Category Archives: Ruspolitikk/narkotika

Norge, en narkosinke..?

Er Norge en sinke når det gjelder å forby farlige rusmidler? TV 2 viste nylig en reportasje hvor det kom frem følgende: Av ti stoffer som legemiddelverket nå vurdere å forby, er åtte allerede oppført på narkotikalisten til Danmark og/eller Sverige.

Det gir grunn til å stille spørsmål? Hvorfor henger vi etter? Er det gode grunner som gjør at Norge venter? Eller er helsemyndighetene rett og slett treg i avtrekkeren?

Se TV 2 saken om nye rusmidler og Irmelin Wallem som mistet sønnen feb. 2010: KLIKK HER

Forstår alvoret
For kort tid siden, den 5. mars, sendte legemiddelverket ut et forslag om å sette GBL og ni andre stoffer opp på narkotikalisten. Forslaget ble sendt ut på høring med kort frist. Årsaken til at myndighetene kutter ned høringsfristen, er at man nå har forstått at det fullt ut lovlige middelet, GBL, har tatt mange unge liv det siste året.

Norge en sinke mht å føre stoffer på narkotikalisten. KLIKK HER

Mangler kunnskap
Eksperter på rusforebyggende arbeid mener det mangler mye i arbeidet med å forebygge, bekjempe og følge utviklingen som viser en eksplosjon av nye ukjente rusmidler. Disse kjenner man hverken effekten eller giftigheten av. Men mangler også kunnskap mht. hvordan man best bør behandle brukerne. Og oppsummert mener flere eksperter at man har en lei tendens til å komme på etterskudd mht. narkotikapolitikken.

– Svikt på mange område
– Jeg tenker det svikter på mange områder, og en ting er at vi alltid kommer for sent ut. Pårørende, fagfolk og de rusmiddelavhengige selv beskriver en virkelighet, og så går det kjempelang tid før vi får tiltak. Og de tiltakene vi får er vanligvis for små og for lite gjennomtenkte og systematiske, sier Kari Lossius, klinikksjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene.

Se sak: Narkopolitikk utgått på dato her

I mellomtiden finner en ny generasjon nye arenaer og nye rusmidler. Noen blir skadet. Noen dør.

Og psykiatrien, akuttmottakene – og i noen grad tause gravplasser – tar unna etter beste evne.

Aktive nyhetsmedier
I lang tid har GBL blitt brukt som rusmiddel av ungdom over hele landet. Med tiltagende styrke. Spesielt utbredt har det vært i Bergen og på Vestlandet. Stoffet har ført til et betydelig antall overdoser. Også med dødlig utfall. Et par korker av middelt som gir en slags forsterket alkoholrus, er nok.

Bergens Tidende og BA
GBL-fenomenet har bergenspressen, med BA og Bergens Tidende i spissen, formidlet med økende kraft. Og gradvis har alvoret sunket inn hos politikere og beslutningstagere. Og budskapet har nå rukket helt til Regjeringskvartalet og fått helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen til å reagere.
Det skal hun ha ros for. Men så må hun og fagavdelingen, sammen med legemiddelverket, se nærmere på hvordan man mer effektivt kan komplementere narkotikalisten med nødvendige, uønskede rusmidler. Hastevedtak er bra. Men norsk narkotikapolitikk må bygges veloverveide grep.
Et sentralt spørsmål må være: er det en veloverveid grunn til at Danmark og Sverige synes å være raskere ute med å forby stoffer?

Ikke nok med forbud
Et forbud mot farlige stoffer – oppført på den såkalte narkotikalisten – er ikke ensbetydende med stopp i import, produksjon og forbruk. Det ser vi jo mht. heroin, kokain og andre forbudte stoffer.
Men ingen kan bestride at det har en viss effekt. Dessuten må man følge opp med godt forebyggende arbeid, informasjonskampanjer og oppfølging av brukergruppene.

– Det er ikke nok at vi bare forbyr en del rusmidler. Man må ha en mye mer aktiv og handlende politikk i forhold til denne problematikken. Og den må har visjoner, og vi må ville mye, mye mer enn det vi gjør i dag, påpeker Lossius.

Lar den andre diskusjonen ligge
Jeg lar diskusjonen om det offentliges inngrep og rett til å overstyre enkeltlindividets ønske om å ruse seg, ligge.
Mennesker som propper i seg usunn mat i bøtter og spann dør noen ganger selvforskyldt raskt, røykerne suger på seg kreft og folk som hopper fra fjell treffer noen ganger bakken hardt og brutalt. Men det er en annen diskusjon.
Og hva med alkohol? Et middel som mange mener er farligere/mer skadelig enn eksempelvis marihuana. Og som forårsaker mye tragedie. Også den lar jeg ligge i denne omgang.

