Category Archives: Helse

Hvite frakker og skitne overgrep

Hilde er 17 år gammel. Og opplever et mareritt. Fastlegen ber henne sitte seg på kanten av benken, sprer beina hennes, klemmer seg inntil kroppen og brystene og masserer Hilde mykt på ryggen og nedover. Han stønner mens han sier navnet hennes.

Hun biter det i seg, tårene triller – og det hele varer i fem-ti minutter. Legens kropp tett inntil. Hun kjenner en erigert penis. Hilde er ikke myndig en gang.

Klikk her: for å se saken om Hilde og seksuelle overgrep utført av helsepersonell.

Klikk her: for å se saken om legen som forgrep seg på fem pasienter, fikk svært skarp kritikk fra helsetilsynet – men fikk fortsette som lege dersom han går i terapi.

Slipper for lett
Skurkene i hvite frakker som begår seksuelle overgrep slipper i noen tilfeller unna for lett og fanges for sent opp. Det er flere eksempler på dette. Og like mange årsaker.
Unnfallenhet fra kolleger som burde varslet. Frykt, usikkerhet og skyldfølelse hos de fornærmede. Svikt hos arbeidsgiver som ikke sjekker godt nok opp hvem de inngår avtale med eller ansatter. Og tidvis er dårlige rutiner i det offentlige årsak til at det ikke varsles til rett tid og til rett sted.

Usikre pasienter
Pasienter er usikre i saker hvor en lege eller fagperson besitter kompetansen og styringen. Helsetilsynet og politi oppfordrer sterkt fornærmede om å varsle, men usikkerheten om en blir trodd og belastningen med å stå frem, er en bremse.
Og hva er egentlig et overgrep?
Noen ganger vil det slett ikke handle om et overgrep, selv om pasienten kan tro eller mene dette. Men i mange tilfeller er det lett å trekke en klar grense. Jo grovere, jo tydeligere.

Landsomfattende dilemma
Over hele landet er det de siste årene avslørt grove seksuelle lovbrudd og seksuelle handlinger. Overskrifter som har preget mediene er tydelige nok:

  • Helsetilsynet slår fast at den 18 år gamle jenta ble seksuelt misbrukt av legen (Oslo)
  • En mannlige lege skal ha brukt pressmassasje i vagina mot ryggplager (Telemark)
  • Legen skal ha masturbert pasienten og vist pornofilm under konsultasjonen (Nordland)
  • Lege som ble etterforsket for fire tilfeller av seksuelle overgrep, fikk fastlegeavtale (Hordaland)

2009 ble et rekordår i negativ forstand. 11 personer i helsevesenet ble fratatt sin autorisajson etter seksuelle handlinger og overgrep.

Oppsagt og ansatt – igjen
Det kan synes uforståelig, men helsepersonell som er oppsagt på bakgrunn av seksuelle overgrep, får ny jobb. Helsepersonell som har mistet autorisasjonen, får utrolig nok jobb igjen.
Legen som forgrep seg på Hilde, var tiltalt og under etterforskning for overgrep mot fire ulike kvinner, men fikk likevel jobb i Bergen kommune. Han ble dømt i høst, anket dommen, og fikk tilbakekalt sin autorisasjon i begynnelsen av 2010.

Sikkerhetsventiler ut av funksjon
I saken til Hilde viser det seg at tre sikkerhetsventiler alle var satt ut avspill. Dermed fikk legen fastlegeavtale med Bergen kommune, etter at han var tiltalt for fire ulike overgrep.
1.) Helsetilsynet i Rogaland varslet ikke helsetilsynet i Hordaland.
2.) Bergen kommune inngikk fastlegeavtale, uten å sjekke referansene grundig nok.
3.) Og politiattestene som skulle varsle arbeidsgiver innholder ikke opplysninger om leger som begår seksuelle handlinger.

Hull i lovverket
Både helsetilsynet i Rogaland og Bergen kommune mener det er et hull i lovverket, når politiattestene ikke straffbare seksuelle handlinger som i seg selv er så alvorlige at leger og helsepersonell blir nektet å praktisere videre. Påtaleleder i Hordaland politidistrikt, Gunnar Fløystad, er enig i denne vurderingen.

Helsedepartementet endrer loven
Når TV 2 ber om kommentar fra Helsedepartementet kommer det naturligvis promte svar om at “sånn kan vi ikke ha det” og dette skal helsedepartmentet se på.

