesongen 2005/06 var turen kommet til en ny NHL storhet, og den mest meritterte av dem alle. Esa Tikkanen skulle trene Frisk Asker. Det ble en syvende plass på tabellen, og ikke alle var like fornøyde med Tikanens lederegenskaper, de var nok større på isen…………….

Skal jeg følge resonnementet videre, er det på tide at man igjen skal lykkes med å knytte til seg en NHL-erfaren spiller. Og denne gangen tror jeg også Frisk kommer til å lykkes. Corbet er ett rivjern av en spiller, og hvis han beholder hanskene på(noen må fortelle han at norske dommere er ikke spesielt begeistret for slosskamper), vil han utvilsomt løfte det unge Frisklaget, hvis han ikke er her på ferie da, han også???

Det sies at motivasjon slår klasse, og dersom Corbet fortsatt har motivasjonen i orden etter noen kamper i ett halvfullt Askerhallen, burde han ha klasse nok til føre Frisk noen steg oppover tabellen. Er Corbet det som skal til for å snu Friskskuta på rett kjøl, eller må det sterkere lut til? Hva betyr det for ett ungt mannskap som det Frisk besitter, og få en slik kapasitet i sine rekker? Trekker en spiller som dette opp publikumstallene i de andre hallene, når Frisk kommer på besøk? La oss håpe at dette er med på å løfte oppmerksomheten rundt GET-ligaen enda ett hakk, og at tilskuertallene fortsetter å peke i riktig retning, for ligaen i sin helhet.

Undertegnede ser i alle fall frem til å ta Corbet nærmere i ettersyn.

NB! Husk Storhamar-VIF, Tv2 Sport, tirsdag kl.19.00

Nivået på Get-Ligaen, bra eller dårlig-(ere)?

De siste årene har flere og flere spillere forlatt Get- Ligaen og norsk ishockey, til fordel for større og bedre klubber i Sverige, Finland, Tyskland osv. Det er jo i utgangspunktet et kvalitetsstempel for den norske ligaen at mange blir funnet gode nok for spill i de beste ligaene i Europa. Ikke bare blir de funnet gode nok, men mange av disse er dominerende i sine klubber, og har en høy stjerne både hos fans og klubbens ledere. Norske spillere har rykte på seg for å være seriøse, godt trente, og profesjonelle i stort sett alt de foretar seg, ikke ulikt det som skjedde med norske fotballspillere på 90- tallet, da et stort antall spillere ble eksportert bl.a. til England.

Ishockey er (enten vi som har ishockey på brødskiva liker det eller ikke) en litt for liten idrett i Norge , og med den siste tids økende eksport av spillere er det betimelig å spørre seg om vi klarer og fylle hullene etter de som forsvinner? Svaret på dette er slik jeg ser det; Tja…………kanskje på sikt. For det som er sikkert er at det aldri har vært flere unge spillere i Get-ligaen enn det er nå. Etter en rask opptelling i forhold til Rosterne på Pointstreak finner jeg at de 9 lagene har registrert 57 spillere født 1990 eller senere. Noen av disse har kanskje ikke fått all verdens med spilletid, men det er ikke mange år siden det knapt var en 18-20 åring å se i de fleste lagoppstillinger. Det var kanskje en slenger her og der, men da ble han til gjengjeld sett på som ett supertalent, med en STOR fremtid.

Er det slik at det plutselig er langt flere tenåringer som er supertalenter i dag, enn det var tidligere? Fremveksten av skoler som tilbyr satsing på topphockey i kombinasjon med skole, har nok gitt flere muligheten til å være godt nok forberedt til å ta steget fra juniorhockey til seniorhockey, men økningen i “supertalenter” er ikke så stor.

En av årsakene er naturligvis begrensningene i antallet utlendinger. Det er faktisk nesten like mange tenåringer i de ni klubbene, som det er spillere med utenlandsk pass (eller som hadde det da de kom til Norge.) I følge den samme kilden, er dette tallet 60(med forbehold om at jeg kan ha misset noen, der det ikke er oppført fødested). Det er selvfølgelig bra for Norsk ishockey med tanke på juniorlandslagene, men spørsmålet er hvor mange av dagens utlendinger som hadde fått plass i sine respektive klubber for 5-10 år siden, ved å danke ut noen av den tids utlendinger? Ser jeg på “min egen klubb” Frisk, blir jeg nok ikke av noen der ute karakterisert som vågal, hvis jeg tør våge påstanden om at ingen av utlendingene i årets Frisklag hadde kommet med på gullaget i 2002, på bekostning av noen av de utlendingene som spilte den gang. Jeg vet at det er vanskelig å sammenligne fra årgang til årgang, men dog. Dagens Friskutlendinger hadde ikke skjøvet ut noen av de norske spillere i Frisk anno 2002 heller, for den sags skyld.

