Reality-knock-out fra gruvehelvete

Gruvedramaet i Chile hadde alt. Og mere til. En mediebegivenhet skapt for vårt årtusen. Skapt for våre medievaner. Gruvearbeiderne har trukket flere seere og nettlesere enn noen programskapere og realitykjendiser kan drømme om.

Mens gruvearbeidere har spilt spill og visstnok bedt sine kjære om å kjøpe sexy undertøy, har vi på utsiden fulgt dramaet frem mot en happy ending uten sidestykke. For gruvehistorien er proppfull av ubarmhjertige katastofer som har stjålet tusenvis av liv.

Build-up til Fénix
Etter uker med build-up, toppet det seg. I minutt-for-minutt dramaet med redningskapselen Fénix i skytteltrafikk. Fra det mørke gruvehelvete til jordoverflaten går kapselen vi alle omstendig ble presentert for. Det var i dagene før Florencio Avalos steg ut. Som første mann opp fra dypet via den 622 meter lang sjakten. For her er alt målt, veiet og skildret. Ned til minste detalj.

– Hvor var du?
Månelandingen. Berlinmurens fall. Brå som brakk staven. Og 911. Nå skrives historien fra “Håpets leir”.

En uslåelig dramaturgi har gjort redningsaksjonen til et tidenes “reality-show”. 1700 mediefolk på stedet for å gi sine eksklusive skildringer. Av det samme verdensdrama. Jeg observerer gruvearbeider nummer 24. Eller er det 25? På vei ut av kapselen.

Applaus, neglebiting, tårer og en smilende gruveminister. Mer tårer. Jubel. Så på båren og inn til helsesjekk. Sekund for sekund. Kamera hviler tett på hvite hjelmer. Og spente øyne fanges. Er det kjæresten? Ellers søsteren? Mon tro.

“Faulty Pimp Of The Year”
På Twitter følges dramaet hele verden. Kommentarene hagler. Diskusjonene raser. “Faulty Pimp Of The Year” er stempelet som settes på Yonni Barrios (50). Tvitrere hisser seg opp myndighetene som åpner for å invitere både elskerinne og kona til den tjueførste arbeideren som dukket opp fra gruvedypet.
Et raskt søk i Google gir ca 85 millioner treff på Chile og Miners. Og Facebook henger selvfølgelig ikke etter.

Brille-kuppet
Forlag og filmskapere sikler. Her skal det melkes. 33 sponsor-solbriller fra Oakly har kuppet oppmerksomheten til hele verden. Et av de første PR-messig gullstuntene. For når Pave Benedict, verdens TV-stasjoner og USAs president Barack Obama følger reisen fra dypet, med intens spenning. Ja, da har 33 fattige arbeidere, skapt mediehistorie.

Papirlappen
33 verdenskjendiser er født 622 meter under bakken. Unnfanget på to måneder. Og verden har deltatt i unnfangelse og reisen fra dypet. Men helter skapes ikke sånn uten videre. Først en build-up. Hvor pårørende ventet i 17 dager på livstegn. Så smalt det. En papirlapp har gjort at flomkatastrofen i Pakistan og jordskjelvet i Haiti kan knapt måle seg når det gjelder intens oppmerksomhet over kort tid.

Nedtellingen
Klaustrofobisk, en ingeniørbragd, en overhengende usikkerhet. “Håpets leir” lever. Nummer 26 er reddet opp – bare 7 igjen. På vei ut av kapselen. Applaus. Barneskrik? Et chilensk flagg, tårer, jubel. Og mer applaus. Og så av gårde på båren.

Men: nå venter Sir Bobby Charlton som vant fotball-VM i 1966. Han er sønn av en gruvearbeider og har visstnok invitert alle gruvearbeiderne og familiene deres til England. Og der venter Manchester United.

Og snart kan kollegaene i Chile og i TV 2 Nyhetskanalen sove ut. De som har gjort det hele til en liten tv-historisk bragd. For bedre live-tv får en ikke. I alle fall ikke sånn subjektivt sett.

– Give it to me
Men inntil videre, i den skrivende stund så serverer blant annet verdens nettaviser fortløpende detaljer om arbeidernes kjærlighetsliv. Status og mental og fysiske helse. Men nå vil vi alle høre historiene fra gruven. Hvordan man har klart å overleve i to måneder? Alternativt, gi folket andre pirrende detaljer. Sladderpressen står klar rundt neste sving. De overtar når nyhetsmediene pakker ned utstyr og slukker lampene.

TV-karrierer og luksusreiser
Det slår meg at arbeiderne trolig ville vært sjanseløse for en tredve-førti år siden. Og den gang var medieverden en annen. Mario Sepulveda, den andre gruvearbeideren som ble reddet opp, ville neppe blitt spådd en lysende TV-karriere fordi hans videomeldinger har engasjert hele det chilenske folk. Invitasjoner til alt fra luksusferier, TV-show og tilbud om bok- og filmavtaler ville neppe vært tema.

Dramaet ville ganske sikkert stoppet i et 52 kvadratmeter stort tilfluktsrom. Langt under jorden. Før eller siden.

Forresten. Hvordan var det nå med Haiti og Pakistan?