Klikk her: for å se saken om helsedepartementets reaksjon

Etter litt frem og tilbake blir det klar for departementet at man kan tilføre § 200 første ledd, i politiattestene, slik TV 2 har påpekt. Denne straffeparagrafen omhandler seksuelle handlinger og er i dag av uforklarlige årsaker, utelatt.

Man bør forvente at det ryddes opp i forholdene som TV 2 har påpekt. Også NRK har den siste tiden dekket feltet, avslørt uholdbar svikt og dårlige rutiner når det gjelder utenlandske helsearbeidere.
Helsedepartmentet har agert raskt, og viser med dette at man tar pasientene på høyeste alvor. Det skal ministeren ha ros for!

Klikk her: For å se saken om legen som fikk fastlegeavtale mens han var tiltalt for fire overgrep

Klikk her: For å se saken om Helse- og omsorgsdepartementet som vil stramme inn

Svake grupper – samme mønster
Som journalist har jeg de siste månedene vært opptatt av å sette søkelyset på overgrep i psykiatrien. Overgrep, uholdbar respekt og sviktende behandling av psykisk syke er et problem. Antall tvangsinnleggelser og omfanget av tvangsmidler er for høyt. Man har lovet å redusere dette i årevis. Helsemyndighetene erkjenner full svikt.
Men samtidig må man vite at svært mange innenfor psykiatrien og helsevesenet gjør et svært godt arbeid. Og mange får god hjelp. Innen psykiatrien går mye utvilsomt rett vei.

Pasientene som utsettes for seksuelle overgrep i helsevesenet har en ting til felles med noen av pasientene i psykiatiren som utsettes for overgrep. Fellesnevneren er det ujevne styrkeforholdet pasient/behandler – og at hendelser som finner sted i et “lukket rom” hvor pressen og andre sjeldent har innblikk og innsyn.

Manglende politisk bevissthet
Det er åpenbart at den politiske bevisstheten ikke har vært sterk nok, ei heller handlekraften. Og det følger et klassisk mønster, svake grupper er utsatt, også fordi de mangler tyngde og gjennomslagskraft. Noe som er påkrevet på en arena hvor overskrifter og kamp om oppmerksomhet er stor og ofte det som skal til for å få positive endringer.

Ujevnt maktforhold
-Lege/pasientforholdet er spesielt, det er innenfor et lukket rom, det er bare to personer til stede i de aller fleste tilfeller og legen er den som sitter med all kunnskap og pasienten er den sårbare som er enten syk eller bekymret for å være syk. Det er en relasjon i stor grad preget av asymetri, oppsummerer fastlege Hans Kristian Bakke.

Journalføres ikke
Bevisførselen er en årsak til at forhold er vanskelig å avdekke. Ofte er det kun behandler og pasient, og ingen andre til stede. Kritikkverdig forhold, tvilsomme handlinger og klare overgrepe blir sjeldent nedtegnet i journalen. Så det blir ord mot ord. Og tolkning er et annet moment. Det kan være slik at en ubehagelig opplevelse som oppleves støtende, ikke nødvendigvis er met slik.

Bevismaterialet i overgrepssaker er ofte problemet. Men det har vist seg at en ulykke sjeldent kommer alene. Når tre, fire eller fem kvinner uavhengig av hverandre varsler om overgrep, smuldrer legens eller behandlerens troverdighet ofte bort.

Intime kroppsområder
Få – om noen – har tilgang til dine intime kroppsområder, uten de du selv tillater velger. I andre sammenhenger er ufrivillig seksuelle handlinger og omgang knytet til straffeloven. Leger og helsepersonell er unntakene, men vi tar det alle for gitt kroppsberøring og intime undersøkelser er faglig og medisinsk fundert. Vi tar det for gitt at leger og ansatte i helsevesenet har pasientens ve og vel i fokus. Det skal være tuftet på etikk, kunnskap og empati.

Grove voldtekter i behandlingssituasjon
Men for mange bryter grensene. I hvite frakker utføres skitne overgrep. 40 ansatte i helsesektoren har siden 2004 mistet autorisasjonen etter seksuelle overgrep. 11 i fjor, som er rekordhøyt. Et ukjent – bryter de etiske grensene og utnytter pasientene seksuelt. Alt fra små tilsynelatende uskyldige seksuelle tilnærmelser til grove voldtekter i behandlingssituasjon.

