Category Archives: Skole

Det meste ordner seg.. eller gjør det nå det?

Norge sulter etter inspirerte og lærevillige elever. Kunnskapsrike og høyt kvalifiserte mennesker skal drive Norge igjennom og forbi olje- og gassalderen. De aller fleste yrker blir dessuten mer og mer kunnskapskrevende over tid fordi vi skal betjene et stadig mer komplisert samfunn. Men varsellampene har blinket lenge: Norsk skole sliter med skoleelever som oppnår middelmådige resultater i fag som lesing, matematikk og naturfag.

I videregående skole er frafallet alarmerende høyt. Og det er manko på motiverte studenter innen høyere utdanning.

Hvorfor har vi ikke lykkes?
Det norske skole- og utdanningssystemet har vært igjennom et hav av reformer. En rekke tiltak og hundrevis av millioner er pløyd inn for å styrke skolen og forbedre skoleresultatene. Hvorfor har vi ikke lykkes bedre?

Les saken: Se video:

Eksperter: Foreldre ikke flinke nok til å motivere barna i skolesammenheng:

Kunnskapsministeren mener foreldre må gjøre en bedre jobb:

Det spørsmålet stilte jeg meg selv for noen uker siden da jeg fikk gleden av å følge mine to håpefulle inn i en helt ny verden. Som stolt far til to ferske førsteklassinger. I jakten på svar har tradisjonen ofte vært å peke på lærer, skolen, utdanningsinstitusjonene, reformkaoset og skolemyndighetene. Listen er lang. Det er systemet det er noe i veien med. Ikke oss foreldre.

Vi foreldre er forbilder
– Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes engasjement i det å støtte barna på skolen og i de resultater og den trivselen barna opplever når på skolen. Mange foreldre kan gjøre mye mer, påpeker forsker og professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda. Han mener potensialet ved å vri maks ut av foreldre, er virkelig stort. Både for den enkelte elev og rent samfunnsøkonomisk.

Av mange naturlige årsaker har vi foreldre vært forskånet i jakten på syndebukker. Det er politisk selvmord å kreve mer av foreldre. Og ikke minst kritisere foreldre. Peder Haug har nok et poeng i at vi foreldre ikke alltid takler kritikk og krav når det gjelder måten vi oppdrar og følger opp egne barn. Og hvem kjenner seg ikke igjen?

Vi er barnas største forbilder, og dermed de viktigste motivatorene. Ingen har bedre forutsetninger enn foreldre til å skape engasjement og begeistring, også rundt skole og lekselesing. Og å skubbe barna i riktig retning. Den jobben kan vi ikke overlate til skolen.

Ingen heksekunst
Det finnes flere foreldre som gjør en fantastisk jobb. Men mange har mye å gå på ifølge en rekke eksperter og fagfolk jeg har snakket med. Så hvorfor svikter det? Ekspertene mener vi foreldre undervurderer vår egen rolle og betydning. Mange av oss forstår rett og slett ikke hvor viktig det er å motivere. Vi skylder på tidsklemma. Vi orker ikke. Vi overlater ansvaret til skolen. Vi er opptatt av egne karrierer. Og vi er ofte i ferd med å etablere oss. Og noen av oss er også usikre på hvordan man skal engasjere seg.

Men er det å motivere barna noen heksekunst? Jeg tenker spesielt de første årene, når vi fremdeles er de store forbildene. Det er jo da mye av grunnlaget legges.

Tjue minutter ekstra
– Jeg ønsker at alle foreldre skal engasjere seg i barns skolegang og kanskje gå et lite skritt ekstra i forhold til innsats. Et kvarter eller 20 minutter ekstra hver dag vil gjøre en stor forskjell i deres barns skolegang, sier Loveleen Brenna, leder for Foreldreutvalget i grunnopplæringen (FUG).