Eksplosiv utvikling
Norske forskere har deltatt i internasjonal prosjekt hvor man de siste to år har identifisert 400 nye russtoffer tilgjengelig på over 200 nettsteder. En rekke midler som i dag er lovlig i Norge, er på narkotikalisten i andre land.
Problemer er at man ikke har kartlagt giftige eller negative virkninger rundt disse produktene som raskt er blitt en gigantindustri på internett. Og mange av disse er i dag altså fullt ut lovlig å importere.

Narkotikalisten blir utarbeidet av Statens legemiddelverk. Den inneholder stoff, planter eller narkotiske stoffer som ligger inn under FN sine konvensjoner om narkotika eller psykotrope stoff. Legemiddelverket kan også føre opp andre stoffer dersom de har lignende skadevirkninger som stoff som allerede står på listen, slik som GBL.

Vil ha internasjonalt samarbeid
Mange mener norske myndigheter reagerer for tregt med å føre livsfarlige rusmidler opp på narkotikalisten.

– Det er klart at når en ser en økende trend og flere bruker disse stoffene, så må man bli flinkere og kanskje også få en hurtigere saksbehandling rundt disse stoffene slik at man kan forebygge liv og helseskader, sier Arvid Skutle, forskningssjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene.

Kjenner ingen grenser
Produksjon, salg og utvikling av stadig nye rusmidler er et internasjonalt fenomen som ikke kjenner noen grenser. Og alt er kun et tastetrykk unna. man trenger ikke å luske rundt for å finne selgere.

Arvid Skutle mener man må se om det er mulig å få til effektivt grenseoverskridende samarbeid, enten mellom de nordiske land eller et større europeisk prosjekt, hvor man samarbeider effektiv mht. hvilke stoffer som bør føres opp på listene.
Det er en god tanke, men kan by på problemer fordi mange land bl.a. praktiserer ulik politikk på området. Det er eksempelvis vanskelig å se for seg liberale Nederland i et slikt prosjekt.

Narkolisten alene, ingen løsning
En narkotikaliste proppfull av forbudte stoffer er uansett ingen løsning. Ganske enkelt fordi listen ville blitt uendelig lang om den skulle inneholde alle farlige stoffer. Hvor går grensen?

Og som Skutle sier: – Blir et stoff forbudt den ene uken, så har du kanskje et nytt stoff ute på markedet allerede neste uke.

Forskningssjefen har inntrykk av at det er en betydelig, og ung voksengruppe som er å jakt etter nye narkotiske stoffer og nye rusopplevelser.

Ny type rusbrukere
– Mange av disse er i utdanningssituasjon, noen har jobb, noen har familie. Dette er ikke den typiske heroinisten som ofte får overskriftene i media.

Det gjør det mer krevende fordi disse ikke er så synlige i landskapet. Det gir oss utfordringer med hensyn til hvordan vi skal nå frem til disse på en god måte, avslutter Skutle.

Det ukjente våpen
Derivatregelen er et særnorsk fenomen. Det er slik at et stoff som i seg selv nødvendigvis ikke har noen effekt, kan det omfattes av den såkalte derivatregelen (§ 2 annet ledd).
Og det betyr at man kan straffes. Dette skal ha vært benyttet av påtalemyndigheten for å sikre tiltale i noen saker hvor stoffer ikke har stått oppført på narkotikalisten.

Umulig å fjerne
Mennesket har ruset seg siden tidenes morgen. Spør heller hvorfor noen ruser seg på stoffer som mange mener er en ren tomobola-lek med liv og helse.

– Jeg synes vi satser for lite og vi er for lite aktiv. Dette er et av de største helsepolitiske utfordringene vi har i dag og det ser du ikke igjen i forhold til satsingen. En må satse bredt og en må satse mangfoldig og en må ha en plan som er mer spenstig enn det jeg har sett til nå, avslutter Lossius.

Norsk narkotikapolitikk har ikke vært en vedvarende suksess. Det er det for mange eksempler på. De ti siste årene har 2000 mennesker død av heroinoverdoser. At stoffet har stått oppført på narkotikalisten i flere ti år, har ikke hatt noen imponerende effekt.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.