Bør mammas sexpartner hemmeligholdes?

Titusener lever med ukjent far
I mange tilfeller ønsker ikke mor å oppgi barnefarens navn og det er ikke straffbart å lyve. En kvinne kan altså uten noen form for konsekvenser oppgi en annen mann enn den reelle biologisk barnfar, som barnets far på papiret.

Og dermed føre både barnet, barnets biologisk far og barnets pappa (på papiret) bak lyset. Og det er det mange eksempler på.

I utgangspunktet er det hensyn til mor som veier tyngst, ikke et barns ønske om å få vite hvem som er den biologiske far. Det har TV 2 vist i flere nyhetsreportasjer.

At mødre som oppgir ukjent far i flere tilfeller kommer bedre ut økonomisk mht forskuttert barnebidrag, som TV 2 har vist, er også uforståelig for mange.

Se TV 2 saken: Titusener med ukjent far: KLIKK HER

Uheldig sidesprang?
Kan mors hemmelighold rettferdiggjøres? Er det riktig og fornuftig at titusenvis av barn og voksne ikke kjenner sin biologiske far? Skal et eventuelt sidesprang fra mor rettferdiggjøre hemmelighold? Hva om mor er blitt voldtatt, er det ikke da riktig og forståelig at mor hemmeligholder overgriper og biologisk far?
Og selvsagt kan det være at en del mødre rett og slett ikke vet eller husker hvem de har hatt sex med, men det kan neppe gjelde majoriteten av kvinner.

Fasader slår sprekker
I noen tilfeller er det ikke ønskelig å vite, men for mange er det svært viktig å vite hvem som er biologisk far. Ikke nødvendigvis fordi den pappa man har hatt ikke har fungert, eller at man ikke er glad i den som har fungert som pappa.
Men for mange handler det om å få et svar som er fundamentalt viktig: hva er mitt opphav?
Og da kan prisen være dyr, i form av familiefasader som slår sprekker og ekteskap som ryker.

Sitt livs sjokk
TV 2 har i flere nyhetsreportasjer satt søkelyset på tema “ukjent biologisk far”. Da Mathias Davidsen fikk den bekreftende telefonen om DNA-prøven for drøyt to år siden, som bekreftet at hans pappa ikke var hans biologiske far, fikk han sitt livs sjokk.

Se TV 2 saken: Overgrep å hemmeligholde far: KLIKK HER

– Jeg sitter på jobb og får en telefon og hun sier til meg, han er ikke din far. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, alt bare stoppet opp, jeg prøver å jobbe videre men merker bare at hodet er ikke der, jeg har tusen ting jeg må finne ut. Tomhet, sjokk, vantro, tristhet, det var ganske mye, forteller Davidsen til TV 2 Nyhetene.

Titusener lever med ukjent far
TV 2 har fått utarbeidet eksklusive tall fra Skattedirektoratet som viser at drøyt 9600 barn under 18 år, som er født i Norge og fortsatt bor i Norge, i dag står oppført med ukjent far. Om en regner hele befolkningen, så er det snakk om flere titusener. Og da er ikke adoptivbarn medregnet.

Ukjent mørketall
Det som ikke fremkommer av noen statistikk er saker som er identiske med historien til Mathias Davidsen. En forseglet hemmelighet som kun mor kjenner, og i noen tilfeller mor og biologisk far som også holder tett. Disse sakene går under betegnelsen “mørketall” og kan være betydelige.

Barns rettigheter
Ifølge FNs barnekonvensjon, Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) og den norske barneloven, har alle barn rett på å få vite hvem som er biologisk far. Og i barneloven blir det sogar slår fast at “at det offentlige har ansvar for å ta seg av at farskapet blir fastslått (barnelovens § 5).” Tydeligere kan det vel ikke sies – men hva gjøres i realiteten? Hvor langt strekker det offentlige seg for å avklare farskap…? Ikke langt nok medgir barneminister Audun Lysbakken overfor TV 2.

Mors vernes
Loven er tydelig på at barn skal ha en rett til å kjenne sitt opphav, og overfor TV 2 påpeker Lysbakken klart og tydelig at han mener det er altfor mange barn som opplever å ha en ukjent far. Lysbakken sier også at dagens rutiner er for dårlige når det gjelder å få avklart farskap.