Overfor TV 2 påpeker hun at vi kan lære av foreldreengasjementet utenfor skolen. For hvem har ikke sett foreldrene som står på sidelinjen av idrettsbaner landet over, engasjerte og motiverte. De kjører på sine barn hit og dit. Og bruker hundrevis av timer i året på viktige sosiale fritidssysler. Hva med skole og leksearbeid? Forstår vi foreldre hvilken betydning det har å motivere og hjelpe sine håpefulle til å mestre. Jevnt og trutt, dag etter dag. Å beseire den ene kneiken etter den andre. Eller lar vi skolen i for stor grad ta seg av dette.

Et klart skille
Det går et skille mellom det faglige og det som går på skape engasjement og forståelse for hvor viktig skolearbeid er. I barneskolen kan de fleste foreldre holde tritt i fag og leksehjelp. Og det er jo i de tidlige barneår man legger mye av grunnlaget, enten poden vil bli en lovende svømmer, pianist eller rett og slett bare skoleflink. Han klarer neppe det uten mamma og pappas brennende engasjement og gode støtte.

Rektor Ivar Skjelten ved Ortun skole i Bergen peker på et viktig poeng. Han mener utenlandske foreldre mye tydeligere ser hvor viktig utdannelse er. De kommer ofte fra et samfunn hvor utdannelse betyr forskjellen på et godt liv eller et dårlig liv. Og derfor er motivasjonen hjemme og presset på ungene mye sterkere enn det er hos norske foreldre, mener Skjelten. Han mener det kanskje er litt for enkelt i Norge i dag. Alle har det så godt at det er vanskelig å forstå at utdannelse er viktig.

Vi tror at alt ordner seg
Man kan spørre seg om det i Velferds-Norge har utviklet seg en slags holdning om at det meste ordner seg. At skolen tar seg av det opplæringen. Og ofte mye av oppdragelsen. Gode og unike velferdsordninger skaper en fundamental trygghet for mange. Så et betimelig spørsmål må være: Er vi sultne nok? Får grunnskoleelevene den pangstarten de fortjener?

Jeg minnes Venezuela og et besøk i en bakgård. En ivrig taxisjåfør ville vise meg hvordan han og konen drev en provisorisk barneskole i et fattigstrøk. Ren idealisme, men engasjement og motivasjon i bøtter og spann. De manglet både kritt og papir, men gjennom vilje og entusiasme skapte familien en unik mulighet som barna og deres pårørende grep begjærlig. Ganske enkelt fordi det var den eneste mulige vei ut av fattigdom og elendighet.

Bokhyllene avgjør ikke alt
Denne høsten begynte 55.000 håpefulle elever i skolen. Ikke alle kan bli advokater, ingeniører eller skilte med høyere utdannelse. Men alle bør få et best mulig grunnlag til å velge når egen fremtid skal skapes. Mulighetene er lagt godt til rette for de som er motiverte og ønsker å satse utdannelse i dette landet.

Man sier at barn av foreldre med høyere utdannelse og såkalte hyllemetere med bøker, har bedre forutsetninger for å lykkes. Så hvorfor gjelder ikke det jenter med innvandrerbakgrunn som har foreldre uten utdanning og norsk språk? Handler dette om faktisk å forstå hvor viktig utdanning er? Og at man aldri lykkes 100 prosent uten motivasjon og forståelse for at det er hardt arbeid som skaper resultater?

Motivasjonen er viktigst
Dessuten, ny forskning viser at det å motivere barna veier tyngre enn foreldrenes egen posisjon og utdanning.

– Det avgjørende er foreldrenes interesse for skolen og der har mange mye mer å gå på, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (TV 2, 30.08.). Hun kan forskriftsfeste det meste. Og snu og vende hver eneste stein i Skole-Norge. Men fra oss foreldre kan hun ikke annet enn å håpe at vi gjør vårt beste. Og er det tilfellet i dag?

Dårlig skolerådgivning: Lær av OL-heltene!

Tusenvis av skolelever skal fatte viktige beslutninger denne våren: valg av studie- og yrkesretning.

God start
I vinter-OL er en god regel å komme godt ut fra start. Motivasjon og innsats gir gull. Slik er det også i yrkeslivet og på veien dit.