– De sakene vi behandler de spenner over et bredt spekter, de alvorligste sakene er seksuelle overgrep, voldtekt i behandlingssituasjon. Vi behandler også saker som gjelder overgrep som skjer utenfor behandlingssituasjonen, men hvor utgangspunktet er en behandler-pasientrelasjon, forklarer Gorm Are Grammeltvedt, leder for avdeling for tilsynssaker i Statens helsetilsyn.

Økning i tap av autorisajson
At antallet som mister sin autorisasjon økte kraftig i fjor, kan sees på som positivt. Fordi overgrep avdekkes. Og får konsekvenser. Leder for helse- og omsorgskomiteen, Bent Høie (H), sier til TV 2 at helsetilsynet likevel må skjerpe seg. Han – og flere andre mener at leger slipper for lett unna. Mens andre straffes hardere, for samme type overgrep. En sterk påstand som helsetilsynet blir gjøre sitt beste for å motbevise.

Det er klart at helsevesenet, arbeidsgivere/oppdragsgiver, helsetilsynet og den politiske ledelsen har en jobb å gjøre. Et legebesøk kan bli svært intimt. Forholdet mellom pasient og lege bygger på tillit.

– Du stoler på en lege, på at han faktisk skal gjøre en jobb og gjøre den ordentlig. Det er faktisk kroppen din det er snakk om, det er selvtilliten din, det er deg selv som person. Å misbruke den tilliten gjør at det krever mye tid å hente seg inn for å kunne stole på en lege igjen, sier Hilde.

Er stat eller borgere årsak til at nordmenn er blitt slappfisker?

Varsellampene blinker intenst
Nordmenn flest er så lite aktive at faresignalet blinker for fire av fem voksne. En fersk undersøkelse som kartlegger fysisk aktivitet blant voksne i 20-85 års alderen, slår i hjel alle myter.
Myter eller overbevisningen om det sunne og friske fjellfolket i nord. Helsemyndighetene mener resultatene er både overraskende og enda verre, de er urovekkende.

Ingen biologisk årsak
Det er første gang man har gjennomført en så grundig landsdekkende undersøkelse. Over 3400 nordmenn har i snitt vandret rundt i syv døgn med en ActiGraph-aktivitetsmåler festet til kroppen. All aktivitet er registrert. Undersøkelsens grundighet og omfang er unik også i verdenssammenheng.
Sjokkresultatet viser at kun en av fem voksne nordmenn er så aktiv som helsemyndighetene mener man bør være for å forebygge livsstilssykdommer.
I tillegg har alle deltagerne svart på spørreskjema for å registrere andre variabler.

Unik i verden
Rapporten «Fysisk aktivitet blant voksne og eldre», utgitt av Helsedirektoratet. Studien er gjennomført av Norges idrettshøgskole i samarbeid med ni andre universitet og høyskoler. Paradokset er åpenbart: Å sitte å produsere denne bloggen – jobbe på PC – surfe – er vel så inaktivt som det er mulig å være i våken tilstand.
Og konsekvensene av overdreven inaktivitet er økt fare for å pådra seg livsstilssykdommer. Helsedirektoratet ser alvoret – og sminker derfor ikke på virkeligheten: Advarslene er klare, livsstilssykdommene blant nordmenn vil sannsynligvis øke kraftig. Om ikke et fysisk under inntreffer.

20 åringer som 70 åringer
Aktivitetsnivået er relativt stabilt frå 20-årsalderen til 70-årsalderen, viser undersøkelsen.
Og ikke overraskende; det er flere inaktive personer blant de med lav utdannelse. Undersøkelsen viser ingen vesentlig forskjell mellom kvinner og menns aktivitetsnivå i Norge.

Ingen trylleformel
Fysisk og psykisk velvære er avhengig fysisk aktivitet. I motsatt fall øker faren for såkalte livsstilssykdommer. Om en ser samfunnsøkonomisk og stort på det, så øker trygdeutgiftene utvilsomt med fysisk og psykisk forfall.
Men la meg legge til, fysisk forfall og psykiske lidelser kan ikke tilskrives fysisk inaktivitet. Årsakene til sykdom er mange og fysisk aktivitet er på ingen måte en trylleformel eller den løsningen som nødvendigvis hjelper den enkelte.
Men regelmessig mosjon og pulsløft gir positiv uttelling for mange Det handler om livsstil, eller farefull livsstil. Og nettopp det kjennetegner en stadig økende andel av befolkningen. Det handler også om røyking, rus, fet mat, overdrevent sukkerinntak osv.