Frp vil ha plikt og straffevurdering
Frp ønsker at kvinner pålegges informasjonsplikt om barnefar og at det bør være straffbart å lyve.
– Det har vært viktig for oss for å sikre barns rettigheter og at far skal få lov til å vite om han er far til barnet eller ikke. Dette er viktig i forhold til at det kan virke preventivt i forhold til at mor ikke skal lyve om far, og det er og viktig i forhold til barn som blir voksne og skal starte egen familie, sier Solveig Horne (Frp) som er medlem i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Voldtekt og incest
Lysbakken er ikke enig. Han tror ikke straff som løsning. Ministeren mener at man må ha forståelse for saker hvor eksempelvis barnet kan være et resultat av voldtekt eller incest. Og akkurat det poenget er det ikke vanskelig å si seg helt enig i.

Men likevel bør en vurdere hvordan myndighetene i større grad kan følge opp sitt eget mantra; “hensynet til barn skal veie tyngst og barn skal i utgangspunktet ha rett til både mor og far – og det offentlige har ansvar for at farskap avklares”.

Se TV 2 saken: Familieministeren mener for mange barn har ukjent far: KLIKK HER

Familiehemmeligheter og sidesprang
En må selvsagt gå ut fra at i saker hvor det er registert ukjent far, og i saker hvor hele familien utenom mor lever i tro om at pappa også er biologisk far, så kan dette noen ganger ha sammenheng med utroskap. Tilfeldig sex. Eller et sidesprang eller et forhold som mor i ettertid kan angre på. Men skal hun ha lov til å hemmeligholde dette for barnet? Også når barnet er blitt voksen og vil vite?

Egen identitet og arvelige sykdommer
Eksperter TV 2 har snakket med peker på to viktige aspekter: Å kjenner sin biologiske far handler om å kjenne sitt eget opphav. Naturlig nok viktig. Og for mange avgjørende for å bygge sin identitet.
Det medisinske aspektet vektlegges også. Gjennom arvemateriale kan farlige kreft og hjerte- og karsykdommer avsløres, og i noen tilfeller sykdom forebygges. Viktigheten av dette kan heller ikke underkjennes, selv om gen-eksperter mener sjansen for å arve farlige sykdommer ikke er overhengende.

Dobbelt bidrag
Når TV 2 studerer NAVs bidragsregler viser det seg at mødre som oppgir barnefar og de som velger å oppgi “ukjent far” i flere tilfeller forskjellsbehandles økonomisk. Når far ikke har evne til å betale og staten punger ut såkalt bidragsforskudd, så kommer alenemødre som oppgir “ukjent far” bedre ut.

Se TV 2 saken: Alenemødre som hemmeligholder far får mer i bidrag: KLIKK HER

Det må selvsagt presiseres at i de tilfeller barnefar har god økonomi, så vil det ofte lønne seg å ha en kjent biologisk barnefar. Men det rettfediggjør vel ikke at Matilde Bø, som TV 2 har møtt, og mange med henne, skal få mindre i bidragsforskudd enn de ville fått om far sto oppført som ukjent…?

Må ikke oppgi barnefar…
Og blir saken bedre når NAV i sitt regelverk presiserer at: “Bidragsfogdens saksbehandler skal informere om at moren ikke oppgi barnets far, men at det offentlige har ansvar for å ta seg av at farskapet blir fastslått”?
Uthevelse og understrek er det NAV som står for, ikke TV 2.

Henger dette på greip, når myndighetene samtidig presierer at det er viktig at barn skal kjenne sitt biologiske opphav?
TV 2 har aldri påstått at det ligger økonomiske hensyn bak kvinners opplysninger om at far er ukjent. Men kan et slikt regelsett og en slik økonomisk ulikhet likevel forsvares?

– Reglene er evaluert og vi ser nå nærmere på videre oppfølging, sier statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet til TV 2 Nyhetene

Ikke på jakt etter ny pappa
– Jeg vil gjerne vite hvor jeg kommer ifra. Jeg er ikke på jakt etter å bytte pappa, men jeg har krav på å få vite, ikke bare juridisk, jeg fortjener å få vite hvem som er mitt opphav, sier Mathias Davidsen.