Idrettsutøvere og skoleelever er tjent med gode rådgivere som ser styrker og svakheter. Og som rettleder deg på veien. Jobben må du gjøre selv, enten du skal gå stafetten eller skaffe deg en god utdannelse og et interessant yrke.

Et solid løft må til
La det være sagt med gang: Mange skolerådgivere gjør en fantastisk jobb. Og mange rådgivere sliter med knappe ressurser og tid, og flere etterspør mer kunnskap og faglig påfyll.

Men dette veier ikke opp for sviktende motivasjon, feilplasserte og umotiverte rådgivere. Ei heller for en for dårlig skolepolitisk satsing på den viktige yrkesgruppen.
Her må sentrale skolemyndigheter, skoleeierne representert ved landets kommuner og fylker samt den enkelte rektor gå i seg selv.

Dårlig rådgivningstjeneste
I en fersk Sintef-rapport som TV 2 har omtalt, går det klart frem at rådgivningstjenesten i norsk skole ikke holder mål. Kunnskapen til rådgiverne er mangelfull, ressursene til dette viktige arbeidet strekker heller ikke til.

Og tilstanden kan leses gjennom rådgivernes og rektorenes egen vurdering: Åtte av ti mener rådgivningstjensten i norsk skole ikke holder mål.

Se saken her:
Dårlig skolerådgivning: Lær av OL-heltene

Gamle avdankede lærere
I rapporten hevdes det fra mange hold at rådgiverstillingen stort sett har blitt gitt til en eldre lærer, uten formell kompetanse på området og ofte som et ledd i en nedtrapping i yrket. Om dette er riktig, så er det skivebom. Og en grov feilprioritering.
Rapporten viser at svært mange av rådgiverne er over femti år. Et fåtall er unge. Hvilke betydning det har, kan en fritt reflektere over.

Samfunnsproblem
Det er et trist faktum at mange skoletrøtte elever dropper ut av skolen. Elever velger feil utdanning – og styrer i retning av et feil yrke. Dette er et problem på individnivå – og det er et problem for samfunnet.
Næringslivet tørster etter ambisiøse ungdommer som kan fortsette å bygge landet.

Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at dersom man bommer ut fra start, så kan man fort bli hengede håpløst etter. Forspranget til de andre kan bli vanskelig å hente inn. Det svekker både motivasjonen og de reelle mulighetene for full uttelling. Og noen velger å bryte løpet.

Lovpålagt
En god rådgivningstjeneste er lovpålagt. Sintef-rapporten er nedslående lesning og slår klart fast at loven brytes. Som ofte tyder det på at vi har med en kraftløs “papirlov” uten særlig effekt og med få reelle sanksjonsmuligheter.

Det er riktignok lyspunkter å se i Sintef-rapporten – men det blir som å glede seg over rimelig god innsats og 28 plass på 50 kilometeren. Ambisjonene og målet bør være langt bedre.

Gamle synder
Elevorganisasjonen som har rundt 350 medlemsskoler, mener dårlig rådgivertjeneste og knappe ressurser i alt for mange år har preget skole-Norge.

– For det første så er rapporten en bekreftelse av vår opplevelse gjennom veldig mange år. Rådgiverne har for liten kompetanse, tjenesten har for få ressurser og det resulterer i en rådgivningstjeneste med dårlig kvalitet og en rådgivertjeneste som faktisk medvirker til frafall i skolen, sier Ingrid Liland, leder i Elevorganisasjonen.

Politisk unnfallenhet
For de som har fulgt skole-Norge tett, fra innsiden eller utsiden, vet at Elevorganisasjonen har rett.

Det er da helt betimelig å stille ansvarlige skolepolitikere et par sentrale spørsmål: Hvorfor er det slik? Og hvorfor har man ikke i større grad styrket denne viktige tjenesten langt tidligere?

