Hvite frakker og skitne overgrep

Hilde er 17 år gammel. Og opplever et mareritt. Fastlegen ber henne sitte seg på kanten av benken, sprer beina hennes, klemmer seg inntil kroppen og brystene og masserer Hilde mykt på ryggen og nedover. Han stønner mens han sier navnet hennes.

Hun biter det i seg, tårene triller – og det hele varer i fem-ti minutter. Legens kropp tett inntil. Hun kjenner en erigert penis. Hilde er ikke myndig en gang.

Klikk her: for å se saken om Hilde og seksuelle overgrep utført av helsepersonell.

Klikk her: for å se saken om legen som forgrep seg på fem pasienter, fikk svært skarp kritikk fra helsetilsynet – men fikk fortsette som lege dersom han går i terapi.

Slipper for lett
Skurkene i hvite frakker som begår seksuelle overgrep slipper i noen tilfeller unna for lett og fanges for sent opp. Det er flere eksempler på dette. Og like mange årsaker.
Unnfallenhet fra kolleger som burde varslet. Frykt, usikkerhet og skyldfølelse hos de fornærmede. Svikt hos arbeidsgiver som ikke sjekker godt nok opp hvem de inngår avtale med eller ansatter. Og tidvis er dårlige rutiner i det offentlige årsak til at det ikke varsles til rett tid og til rett sted.

Usikre pasienter
Pasienter er usikre i saker hvor en lege eller fagperson besitter kompetansen og styringen. Helsetilsynet og politi oppfordrer sterkt fornærmede om å varsle, men usikkerheten om en blir trodd og belastningen med å stå frem, er en bremse.
Og hva er egentlig et overgrep?
Noen ganger vil det slett ikke handle om et overgrep, selv om pasienten kan tro eller mene dette. Men i mange tilfeller er det lett å trekke en klar grense. Jo grovere, jo tydeligere.

Landsomfattende dilemma
Over hele landet er det de siste årene avslørt grove seksuelle lovbrudd og seksuelle handlinger. Overskrifter som har preget mediene er tydelige nok:

  • Helsetilsynet slår fast at den 18 år gamle jenta ble seksuelt misbrukt av legen (Oslo)
  • En mannlige lege skal ha brukt pressmassasje i vagina mot ryggplager (Telemark)
  • Legen skal ha masturbert pasienten og vist pornofilm under konsultasjonen (Nordland)
  • Lege som ble etterforsket for fire tilfeller av seksuelle overgrep, fikk fastlegeavtale (Hordaland)

2009 ble et rekordår i negativ forstand. 11 personer i helsevesenet ble fratatt sin autorisajson etter seksuelle handlinger og overgrep.

Oppsagt og ansatt – igjen
Det kan synes uforståelig, men helsepersonell som er oppsagt på bakgrunn av seksuelle overgrep, får ny jobb. Helsepersonell som har mistet autorisasjonen, får utrolig nok jobb igjen.
Legen som forgrep seg på Hilde, var tiltalt og under etterforskning for overgrep mot fire ulike kvinner, men fikk likevel jobb i Bergen kommune. Han ble dømt i høst, anket dommen, og fikk tilbakekalt sin autorisasjon i begynnelsen av 2010.

Sikkerhetsventiler ut av funksjon
I saken til Hilde viser det seg at tre sikkerhetsventiler alle var satt ut avspill. Dermed fikk legen fastlegeavtale med Bergen kommune, etter at han var tiltalt for fire ulike overgrep.
1.) Helsetilsynet i Rogaland varslet ikke helsetilsynet i Hordaland.
2.) Bergen kommune inngikk fastlegeavtale, uten å sjekke referansene grundig nok.
3.) Og politiattestene som skulle varsle arbeidsgiver innholder ikke opplysninger om leger som begår seksuelle handlinger.

Hull i lovverket
Både helsetilsynet i Rogaland og Bergen kommune mener det er et hull i lovverket, når politiattestene ikke straffbare seksuelle handlinger som i seg selv er så alvorlige at leger og helsepersonell blir nektet å praktisere videre. Påtaleleder i Hordaland politidistrikt, Gunnar Fløystad, er enig i denne vurderingen.

Helsedepartementet endrer loven
Når TV 2 ber om kommentar fra Helsedepartementet kommer det naturligvis promte svar om at “sånn kan vi ikke ha det” og dette skal helsedepartmentet se på.

Klikk her: for å se saken om helsedepartementets reaksjon

Etter litt frem og tilbake blir det klar for departementet at man kan tilføre § 200 første ledd, i politiattestene, slik TV 2 har påpekt. Denne straffeparagrafen omhandler seksuelle handlinger og er i dag av uforklarlige årsaker, utelatt.

Man bør forvente at det ryddes opp i forholdene som TV 2 har påpekt. Også NRK har den siste tiden dekket feltet, avslørt uholdbar svikt og dårlige rutiner når det gjelder utenlandske helsearbeidere.
Helsedepartmentet har agert raskt, og viser med dette at man tar pasientene på høyeste alvor. Det skal ministeren ha ros for!