Mathias har fått avslag i både lagmannsretten og Høyesterett på å få DNA-testet fire menn, for å avklare hvem som kan være hans far. Han vurderer nå å ta saken inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Advokat Arild Dyngeland har fulgt saken til Mathias Davidsen hele veien til Høyesterett:

Undervurderer det følelsesmessige
– Jeg mener at det offentlige, og først og fremst domstolene og det utvalget som nå arbeider med en lovending, kanskje undervurderer den følelsesmessige styrken til de som har problemer med å få kunnskap om sitt opphav. Jeg tror de er i utakt med rettsføllelsen til de som er i den situasjonen og som har den opplevelsen, sier Dyngeland til TV 2 Nyhetene.

Barneloven har ikke noen begrensning med hensyn til alder. Farskap kan fastsettes til og med etter døden, påpeker Dyngeland.

Bør gå noen ekstra runder
Mange hensyn skal veies og som barneministeren sier til TV 2: – Vi allerede er i gang med å se på lovverket på dette området. Fordi vi ser at det er behov, i møte med veldig mange nye familiesituasjoner i vårt samfunn, å modernisere lovverket vårt.

Familieministeren bør defintivt gå noen ekstra runder for å avklare om praksis, lovverk og ikke minst hensynet til barn, veier så tungt som man mener og sier at det bør gjøre.

Norge, en narkosinke..?

Er Norge en sinke når det gjelder å forby farlige rusmidler? TV 2 viste nylig en reportasje hvor det kom frem følgende: Av ti stoffer som legemiddelverket nå vurdere å forby, er åtte allerede oppført på narkotikalisten til Danmark og/eller Sverige.

Det gir grunn til å stille spørsmål? Hvorfor henger vi etter? Er det gode grunner som gjør at Norge venter? Eller er helsemyndighetene rett og slett treg i avtrekkeren?

Se TV 2 saken om nye rusmidler og Irmelin Wallem som mistet sønnen feb. 2010: KLIKK HER

Forstår alvoret
For kort tid siden, den 5. mars, sendte legemiddelverket ut et forslag om å sette GBL og ni andre stoffer opp på narkotikalisten. Forslaget ble sendt ut på høring med kort frist. Årsaken til at myndighetene kutter ned høringsfristen, er at man nå har forstått at det fullt ut lovlige middelet, GBL, har tatt mange unge liv det siste året.

Norge en sinke mht å føre stoffer på narkotikalisten. KLIKK HER

Mangler kunnskap
Eksperter på rusforebyggende arbeid mener det mangler mye i arbeidet med å forebygge, bekjempe og følge utviklingen som viser en eksplosjon av nye ukjente rusmidler. Disse kjenner man hverken effekten eller giftigheten av. Men mangler også kunnskap mht. hvordan man best bør behandle brukerne. Og oppsummert mener flere eksperter at man har en lei tendens til å komme på etterskudd mht. narkotikapolitikken.

– Svikt på mange område
– Jeg tenker det svikter på mange områder, og en ting er at vi alltid kommer for sent ut. Pårørende, fagfolk og de rusmiddelavhengige selv beskriver en virkelighet, og så går det kjempelang tid før vi får tiltak. Og de tiltakene vi får er vanligvis for små og for lite gjennomtenkte og systematiske, sier Kari Lossius, klinikksjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene.

Se sak: Narkopolitikk utgått på dato her

I mellomtiden finner en ny generasjon nye arenaer og nye rusmidler. Noen blir skadet. Noen dør.

Og psykiatrien, akuttmottakene – og i noen grad tause gravplasser – tar unna etter beste evne.

Aktive nyhetsmedier
I lang tid har GBL blitt brukt som rusmiddel av ungdom over hele landet. Med tiltagende styrke. Spesielt utbredt har det vært i Bergen og på Vestlandet. Stoffet har ført til et betydelig antall overdoser. Også med dødlig utfall. Et par korker av middelt som gir en slags forsterket alkoholrus, er nok.

Bergens Tidende og BA
GBL-fenomenet har bergenspressen, med BA og Bergens Tidende i spissen, formidlet med økende kraft. Og gradvis har alvoret sunket inn hos politikere og beslutningstagere. Og budskapet har nå rukket helt til Regjeringskvartalet og fått helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen til å reagere.
Det skal hun ha ros for. Men så må hun og fagavdelingen, sammen med legemiddelverket, se nærmere på hvordan man mer effektivt kan komplementere narkotikalisten med nødvendige, uønskede rusmidler. Hastevedtak er bra. Men norsk narkotikapolitikk må bygges veloverveide grep.
Et sentralt spørsmål må være: er det en veloverveid grunn til at Danmark og Sverige synes å være raskere ute med å forby stoffer?