Nedslående
– Jeg synes rapporten er nedslående og dessverre bekrefter den det Høyre har påpekt lenge, nemlig at yrkesrådgivning og utdanningsrådgivning i skolen er for dårlig, sier sier Høyre-politiker Henning Warloe, som sitter i Kirke- utdannings- og forskningskomiteen.Warloe til TV 2 Nyhetene.
Vel vitende om at opposisjonen ikke kan få smekk på fingrene for de siste drøyt fire årene.
Men ansvaret for svikten strekker seg tiår bak i tid. Og i kommune-Norge styrer såvel de borgelige, som de rødgrønne. Så er her er det mange som bør stå skolerette og ta refsen.

– Fatalt
Det kan jo være ganske fatalt for de som får dårlige råd og de som går glipp av god rådgiving som kunne gjort at de valgte riktig når de skulle ta videre utdanning. Mange unge faller fra og oppdager at de har valgt feil og må starte på nytt eller de mister motivasjonen og faller ut av opplæringen, sier Warloe.

Katastrofe
I rapporten blir det fremholdt at en informant i et tidligere prosjekt uttrykte det så sterkt som at: “Det er en katastrofe at man ikke har hatt kompetansekrav til en så viktig jobb som rådgivere i Norge.”

“Skolens rådgivning – på vei mot framtida?” er delrapport nummer en fra en omfattende evaluering av rådgivningen i skolen i Norge. Denne skal blant annet bidra til å dempe frafallet i norsk skole som er urovekkende høyt.

Foreldre og elever – skjerp dere
Nå må jeg presisere én ting: Det er ikke rådgiverne alene som skal ha skylden for feile veivalg, mislykkede forsøk og stor dropout i videregående skole. Foreldre, elevene og andre både påvirker, bidrar og inspirerer – i alle retninger.

Men det er heller ingen unnskyldning for at skole-Norge sliter med en dårlig rådgivningstjeneste.

Vet ikke nok…
Syv av ti rådgivere oppgir at de rett og slett ikke vet nok om arbeidsmarkedet.

Det er liten grunn til å lure på om Aksel Lund Svindal og Marit Bjørgen hadde kommet dit de er, med rådgivere av samme kaliber…

Heia Norge!!

Dilemma i skole-Norge: Svak motivasjon og lite drivkraft

HVA SVIKTER?
Debattene rundt svake skoleprestasjoner, frafall i videregående og studenttørke på høyere studienivå har rast. Lenge.
For mange norske ungdommer tørster ikke etter utdannelse. Det mangler drivkrefter og motivasjon. Kan et generøst trygdesystem kombinert med generell høy velferd og velstand, være én årsak… Hva er egentlig drivkreftene bak et valg om å satse på utdanning…?

HODEPINE..?
Et betimelig spørsmål er hvorfor utdanningssektoren på ulike nivåer sliter med hodepine? Enten man snakker om rekrutteringssvikt, frafall eller dårlige skoleprestasjoner sammenlignet med andre OECD-land osv osv…
Forklaringene fra ulike hold er mange; for lite fokus på kompetanse og kunnskap i skolen, for lave krav til elever, svikt mht basisfagene lesing, skriving og regning. Noen mener orden og oppførsel vektlegges for lite. Hele skoletavlen kan fylles med enda flere vektige argumenter…

DRIVKRAFT OG MOTIVASJON
Et viktig faktum som jeg mener det i for liten grad snakkes om er selve drivkraften og motivasjonen. Mer presist: mangel på sådan. Vårt velferds-Norge, og vissheten om at det alltid er et sikkerhetsnett som forebygger frafall, mener jeg bidrar til å dempe bevisstheten om at utdanning er viktig. Selve fundamentet i den enkeltes egen fremtid.

FORELDRES ROLLE
På kontinenter og i land som i særdeleshet sliter med stor fattigdom, er skole og utdanning porten ut av fattigdom for mange. Til et liv som bidrar til å sikre egen og familiens velferd – og som en positiv bieffekt en god nasjonal utvikling.
Her er ofte foreldre pådrivere. Og et intenst ønske om å forlate fattigdommen viktigste drivkraft. Enten fadderbarnet bor i Guatemala eller gatejenten i India, så betyr utdanning alt. Så uendelig mye mer enn for en tenåringene i Odda eller Oslo.