Klikk her: For å se saken om legen som fikk fastlegeavtale mens han var tiltalt for fire overgrep

Klikk her: For å se saken om Helse- og omsorgsdepartementet som vil stramme inn

Svake grupper – samme mønster
Som journalist har jeg de siste månedene vært opptatt av å sette søkelyset på overgrep i psykiatrien. Overgrep, uholdbar respekt og sviktende behandling av psykisk syke er et problem. Antall tvangsinnleggelser og omfanget av tvangsmidler er for høyt. Man har lovet å redusere dette i årevis. Helsemyndighetene erkjenner full svikt.
Men samtidig må man vite at svært mange innenfor psykiatrien og helsevesenet gjør et svært godt arbeid. Og mange får god hjelp. Innen psykiatrien går mye utvilsomt rett vei.

Pasientene som utsettes for seksuelle overgrep i helsevesenet har en ting til felles med noen av pasientene i psykiatiren som utsettes for overgrep. Fellesnevneren er det ujevne styrkeforholdet pasient/behandler – og at hendelser som finner sted i et “lukket rom” hvor pressen og andre sjeldent har innblikk og innsyn.

Manglende politisk bevissthet
Det er åpenbart at den politiske bevisstheten ikke har vært sterk nok, ei heller handlekraften. Og det følger et klassisk mønster, svake grupper er utsatt, også fordi de mangler tyngde og gjennomslagskraft. Noe som er påkrevet på en arena hvor overskrifter og kamp om oppmerksomhet er stor og ofte det som skal til for å få positive endringer.

Ujevnt maktforhold
-Lege/pasientforholdet er spesielt, det er innenfor et lukket rom, det er bare to personer til stede i de aller fleste tilfeller og legen er den som sitter med all kunnskap og pasienten er den sårbare som er enten syk eller bekymret for å være syk. Det er en relasjon i stor grad preget av asymetri, oppsummerer fastlege Hans Kristian Bakke.

Journalføres ikke
Bevisførselen er en årsak til at forhold er vanskelig å avdekke. Ofte er det kun behandler og pasient, og ingen andre til stede. Kritikkverdig forhold, tvilsomme handlinger og klare overgrepe blir sjeldent nedtegnet i journalen. Så det blir ord mot ord. Og tolkning er et annet moment. Det kan være slik at en ubehagelig opplevelse som oppleves støtende, ikke nødvendigvis er met slik.

Bevismaterialet i overgrepssaker er ofte problemet. Men det har vist seg at en ulykke sjeldent kommer alene. Når tre, fire eller fem kvinner uavhengig av hverandre varsler om overgrep, smuldrer legens eller behandlerens troverdighet ofte bort.

Intime kroppsområder
Få – om noen – har tilgang til dine intime kroppsområder, uten de du selv tillater velger. I andre sammenhenger er ufrivillig seksuelle handlinger og omgang knytet til straffeloven. Leger og helsepersonell er unntakene, men vi tar det alle for gitt kroppsberøring og intime undersøkelser er faglig og medisinsk fundert. Vi tar det for gitt at leger og ansatte i helsevesenet har pasientens ve og vel i fokus. Det skal være tuftet på etikk, kunnskap og empati.

Grove voldtekter i behandlingssituasjon
Men for mange bryter grensene. I hvite frakker utføres skitne overgrep. 40 ansatte i helsesektoren har siden 2004 mistet autorisasjonen etter seksuelle overgrep. 11 i fjor, som er rekordhøyt. Et ukjent – bryter de etiske grensene og utnytter pasientene seksuelt. Alt fra små tilsynelatende uskyldige seksuelle tilnærmelser til grove voldtekter i behandlingssituasjon.

– De sakene vi behandler de spenner over et bredt spekter, de alvorligste sakene er seksuelle overgrep, voldtekt i behandlingssituasjon. Vi behandler også saker som gjelder overgrep som skjer utenfor behandlingssituasjonen, men hvor utgangspunktet er en behandler-pasientrelasjon, forklarer Gorm Are Grammeltvedt, leder for avdeling for tilsynssaker i Statens helsetilsyn.

Økning i tap av autorisajson
At antallet som mister sin autorisasjon økte kraftig i fjor, kan sees på som positivt. Fordi overgrep avdekkes. Og får konsekvenser. Leder for helse- og omsorgskomiteen, Bent Høie (H), sier til TV 2 at helsetilsynet likevel må skjerpe seg. Han – og flere andre mener at leger slipper for lett unna. Mens andre straffes hardere, for samme type overgrep. En sterk påstand som helsetilsynet blir gjøre sitt beste for å motbevise.

Det er klart at helsevesenet, arbeidsgivere/oppdragsgiver, helsetilsynet og den politiske ledelsen har en jobb å gjøre. Et legebesøk kan bli svært intimt. Forholdet mellom pasient og lege bygger på tillit.

– Du stoler på en lege, på at han faktisk skal gjøre en jobb og gjøre den ordentlig. Det er faktisk kroppen din det er snakk om, det er selvtilliten din, det er deg selv som person. Å misbruke den tilliten gjør at det krever mye tid å hente seg inn for å kunne stole på en lege igjen, sier Hilde.