Ikke nok med forbud
Et forbud mot farlige stoffer – oppført på den såkalte narkotikalisten – er ikke ensbetydende med stopp i import, produksjon og forbruk. Det ser vi jo mht. heroin, kokain og andre forbudte stoffer.
Men ingen kan bestride at det har en viss effekt. Dessuten må man følge opp med godt forebyggende arbeid, informasjonskampanjer og oppfølging av brukergruppene.

– Det er ikke nok at vi bare forbyr en del rusmidler. Man må ha en mye mer aktiv og handlende politikk i forhold til denne problematikken. Og den må har visjoner, og vi må ville mye, mye mer enn det vi gjør i dag, påpeker Lossius.

Lar den andre diskusjonen ligge
Jeg lar diskusjonen om det offentliges inngrep og rett til å overstyre enkeltlindividets ønske om å ruse seg, ligge.
Mennesker som propper i seg usunn mat i bøtter og spann dør noen ganger selvforskyldt raskt, røykerne suger på seg kreft og folk som hopper fra fjell treffer noen ganger bakken hardt og brutalt. Men det er en annen diskusjon.
Og hva med alkohol? Et middel som mange mener er farligere/mer skadelig enn eksempelvis marihuana. Og som forårsaker mye tragedie. Også den lar jeg ligge i denne omgang.

Eksplosiv utvikling
Norske forskere har deltatt i internasjonal prosjekt hvor man de siste to år har identifisert 400 nye russtoffer tilgjengelig på over 200 nettsteder. En rekke midler som i dag er lovlig i Norge, er på narkotikalisten i andre land.
Problemer er at man ikke har kartlagt giftige eller negative virkninger rundt disse produktene som raskt er blitt en gigantindustri på internett. Og mange av disse er i dag altså fullt ut lovlig å importere.

Narkotikalisten blir utarbeidet av Statens legemiddelverk. Den inneholder stoff, planter eller narkotiske stoffer som ligger inn under FN sine konvensjoner om narkotika eller psykotrope stoff. Legemiddelverket kan også føre opp andre stoffer dersom de har lignende skadevirkninger som stoff som allerede står på listen, slik som GBL.

Vil ha internasjonalt samarbeid
Mange mener norske myndigheter reagerer for tregt med å føre livsfarlige rusmidler opp på narkotikalisten.

– Det er klart at når en ser en økende trend og flere bruker disse stoffene, så må man bli flinkere og kanskje også få en hurtigere saksbehandling rundt disse stoffene slik at man kan forebygge liv og helseskader, sier Arvid Skutle, forskningssjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene.

Kjenner ingen grenser
Produksjon, salg og utvikling av stadig nye rusmidler er et internasjonalt fenomen som ikke kjenner noen grenser. Og alt er kun et tastetrykk unna. man trenger ikke å luske rundt for å finne selgere.

Arvid Skutle mener man må se om det er mulig å få til effektivt grenseoverskridende samarbeid, enten mellom de nordiske land eller et større europeisk prosjekt, hvor man samarbeider effektiv mht. hvilke stoffer som bør føres opp på listene.
Det er en god tanke, men kan by på problemer fordi mange land bl.a. praktiserer ulik politikk på området. Det er eksempelvis vanskelig å se for seg liberale Nederland i et slikt prosjekt.

Narkolisten alene, ingen løsning
En narkotikaliste proppfull av forbudte stoffer er uansett ingen løsning. Ganske enkelt fordi listen ville blitt uendelig lang om den skulle inneholde alle farlige stoffer. Hvor går grensen?

Og som Skutle sier: – Blir et stoff forbudt den ene uken, så har du kanskje et nytt stoff ute på markedet allerede neste uke.

Forskningssjefen har inntrykk av at det er en betydelig, og ung voksengruppe som er å jakt etter nye narkotiske stoffer og nye rusopplevelser.

Ny type rusbrukere
– Mange av disse er i utdanningssituasjon, noen har jobb, noen har familie. Dette er ikke den typiske heroinisten som ofte får overskriftene i media.

Det gjør det mer krevende fordi disse ikke er så synlige i landskapet. Det gir oss utfordringer med hensyn til hvordan vi skal nå frem til disse på en god måte, avslutter Skutle.