Ser vi på poengligaen så langt, er det tre utlendinger på topp ti. I fjor var det kun en nordmann på den samme listen etter at grunnserien var ferdigspilt. Er de norske spillerne blitt bedre, eller er ikke utlendingene så dominerende som de burde ha vært?

Jeg våger påstanden at årets liga er noe av det svakere vi har sett på en stund, men det er ikke de norske spillerne som nødvendigvis er skyld i det. Det er derimot kvaliteten på de utenlandske spillerne jeg stiller spørsmålstegn ved. Jeg blir derfor ikke overrasket om det er enda flere norske spillere som får muligheten etter sesongen, i f.eks. Sverige. Norske spillere er i ferd med å bli akseptert i europeisk topphockey, og norske spillere er bedre enn det mange ynder og mene her hjemme.

Det som er veldig interessant å lese, er at det også har vært en økende tendens i antall tilskuere, i de samme årene som antall utlendinger har blitt begrenset, hvis man ser på ligaen under ett. Nedgangen man kunne forvente i tilskuertallet, ble jo brukt som ett av de største motargumentene til å begrense antallet utlendinger i ligaen. Dette har jo derfor vist seg ikke å stemme. Jeg håper derfor at mange klubber fortsetter med ett begrenset antall utlendinger, men på høyest mulig nivå (gjerne færre en det antallet klubbene er blitt enige om), og at utviklingen med å slippe til norske unggutter fortsetter. De siste par årene har vist oss at mange norske spillere er gode nok, bare de får sjansen.

Sirkus Myrvold

Da er sirkus Myrvold endelig tilbake i byen, og har tatt sine første skøyteskjær i manesjen.

Rapportene forteller om en sirkushest som så ut som om det var første gang han opptrådte for publikum, og ikke en gammel traver som uinspirert travet seg gjennom sitt vante nummer, og ingen ting er hyggeligere enn det. Myrvold opptrådte med autoritet, entusiasme og noterte seg sågar for to pasningspoeng i sitt “comeback”. At Anders Myrvold skulle jobbe seg tilbake på isen hadde jeg aldri mine tvil om. Etter en lang fartstid innenfor norsk ishockey har jeg truffet Anders en rekke ganger, og at han er av de mest disiplinerte idrettsutøvere som frekventerer Toppidrettssenteret, er det heller ingen tvil om. Det er disiplinen utenfor banen som har vært problemet. Nå skal ikke jeg bruke ukas blogg på det faktum at de fleste spaltemeterne om Anders Myrvold den siste tiden har omtalt alt annet enn det sportslige, det er vi ferdige med…..for denne gang, og forhåpentligvis for all fremtid.

Og det er nettopp fremtiden som er ukas tema, fremtiden for Norges kanskje største idrettsnomade uansett idrettgren, Stjernen blir Myrvolds 23.klubb!!!!!!!og ikke er det sikkert at Stjernehallen blir karrierens siste sirkustelt heller.

Årsakene er selvfølgelig mange til at Myrvold har utsatt klubbvalget i det lengste, han ville være sikker på at valget som ble gjort var det riktige. Slik jeg kjenner Myrvold, er det selvfølgelig en motivasjon i seg selv og vise omverden at ikke en gang vårens hendelser kombinert med de mye omtalte utenomsportslige episodene fra tidligere, har tatt knekken på bautaen Anders Myrvold. For det er nettopp det han fremstår som, en bauta. Det skal en sterk rygg til for å bære den belastningen gutten har vært påført, eller har påført seg selv om du vil, den siste tiden. For den største motivasjonen for å komme tilbake igjen ligger naturligvis ett stykke frem i tid, i et Olympiske leker i hockeyens hjemland Canada. Kanskje det største en norsk hockeyspiller kan være med på. Det som blir Norges første deltagelse i de olympiske leker siden vi selv arrangerte det for 15 år siden. For Anders kanskje en verdig avslutning på en lang landslagskarriere med både opp- og nedturer.

Norges landslagssjef Roy Johansen uttalte i sommer at det var uaktuelt å diskutere landslagsmulighetene til Myrvold så lenge han er klubbløs, det er ikke lenger en problemstilling, og om ikke lenge presenterer Johansen sesongens første landslagstropp. Den inneholder antagelig ikke Anders Myrvold sitt navn, gjør den det blir jeg overrasket, svært overrasket. Men forbundet og Johansen må nok allerede nå gjøre seg opp en mening om det fortsatt skal være plass til en gammel traver, som den siste tiden litt for ofte har blitt forbundet med urent trav.

Først og fremst skal Myrvold selvfølgelig kvalifisere seg sportslig for at dette i det hele tatt skal bli en problemstilling, men med den erfaringen Myrvold har, og det faktum at turneringen skal foregå på små baner i Vancouver, gir Myrvold en fordel i utgangspunktet.