SKOLE I BAKGÅRDEN
Under et besøk i Venezuela noen år tilbake, ble jeg med en taxisjåfør hjem. Han ville gjerne vise meg hvordan han og kona drev en provisorisk barneskole, godt gjemt i en støvete bakgård. Til tross for stusselig undervisningsmateriell og en ukvalifisert lærerinne, var det system og drivkraft bak initiativet. Og en fremtid i sikte. Mobbing, uro og fravær var det ikke snakk om. Initiativet gav et titalls barn og deres pårørende, et lys av håp, som de grep med største iver.

-FUNDAMENTALT BRUDD
– Når 1 av 3 elever ikke fullfører videregående opplæring, er det et fundamentalt brudd på muligheten til lik rett til utdanning, sa Jens Stoltenberg på AUFs sommerleir på Utøya sist år. Han gjentok budskapet i sin nyttårstale: en av våre største utfordringer er at mange ikke fullfører skolen. Han har selvsagt rett. Barn og unge er fundamentet i det som er fremtidens Norge. Så hvorfor dropper ungdom ut av skolen? Er det svikt i skolen – eller kan noe av forklaringen også skyldes mangel på motivasjon. Er gulroten fristende nok for de mange stappmette norske ungdommer…

ALT LIGGER TIL RETTE
Dropout, svikt på hjemmebane, i skolen, eller regelrett skoletrøtte ungdommer og andre faktorer vil alltid spille inn. Men vi burde ha alle forutsetninger for å lykkes i større grad. Norges fremtid bygges ikke utelukkende på naturressursene olje/gass, vannkraft eller fiskeri – men i stor grad på kompetanse som skal ta oss videre inn i fremtiden.
Vi har ressursene, den politiske viljen, et rimelig velutbygget skole- og utdanningsystem, økonomiske støtteordninger osv.

DATA ELLER LEKSER…
Det er forståelig at barn og unge synes data, dans og fotball er mer moro enn iherdig leksepugging. Noen tenåringer vil vel heller ta noen år skolefri og tjene penger og nyte livet, fremfor å gå på nye år med videreutdanning. Det snakkes mye om teorifag og for lite praktisk arbeid i skolen, kanskje det – men det kan ikke forklare alt. Også innenfor høyere utdanning hører vi jevnlig om frafall, mangel på kvalifiserte søkere og lav søkerpågang til viktige høyere studier.

MINORITETSELEVER LYKKES
Jeg har merket meg at elever med minoritetsbakgrunn, i særdeleshet unge kvinner, er overrepresentert i noen positive statistikker gjennom glimrende karakterer og høy representasjon. Kan det skyldes oppdragelse og motivasjon fra foreldre, som kanskje ser verdien av rett veivalg som generelt viktigere enn det etnisk norske foreldre gjør? Presser de mer på?
La det være sagt i samme åndedrag, en ser også uhendige tendenser blant visse grupper og nasjonaliteter, og størst er vel problemet blant gutter og unge menn med etnisk utenlandsk opprinnelse.

SPRÅKPROBLEMER INGEN BREMSE
Tilbake til motivasjon og brennende ønske om å sikre egen, familien og nasjonens fremtid.
I en masteroppgave fra Høgskolen blir det fremholdt at flere unge mennesker med fremmedkulturell bakgrunn jevnt over kan ha et dårligere utgangspunkt og en større oppgave mht å lykkes. “Deres familiebakgrunn medfører dårligere økonomi, og dårligere kjennskap til utdanningssystemet. Språkproblemer kan også skape hindringer.
Noen studier har dessuten påvist at studenter med innvandrerbakgrunn har større problemer med å integreres faglig og sosialt, både fordi disse studentene må jobbe mer i tillegg til studiene, og har andre kulturelle føringer.”