Det ukjente våpen
Derivatregelen er et særnorsk fenomen. Det er slik at et stoff som i seg selv nødvendigvis ikke har noen effekt, kan det omfattes av den såkalte derivatregelen (§ 2 annet ledd).
Og det betyr at man kan straffes. Dette skal ha vært benyttet av påtalemyndigheten for å sikre tiltale i noen saker hvor stoffer ikke har stått oppført på narkotikalisten.

Umulig å fjerne
Mennesket har ruset seg siden tidenes morgen. Spør heller hvorfor noen ruser seg på stoffer som mange mener er en ren tomobola-lek med liv og helse.

– Jeg synes vi satser for lite og vi er for lite aktiv. Dette er et av de største helsepolitiske utfordringene vi har i dag og det ser du ikke igjen i forhold til satsingen. En må satse bredt og en må satse mangfoldig og en må ha en plan som er mer spenstig enn det jeg har sett til nå, avslutter Lossius.

Norsk narkotikapolitikk har ikke vært en vedvarende suksess. Det er det for mange eksempler på. De ti siste årene har 2000 mennesker død av heroinoverdoser. At stoffet har stått oppført på narkotikalisten i flere ti år, har ikke hatt noen imponerende effekt.

Hvite frakker og skitne overgrep

Hilde er 17 år gammel. Og opplever et mareritt. Fastlegen ber henne sitte seg på kanten av benken, sprer beina hennes, klemmer seg inntil kroppen og brystene og masserer Hilde mykt på ryggen og nedover. Han stønner mens han sier navnet hennes.

Hun biter det i seg, tårene triller – og det hele varer i fem-ti minutter. Legens kropp tett inntil. Hun kjenner en erigert penis. Hilde er ikke myndig en gang.

Klikk her: for å se saken om Hilde og seksuelle overgrep utført av helsepersonell.

Klikk her: for å se saken om legen som forgrep seg på fem pasienter, fikk svært skarp kritikk fra helsetilsynet – men fikk fortsette som lege dersom han går i terapi.

Slipper for lett
Skurkene i hvite frakker som begår seksuelle overgrep slipper i noen tilfeller unna for lett og fanges for sent opp. Det er flere eksempler på dette. Og like mange årsaker.
Unnfallenhet fra kolleger som burde varslet. Frykt, usikkerhet og skyldfølelse hos de fornærmede. Svikt hos arbeidsgiver som ikke sjekker godt nok opp hvem de inngår avtale med eller ansatter. Og tidvis er dårlige rutiner i det offentlige årsak til at det ikke varsles til rett tid og til rett sted.

Usikre pasienter
Pasienter er usikre i saker hvor en lege eller fagperson besitter kompetansen og styringen. Helsetilsynet og politi oppfordrer sterkt fornærmede om å varsle, men usikkerheten om en blir trodd og belastningen med å stå frem, er en bremse.
Og hva er egentlig et overgrep?
Noen ganger vil det slett ikke handle om et overgrep, selv om pasienten kan tro eller mene dette. Men i mange tilfeller er det lett å trekke en klar grense. Jo grovere, jo tydeligere.

Landsomfattende dilemma
Over hele landet er det de siste årene avslørt grove seksuelle lovbrudd og seksuelle handlinger. Overskrifter som har preget mediene er tydelige nok:

  • Helsetilsynet slår fast at den 18 år gamle jenta ble seksuelt misbrukt av legen (Oslo)
  • En mannlige lege skal ha brukt pressmassasje i vagina mot ryggplager (Telemark)
  • Legen skal ha masturbert pasienten og vist pornofilm under konsultasjonen (Nordland)
  • Lege som ble etterforsket for fire tilfeller av seksuelle overgrep, fikk fastlegeavtale (Hordaland)

2009 ble et rekordår i negativ forstand. 11 personer i helsevesenet ble fratatt sin autorisajson etter seksuelle handlinger og overgrep.

Oppsagt og ansatt – igjen
Det kan synes uforståelig, men helsepersonell som er oppsagt på bakgrunn av seksuelle overgrep, får ny jobb. Helsepersonell som har mistet autorisasjonen, får utrolig nok jobb igjen.
Legen som forgrep seg på Hilde, var tiltalt og under etterforskning for overgrep mot fire ulike kvinner, men fikk likevel jobb i Bergen kommune. Han ble dømt i høst, anket dommen, og fikk tilbakekalt sin autorisasjon i begynnelsen av 2010.

