Det meste ordner seg.. eller gjør det nå det?

Norge sulter etter inspirerte og lærevillige elever. Kunnskapsrike og høyt kvalifiserte mennesker skal drive Norge igjennom og forbi olje- og gassalderen. De aller fleste yrker blir dessuten mer og mer kunnskapskrevende over tid fordi vi skal betjene et stadig mer komplisert samfunn. Men varsellampene har blinket lenge: Norsk skole sliter med skoleelever som oppnår middelmådige resultater i fag som lesing, matematikk og naturfag.

I videregående skole er frafallet alarmerende høyt. Og det er manko på motiverte studenter innen høyere utdanning.

Hvorfor har vi ikke lykkes?
Det norske skole- og utdanningssystemet har vært igjennom et hav av reformer. En rekke tiltak og hundrevis av millioner er pløyd inn for å styrke skolen og forbedre skoleresultatene. Hvorfor har vi ikke lykkes bedre?

Les saken: Se video:

Eksperter: Foreldre ikke flinke nok til å motivere barna i skolesammenheng:

Kunnskapsministeren mener foreldre må gjøre en bedre jobb:

Det spørsmålet stilte jeg meg selv for noen uker siden da jeg fikk gleden av å følge mine to håpefulle inn i en helt ny verden. Som stolt far til to ferske førsteklassinger. I jakten på svar har tradisjonen ofte vært å peke på lærer, skolen, utdanningsinstitusjonene, reformkaoset og skolemyndighetene. Listen er lang. Det er systemet det er noe i veien med. Ikke oss foreldre.

Vi foreldre er forbilder
– Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes engasjement i det å støtte barna på skolen og i de resultater og den trivselen barna opplever når på skolen. Mange foreldre kan gjøre mye mer, påpeker forsker og professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda. Han mener potensialet ved å vri maks ut av foreldre, er virkelig stort. Både for den enkelte elev og rent samfunnsøkonomisk.

Av mange naturlige årsaker har vi foreldre vært forskånet i jakten på syndebukker. Det er politisk selvmord å kreve mer av foreldre. Og ikke minst kritisere foreldre. Peder Haug har nok et poeng i at vi foreldre ikke alltid takler kritikk og krav når det gjelder måten vi oppdrar og følger opp egne barn. Og hvem kjenner seg ikke igjen?

Vi er barnas største forbilder, og dermed de viktigste motivatorene. Ingen har bedre forutsetninger enn foreldre til å skape engasjement og begeistring, også rundt skole og lekselesing. Og å skubbe barna i riktig retning. Den jobben kan vi ikke overlate til skolen.

Ingen heksekunst
Det finnes flere foreldre som gjør en fantastisk jobb. Men mange har mye å gå på ifølge en rekke eksperter og fagfolk jeg har snakket med. Så hvorfor svikter det? Ekspertene mener vi foreldre undervurderer vår egen rolle og betydning. Mange av oss forstår rett og slett ikke hvor viktig det er å motivere. Vi skylder på tidsklemma. Vi orker ikke. Vi overlater ansvaret til skolen. Vi er opptatt av egne karrierer. Og vi er ofte i ferd med å etablere oss. Og noen av oss er også usikre på hvordan man skal engasjere seg.

Men er det å motivere barna noen heksekunst? Jeg tenker spesielt de første årene, når vi fremdeles er de store forbildene. Det er jo da mye av grunnlaget legges.

Tjue minutter ekstra
– Jeg ønsker at alle foreldre skal engasjere seg i barns skolegang og kanskje gå et lite skritt ekstra i forhold til innsats. Et kvarter eller 20 minutter ekstra hver dag vil gjøre en stor forskjell i deres barns skolegang, sier Loveleen Brenna, leder for Foreldreutvalget i grunnopplæringen (FUG).

Overfor TV 2 påpeker hun at vi kan lære av foreldreengasjementet utenfor skolen. For hvem har ikke sett foreldrene som står på sidelinjen av idrettsbaner landet over, engasjerte og motiverte. De kjører på sine barn hit og dit. Og bruker hundrevis av timer i året på viktige sosiale fritidssysler. Hva med skole og leksearbeid? Forstår vi foreldre hvilken betydning det har å motivere og hjelpe sine håpefulle til å mestre. Jevnt og trutt, dag etter dag. Å beseire den ene kneiken etter den andre. Eller lar vi skolen i for stor grad ta seg av dette.

Et klart skille
Det går et skille mellom det faglige og det som går på skape engasjement og forståelse for hvor viktig skolearbeid er. I barneskolen kan de fleste foreldre holde tritt i fag og leksehjelp. Og det er jo i de tidlige barneår man legger mye av grunnlaget, enten poden vil bli en lovende svømmer, pianist eller rett og slett bare skoleflink. Han klarer neppe det uten mamma og pappas brennende engasjement og gode støtte.

Rektor Ivar Skjelten ved Ortun skole i Bergen peker på et viktig poeng. Han mener utenlandske foreldre mye tydeligere ser hvor viktig utdannelse er. De kommer ofte fra et samfunn hvor utdannelse betyr forskjellen på et godt liv eller et dårlig liv. Og derfor er motivasjonen hjemme og presset på ungene mye sterkere enn det er hos norske foreldre, mener Skjelten. Han mener det kanskje er litt for enkelt i Norge i dag. Alle har det så godt at det er vanskelig å forstå at utdannelse er viktig.

Vi tror at alt ordner seg
Man kan spørre seg om det i Velferds-Norge har utviklet seg en slags holdning om at det meste ordner seg. At skolen tar seg av det opplæringen. Og ofte mye av oppdragelsen. Gode og unike velferdsordninger skaper en fundamental trygghet for mange. Så et betimelig spørsmål må være: Er vi sultne nok? Får grunnskoleelevene den pangstarten de fortjener?

Jeg minnes Venezuela og et besøk i en bakgård. En ivrig taxisjåfør ville vise meg hvordan han og konen drev en provisorisk barneskole i et fattigstrøk. Ren idealisme, men engasjement og motivasjon i bøtter og spann. De manglet både kritt og papir, men gjennom vilje og entusiasme skapte familien en unik mulighet som barna og deres pårørende grep begjærlig. Ganske enkelt fordi det var den eneste mulige vei ut av fattigdom og elendighet.

Bokhyllene avgjør ikke alt
Denne høsten begynte 55.000 håpefulle elever i skolen. Ikke alle kan bli advokater, ingeniører eller skilte med høyere utdannelse. Men alle bør få et best mulig grunnlag til å velge når egen fremtid skal skapes. Mulighetene er lagt godt til rette for de som er motiverte og ønsker å satse utdannelse i dette landet.

Man sier at barn av foreldre med høyere utdannelse og såkalte hyllemetere med bøker, har bedre forutsetninger for å lykkes. Så hvorfor gjelder ikke det jenter med innvandrerbakgrunn som har foreldre uten utdanning og norsk språk? Handler dette om faktisk å forstå hvor viktig utdanning er? Og at man aldri lykkes 100 prosent uten motivasjon og forståelse for at det er hardt arbeid som skaper resultater?

Motivasjonen er viktigst
Dessuten, ny forskning viser at det å motivere barna veier tyngre enn foreldrenes egen posisjon og utdanning.

– Det avgjørende er foreldrenes interesse for skolen og der har mange mye mer å gå på, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (TV 2, 30.08.). Hun kan forskriftsfeste det meste. Og snu og vende hver eneste stein i Skole-Norge. Men fra oss foreldre kan hun ikke annet enn å håpe at vi gjør vårt beste. Og er det tilfellet i dag?