I en artikkel i Aftenposten, et drøyt år tilbake, blir det slått fast at minoritetsstudenter som er født eller oppvokst i Norge, klarer seg godt tross dårligere utgangspunkt enn etnisk norske. De har høyere motivasjon enn de fleste. Særlig de som er født eller oppvokst i Norge.

Det er unektelig et paradoks at mange mennesker med høy utdannelse og gode kvalifikasjoner – men etiske utenlandsk opprinnelse, sliter med å få seg arbeid. Men det er en annen, viktig pågående debatt.

VÅG Å TA DEBATTEN
Så jeg stiller spørsmålet igjen: er motivasjonen og drivkraften generelt god nok? Mulig det provoserer noen, men jeg tror ikke det. Det bør derfor være en viktig faktor når en skal søke svar på det Norge sliter med i dag: få opp på interesse, kvalifikasjoner og antall mennesker med høyere utdannelse.

Vinner Kristin Halvorsen mobbekrigen?

SLAGET I SKOLEGÅRDEN

Hvert år mobbes tusenvis av skoleelever. Barn og unge som er tvunget til å møte på skolen. Det er lovfestet at de skal ha et trygt læringsmiljø, men skole-Norge fungerer ikke slik i dag. I snitt opplever minst én av tjue barn en utrygg skoledag.

LES OGSÅ: Feilslått satsing i skolen

– Uakseptabelt
– Mobbing uakseptabelt og antall mobbeofre er for høyt, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Hun hadde knapt rukket å svinge innom Kunnskapsdepartementet før blikket hennes ble rettet mot mobbing. Nå har hun spent buen og sikter høyt. Og det haster.

Til TV 2 sier Kristin Halvorsen at mobbing skal øverst på dagsorden i skolen i år og neste år. Det er en soleklar markering fra en skoleminister som ikke aksepterer dagens situasjon. Noe hun heller ikke kan klandres for. Men hun sitter i en regjering som bør skamme seg over mobbestatistikken.

LES OGSÅ: Kristin Halvorsen setter mobbing øverst på dagsorden i norsk skole

LES OGSÅ: Elevorganisasjonene krever halvering av mobbeofre på et år

Grundig til verks
Nå vil Halvorsen endevende alle systemer, vurdere om lovverket holder mål, sjekke sanksjonsmuligheter og finne ut hvorfor alvorlige mobbesaker ikke fører frem i domstolen. Skoler som oppnår lav eller ingen mobbing skal bidra til resepten som skal bringe skoler som svikter, på rett kjøl. Kunnskapsministeren vil vurdere ulike ombudsformer.

Hovedformålet er klart: Skolene SKAL klare å etterleve Opplæringsloven: ”Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring”. Dette er mer enn ord. Det er påkrevet også for at barn og unge skal sikres god læring.

Lærer jobber iherdig
En skal ikke glemme de lærere og skoleledere som hver dag, året igjennom gjør en iherdig innsats på sin skole. Jeg vil vel påstå at de fleste skoleledere og ansatte er opptatt av mobbeproblematikken. Og kanskje nettopp derfor må en kunne stille et betimelig spørsmål: Hvorfor har man ikke lykkes bedre? Mobbing kan aldri utryddes, men en bør oppnå langt bedre resultater enn i dag.
Kan det være at skolene er pålagt for mange oppgaver i forhold til de ressurser og antall ansatte man har i sving? Kunnskapen blant lærere er ikke god nok heller, mener rektor Ivar Skjelten ved Ortun skole i Bergen. Han har møtt nyutdannende lærere som overhodet ikke har noen forutsetninger for å håndtere mobbeproblemer. Dette har heller ikke vært tilstrekkelig prioritert når garvede lærere setter seg på etterutdanningsbenken.

LES OGSÅ: Skoler bruker programmer som ikke har dokumentert effekt

Hands on
Et sentralt spørsmål er hvor langt kunnskapsministeren og skolemyndighetene skal gå i å instruere og pålegge skolene oppgaver. Skole-Norge liker ikke å bli detaljstyrt. Her må Halvorsen finne en fornuftig ballansegang.