Vinn-vinn situasjon
Paradokset her er at vi snakker om en vinn-vinn situasjon. For den enkelte og for samfunnet. Så hvorfor er det så dårlig stelt som Helsedirektoratet undersøkelse fastslår?
Her må den enkelte ta ansvar for egen helse – og myndighetene må legge til rette og stimulere til økt aktivitet.
Også arbeidsgiver tjener på friske og kvikke medarbeidere. Kostnadene for norske arbeidsgivere er betydelige når regningen for de første fraværsdagene skal betales.
Ved å være syk og borte fra arbeidslivet, reduserer produktiviteten. Og omkostningene til behandling og oppfølging øker kraftig.

Hva har skjedd med hardarbeidende og fysisk aktive nordmenn?
Hvorfor klarer kun en av fem voksne å være aktiv i totalt 2,5 timer per uke. Det kreves kun rask gange, eller hardere mosjon for de som foretrekker det.
I følge professor Sigmund A. Anderssen ved Norges idrettshøyskole, er det ingen biologisk årsak til at aktivitetsnivået skal falle slik med alderen. Det må ha noe med hvordan vi legger til rette for bevegelse, mener idrettsprofessoren.

Sminket virkelighet?
En del bedrifter har stimulert sine arbeidstakere gjennom blant annet delfinansiering av treningskort og etablering av trimrom. Men jeg er overbevist om at engasjement og investeringene kan økes betraktelig. Gevinsten er kvikkere og sunnere medarbeidere.

Forfaller frem mot tjue
Mest urovekkende er forfallet som finner sted fra barn er ni år til de fylte 20 år. Åtte av ti niåringer beveger seg tilstrekkelig, når en måler 15åringene er antallet redusert til 50 prosent. Fra femten til tjue år fortsetter fallet like kraftig.
Derfor er kun to av ti tyveåringer aktive nok. Og dette nivået er stabilt frem mot pensjonsalder.
Her er vi bokstavelig talt til roten av problemet fysisk forfall; Mye innsatsen må rettes mot aldersgruppen ti til tyveåringer. Den viktigste arenaen er skolen og kroppsøvingsfaget. Ved å få unge til å glede seg over fysisk aktivitet, øker også sjansene for at man tar dette med seg videre i livet.

Skolen en viktig arena
Professor Sigmund A. Anderssen ved NIH har vært sentral i arbeidet som inkluderer ni høyskoler og universitet. Hans klare formaning er at kompetansen blant kroppsøvingslærere må opp – og faget må få større plass i skolen.
Anderssen har et klart poeng. Skolen er en arena hvor alle kan kartlegges, stimuleres til aktivitet og om nødvendig få et hjelpende spark bak. Her kan systemet favne om alle.
En kan dessverre ikke stole på at alle dagens foreldre tar ansvar. Travelhet, mangelfull interesse og kanskje også manglende kunnskap, gjør at barn og unge i dag er fetere og mer stillesittende enn for 20 eller 50 år siden. Når en vet at PC-spill og data passiviserer mange, fjernsynet kaller på sofaen og kostholdet for mange tidvis er elendig – ja så gir resultatet seg.

Hjerteinfarkt kan bli straffen
Vi voksne er ikke bedre. Sitter oss i bilen. Og kjører hit og dit. Samtidig er flere av oss blitt stillesittende aktører i et arbeidsliv som i mindre grad enn noen gang fordrer fysisk hardt arbeid. Så hva skal til? Et hjerteinfarkt? Eller et annet kraftig spark i baken? De fleste av oss som kan bevege seg fritt, har ingen unnskylding. Fjell, veiene, turstiene ligger der. Og stadig flere treningsentre har alle apparater og litt til. Det siste er kostbart for mange.

For noen år siden skrev jeg en artikkel i Aftenposten om et nytt helsekonsept: “Grønn resept“. Fastlegene skulle saste på skrive ut en såkalt “Grønn resept”.
En treningsresept, eller en anmodning om fysisk aktivitet, om å gå turer i skog og mark, fremfor bruk piller og medisiner. Dette til de som kan være best tjent med det. Mye tyder på at det fremdeles gjenstår en del her.

Skattefadrag for trimmere?
Når staten taper stort på livsstilsykdommene våre, hvorfor ikke introdusere skattefradrag for treningsaktivitet? Medlemskort i et idrettslag. På et treningssenter. Eller til treningsutstyr? Hvorfor ikke? Motargumentet mht at private aktører da vi tjene seg styrtrike på statlig sponsing ville trolig falle som følge av økt konkurranse og dermed lavere priser.