Men hvordan skal landslagsledelsen forholde seg til en landslagsspiller med en slik brokete fortid? Hvordan skal Myrvold kunne opptre med isbjørnen på brystet, som ett forbilde for unge hockeyspillere? Hvordan blir det oppfattet innad i spillergruppen? Hva sier eventuelle sponsorer? Og sist men ikke minst, hva hvis Myrvold skulle falle tilbake til gamle synder, og påføre laget den belastningen en eventuelt positiv dopingprøve ville ha vært, tett opp til turneringen? Spørsmålene er mange, og vanskelige, men dersom Myrvold holder seg på matta og presterer bra på isen i tiden som kommer, tror jeg Myrvold entrer isen til Norges første kamp i Vancouver, mot vertsnasjonen Canada. La oss derfor håpe både for norsk hockey og ikke minst for Anders Myrvold selv, at Stjernen kan gi han den oppfølgingen han trenger og at Norges kanskje beste back i forrige VM, får lønn for strevet. Og skulle han derimot ikke lykkes i å krige seg tilbake på landslaget, har nok Anders Myrvold rygg til å bære det også.

Snipp, Snapp, Snute……

………så var Comet ute, dessverre.

Det gikk slik ingen håpet, men som alle fryktet. Personlig finner jeg det merkelig at dersom viljen og ønsket fra kommunalt hold var til stede, for at Halden fortsatt skulle ha et Get-liga lag i ishockey, så burde denne situasjonen vært mulig å løse. Jeg forstår at det er regler som må følges, og at sikkerheten for brukere og publikum kommer i første rekke, men allikevel kan jeg ikke la være å tenke på at det kanskje må ha vært krefter ett eller annet sted som ikke ønsket at Comet skulle fortsette som i dag? Halden kommer sikkert tilbake på hockeykartet en dag, men neste gang ledet av mennesker som skynder seg langsomt, i alle fall langsommere enn tilfellet har vært med IK Comet. Spillerstallen som Comet mønstret sesongen der erkerival Sparta ble slått ut i kvartfinalen, kostet penger, det må den ha gjort. Følelsen var sikkert utrolig da lillebror slo ut storebror, like sikkert som at følelsen fredag ettermiddag var på motsatt side av skalaen. Jada, jeg vet at det har vært forskjellige ledere involvert gjennom disse årene, men dog. Skal “Halden Hockey” eller lignende få en ny sjanse i toppen av norsk ishockey, som varer lengre enn et kvarter, må de involverte uansett skynde seg langsomt, veldig langsomt.

Spørsmålet nå, er hva som skjer videre med sesongen 09/10?

Alternativene er bare to slik jeg kan forstå, enten fjerner man bare Comet og reduserer antallet kamper, eller man legger på en sjette runde. Det er for og i mot for begge alternativene. Det som taler mot å øke antall kamper er stort sett av praktisk karakter, og jeg forstår at istidfordeleren i de ni gjenværende klubbene får litt av en utfordring dersom antallet økes. Det kan påvirke en del av de andre terminlistene også, som U-17/ U-19 eller 1.div., men det går, det må gå. På tross av en sesong med både OL og VM, er landslagsaktivitetene heller ikke flere enn at dette bør klubbene sammen med forbundet, finne en løsning på.

Konsekvensene er likevel langt større dersom man ignorerer det faktum at budsjettene i de andre klubbene baserer seg på et visst antall hjemmekamper, og kanskje spesielt for østfoldnaboene Stjernen og Sparta vil dette merkes. For Sparta sin del er det snakk om et inntektstap på ca. 400.000,- fordelt på de to hjemmekampene. Sparta klarer seg vel alltid, men hva med Stjernen? Skandalen er jo ett faktum dersom andre klubber må følge etter Comet med begrunnelse i tapte inntekter som følge av Comets sorti. Stjernen har allerede spilt en av tre hjemmekamper mot Comet, og inntektene fra den kampen blir ikke borte, men de skulle hatt to til……..

Nå sier jeg ikke at Stjernen ikke overlever dersom det første alternativet blir valgt, eller at andre klubber går dukken for den sags skyld, men flere hundre tusen i tapte inntekter det merkes, og ikke alle har like gode forutsetninger for å håndtere dette.

Bare noen uker før sesongen skulle ta til, var det uklart om det ble ni eller ti lag, og alternativer ble diskutert. Scenarioet bør derfor ikke komme bardus på ishockeyforbundet, og svaret bør ligge på bordet på mandag, før lunch!! Slik situasjonen er i dag, bør løsningen som velges ta større hensyn til økonomi, enn belastning og praktiske utfordringer.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.