Tidsaspektet er en annen ting. Hun kan ikke bruke måneder og år på å oppnå synlige resultater. For det haster.
Klarer hun jobben vil hennes politiske ettermæle skinne. Mislykkes Halvorsen, så er fallhøyden stor – meget stor.
Jeg tror kunnskapsministeren har energien, viljen og motet – men utfordringen er formidabel.

– Foreldre må på banen
Mobbing kan aldri utryddes. Dette er ikke skolens ansvar alene. Foreldre må i langt større grad ta ansvar. Men uansett: I skolegården og i klasserommet er det skolen, og ingen andre som har ansvaret.

Ofte blir mobbing avdekket og fulgt opp så sent at skaden noen ganger er uopprettelig. Mange barn får ødelagt sin barndom og dermed også sine muligheter til å utvikle se i skolesammenheng. Psykiatrien har flere voksne klienter som sliter med en ødelagt barndom.

LES OGSÅ: Mobbeofre havner i psykiatrien

Fokuset som forsvant…
Et raskt tilbakeblikk til 2002; Da lanserte Bondevik-regjeringen”Mobbemanifestet” med brask og bram. Og et politisk og vedvarende fokus over noen få år, ga resultater. Mobbingen ble kraftig redusert på et par år.

Men så forsvinner fokuset gradvis – og i dag er man enig om én ting: alt for mange barn og unge er involvert i mobbing. Det er ikke slik at lærere, rektorer, skolemyndigheter og andre involverte ikke har vilje eller ønske om å bekjempe mobbing – men vi kan på ingen måte si at man har lykkes.

LES OGSÅ: Skoler bruker programmer som ikke har dokumentert effekt

LES OGSÅ: Traumatiserte mobbeofre sviktes

LES OG: Bergen kommune vil pålegge bruk av mobboeprogrammer

Noen betimelig spørsmål rundt prioriteringer og fokus når det gjelder mobbing:

* Lærerutdanningen synes ikke å prioritere mobbeproblematikk høyt nok, ferske lærere kan for lite om mobbing, hvordan håndtere og avdekke dette. Hvorfor?

* Opplæringslovens paragraf 9a, «Elevenes arbeidsmiljølov», som skal sikre elevene et trygt opplæringsmiljø er i realiteten kun en papirlov. Man har ingen reelle sanksjonsmuligheter overfor alle de skoler som bryter loven. Hva vil bli gjort med denne “papirloven”?

* Opplæringslovens paragraf 9a åpner for mulighet for en strafferettslig oppfølging dersom loven brytes. Men ingen slike mobbesaker ført frem i retten. Hvorfor?

* Skolen er ikke pålagt å ha mobbeprogrammer eller konkrete handlingsplaner i forhold til mobbing. Hvorfor?

* Myndighetene gir skoler full anledning til å velge strategi og mobbeprogrammer. Er det riktig? Bør det være en rød tråd, og klarer føringer mht arbeidet for å bekjempe mobbing?

* Noen skoler velger mobbeprogrammer som ikke er forskningsmessig fundert og kvalitetssikret.

* Skolen har gjennomlevd en rekke reformer de siste årene, og oppgavene som er pålagt skolene synes å ha økt kraftig. Samtidig opplever mange skoler tøffere budsjetter. Er det noe av forklaringen til at man ikke lykkes bedre mht å bekjempe mobbing?

* Konsenvensene av mobbing er klare: mange mobbeofre sliter i voksen alder, angst, depresjon, selvmordstanker og et liv på siden av samfunnet er prisen for noen. For mobberne viser internasjonal forskning at de er overrepresentert i kriminalstatistikk, risikoen for rusmisbruk og tidlig uføretrygd øker.

* Oppfølgingen av mobbeofre er ikke god nok, mener eksperter. Psykolog og leder for Senter for krisepsykologi mener det fokuseres på å avdekke og forebygge mobbing. Men Dyregrov savner mer systematisert oppfølging av mobbeofrene.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.