Man har lykkes til en viss grad når det gjelder røyking. Færre unge begynner å røyke. Røykelov og kanskje dyrere tobakk og sterk fokus på konsekvensene av å røyke har gitt resultater. Så hvorfor skal ikke en tilsvarende satsing på økt fysisk aktivitet, med nødvendige tiltak, også gi positivt resultat. Man skulle tro at det var lettere å få nordmenn til å bevege seg enn å klare å få røykerne til å kubbe sigaretten?

Skreddersydd for lite aktivitet
– Vi har jo laget et samfunn hvor alt er lagt til rette for at vi skal slippe å bruke kroppen, sier Klepp til TV 2 Nyhetene. Han peker på at man i dag beveger seg overalt ved hjelp av bil og annen transport. Stadig flere har stillesittende arbeid, slik at den naturlige daglige aktiviteten er blitt borte for veldig mange av oss, forklarer Knut-Inge Klepp. 

Divisjonsdirektøren i Helsedirektoratet har et klart poeng når han presiserer at tiden er overmoden for å intensivere arbeidet for øke aktivitetsnivå. En handlingsplan for fysiske aktivitet og helse som åtte departement har stått bak de siste årene har åpenbart ikke gjort underverker. Og Klepp har rett når han sier at resultatene fra denne undersøkelsen med all tydelighet viser at dette er et arbeid som må intensiveres og videreføres.

Men det begynner hos den enkelte. Så logg av. Finn tøyet. Og kom deg ut i frisk luft.

God trim

 

Det medisinske paradoks

Feilmedisinering av eldre er utbredt, ut av kontroll og derfor særdeles bekymringsfullt. TV 2 har den siste tiden påpekt problemene knyttet til feilmedisinering av eldre. Dette skjer ved at noen eldre får for mye medisin, andre får for lite. Enkelte får feil medisin, noen svelger piller som har null effekt og andre igjen behandles for sykdommer de faktisk ikke har. Et ukjent antall eldre mennesker inntar daglig sin pille-cocktail – kombinasjoner av medikamenter som i sammenheng kan være svært farlig. Konsekvensene av feilmedisinering kan være alvorlige bivirkninger, sterkt nedsatt livsglede og noen tilfeller er utfallet katastrofalt.


Proppet full i medisin
Det gjør inntrykk å høre legesønnen snakke til TV 2 Nyhetene om sin syke mor som ble proppet full i piller straks hun kom på sykehjem. Den kvikke kvinnen ble med ett preget av angst og uro. Mistet evnen til å lese og ville bare bort fra sykehjemmet. Hadde ikke det vært for legesønnens kunnskap, og kravene hans om å endre og trappe ned medisineringen av sin egen mor, så hadde den omfattende legemiddelbruken fortsatt. Men overflytting til nytt sykehjem, nedtrapping fra 4-5 medikamenter til kun et eneste medikament, gav den 86 år gamle kvinnen ny gnist. Og smilet var tilbake. Hvor mange av oss andre pårørende evner å se det samme – og samtidig argumentere mot spesialistene?

Paradokset
Paradokset ligger i medisinen som har gitt mennesker flere år å leve. For mange et bedre liv med færre lidelser og mindre symptomer og smerter. Men det skremmer å vite at feilmedisineringen har et så stort omfang som mye tyder på. Tilsyn utført av Statens helsetilsyn de to siste årene, viser at omtrent tre av fire sykehjem som er blitt undersøkt bryter loven. Lovbrudd handler om at sykehjemspasientene ikke er sikret en trygg og nødvendig legemiddelhåndtering.

Hvordan er dette mulig kan en spørre seg, fordi feilmedisinering slett ikke er et ukjent fenomen. Helsebyråkrater, politikere, fagfolk og andre har visst om dette. Lenge. Så hva skyldes da denne kraftige forsømmelsen? Først og fremst en manglende vilje til å ta eldre og problemet på alvor. Så er det en rekke forklaringer til at mange eldre lider under feilmedisinering.


Neddoping
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er nok neppe tatt på sengen, men omfanget av legemiddelsvikt har nok overrasket statsråden som har lovet å ta affære. Hun må klare å gjøre flere ting: jobbstatusen innen sykehjem må heves. Og det kan økt lønn og forskning bidra til. Dessuten synes det helt klart at legedekningen i sykehjemmene er for lav. Enkelt sagt så får ikke gamle syke nok legehjelp. Og flere mener sykehjemsansatte generelt har for lite tid til pasientene. Påstått neddoping for å slippe bryet med “slitsomme” pasienter er kjent, og en reell konsekvens av tidspresset for mange som jobber i sykehjemssektoren. Men man skal passe seg for å kritisere en yrkesgruppe som i all hovedsak legger sin sjel og mer til for å gi eldre en verdig alderdom. Men uten tilstrekkelig tid og kunnskap, vil ting gå i stå.

Aggressiv – og nødvendig legemiddelindustri
Det synes ikke å være tvil om at overmedisinering er et generelt problem. Mange peker på en aggressiv legemiddelindustri. Det er ikke industrien som foreskriver eller putter piller i munnen på gamle. Men den bruker alle krefter på å selge sin vare. Naturligvis. Men samtidig må en også erkjenne at forskningen og legemiddelindustrien har bidratt – og bidrar positivt. Fra tubekulosebekjempelse til nåtidens satsing på kreftmedisin og HIV-AIDS vaksiner.

Norsk Psykologforening mener det er en fallitterklæring at eldre primært tilbys medisinsk behandling, når det underliggende behov ofte er nærhet og omsorg. Psykologisk behandling kan med fordel økes på bekostning av medikamentbruk når det gjelder behandling av angst og depresjoner, mener foreningen. Det er vanskelig å være uenig.

Varslelampene må blinke
“- Når man får flere medikamenter samtidig, kanskje enkelte over fem, noen opp imot ti medikamenter, så er det helt umulig å holde en oversikt over hvilke bivirkninger som kommer som en konsekvens av uheldig kombinasjonen av medisiner.”
“- Og det bør få varsellampene til å blinke hos dem som styrer medikamentbruken, man må komme ned i et antall som gjør at man har oversikt over hva som er bivirkninger. Vi vet at medikamentbivirkninger er en vesentlig årsak til innleggelser i sykehus og det er helt sikkert også slik at alvorlige komplikasjoner og dødsfall forekommer”.
Det sa Bjørn Guldvog, assisterende direktør i Helsedirektoratet, da jeg snakket med ham for noen uker siden. Med andre ord så er tiden overmoden for konkret og konstruktiv handling.


Skammelig
Det som er skammelig er at det i 2009 kommer opplysninger som sjokkerer både Helsetilsynet og helsemyndighetene. Ingen kan vel bli overrasket. Men hvorfor er ikke dette tatt ordentlig tak i før? Og hvorfor skal vi tro at det vil skje denne gang? Politikere har da mange ganger lovet bot og bedring.
Man skal selvsagt ha forståelse for at kompliserte sykdommer, mennesker som blir eldre og eldre naturligvis blir en ekstrem utfordring. Det er her mye av paradokset ligger. Medikamentene skal gjøre livet lettere for 40.000 sykehjemspasienter og ytterligere tusenvis av pasienter som støtter seg til fastlegen og hjemmesykepleien, gjør det motsatte for mange.


Forskingssenter for sykehjemsmedisin
I OECD sammenheng har Norge klatret forsiktig oppover rankinglisten, men vi sørgelig defensive på forskningsfeltet. I samtale med helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, påpekte hun selv betydningen av å satse på forskning innen dette feltet. Det er sendt søknad om statlige fra Universitetet i Bergen til å etablere forskningssenter for sykehjemsmedisin. Målsetting med et slik senter er å rekruttere leger og bidra til videreutdannelse innen sykehjem-medisin og lage en standard for behandling i sykehjem. Det finnes i dag ingen standard for hvordan man skal behandle eldre på syke. Fagfolk mener det er uansvarlig.


Håp

Det gir grunn til optimisme fordi det finnes eksempler på sykehjem som får det til. Bergen Røde Kors Sykehjem har halvert medikamentbruken i forhold til snittet på landsbasis. Sykehjemmet har klart å sikre seg kompetanse og engasjerte leger. Og sykehjemmet var blant de få – 8 av 48 – for å være nøyaktig som fikk stempelet “godkjent” av helsetilsynet. Og nettopp den kunnskapen må deles og kopieres.

Nå må leger, sykehusadministrasjon, kommuner og stat sammen ta et ansvar. Å sette sin lit til Samhandlingsreformen er ikke nok. Det trengs kraftigere lut og løft på flere felt om man skal la seg friste av Regjeringens lovnad: Sykehjemsplass til alle som trenger dette fra 2013.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.