Sikkerhetsventiler ut av funksjon
I saken til Hilde viser det seg at tre sikkerhetsventiler alle var satt ut avspill. Dermed fikk legen fastlegeavtale med Bergen kommune, etter at han var tiltalt for fire ulike overgrep.
1.) Helsetilsynet i Rogaland varslet ikke helsetilsynet i Hordaland.
2.) Bergen kommune inngikk fastlegeavtale, uten å sjekke referansene grundig nok.
3.) Og politiattestene som skulle varsle arbeidsgiver innholder ikke opplysninger om leger som begår seksuelle handlinger.

Hull i lovverket
Både helsetilsynet i Rogaland og Bergen kommune mener det er et hull i lovverket, når politiattestene ikke straffbare seksuelle handlinger som i seg selv er så alvorlige at leger og helsepersonell blir nektet å praktisere videre. Påtaleleder i Hordaland politidistrikt, Gunnar Fløystad, er enig i denne vurderingen.

Helsedepartementet endrer loven
Når TV 2 ber om kommentar fra Helsedepartementet kommer det naturligvis promte svar om at “sånn kan vi ikke ha det” og dette skal helsedepartmentet se på.

Klikk her: for å se saken om helsedepartementets reaksjon

Etter litt frem og tilbake blir det klar for departementet at man kan tilføre § 200 første ledd, i politiattestene, slik TV 2 har påpekt. Denne straffeparagrafen omhandler seksuelle handlinger og er i dag av uforklarlige årsaker, utelatt.

Man bør forvente at det ryddes opp i forholdene som TV 2 har påpekt. Også NRK har den siste tiden dekket feltet, avslørt uholdbar svikt og dårlige rutiner når det gjelder utenlandske helsearbeidere.
Helsedepartmentet har agert raskt, og viser med dette at man tar pasientene på høyeste alvor. Det skal ministeren ha ros for!

Klikk her: For å se saken om legen som fikk fastlegeavtale mens han var tiltalt for fire overgrep

Klikk her: For å se saken om Helse- og omsorgsdepartementet som vil stramme inn

Svake grupper – samme mønster
Som journalist har jeg de siste månedene vært opptatt av å sette søkelyset på overgrep i psykiatrien. Overgrep, uholdbar respekt og sviktende behandling av psykisk syke er et problem. Antall tvangsinnleggelser og omfanget av tvangsmidler er for høyt. Man har lovet å redusere dette i årevis. Helsemyndighetene erkjenner full svikt.
Men samtidig må man vite at svært mange innenfor psykiatrien og helsevesenet gjør et svært godt arbeid. Og mange får god hjelp. Innen psykiatrien går mye utvilsomt rett vei.

Pasientene som utsettes for seksuelle overgrep i helsevesenet har en ting til felles med noen av pasientene i psykiatiren som utsettes for overgrep. Fellesnevneren er det ujevne styrkeforholdet pasient/behandler – og at hendelser som finner sted i et “lukket rom” hvor pressen og andre sjeldent har innblikk og innsyn.

Manglende politisk bevissthet
Det er åpenbart at den politiske bevisstheten ikke har vært sterk nok, ei heller handlekraften. Og det følger et klassisk mønster, svake grupper er utsatt, også fordi de mangler tyngde og gjennomslagskraft. Noe som er påkrevet på en arena hvor overskrifter og kamp om oppmerksomhet er stor og ofte det som skal til for å få positive endringer.

Ujevnt maktforhold
-Lege/pasientforholdet er spesielt, det er innenfor et lukket rom, det er bare to personer til stede i de aller fleste tilfeller og legen er den som sitter med all kunnskap og pasienten er den sårbare som er enten syk eller bekymret for å være syk. Det er en relasjon i stor grad preget av asymetri, oppsummerer fastlege Hans Kristian Bakke.

Journalføres ikke
Bevisførselen er en årsak til at forhold er vanskelig å avdekke. Ofte er det kun behandler og pasient, og ingen andre til stede. Kritikkverdig forhold, tvilsomme handlinger og klare overgrepe blir sjeldent nedtegnet i journalen. Så det blir ord mot ord. Og tolkning er et annet moment. Det kan være slik at en ubehagelig opplevelse som oppleves støtende, ikke nødvendigvis er met slik.

Bevismaterialet i overgrepssaker er ofte problemet. Men det har vist seg at en ulykke sjeldent kommer alene. Når tre, fire eller fem kvinner uavhengig av hverandre varsler om overgrep, smuldrer legens eller behandlerens troverdighet ofte bort.

Intime kroppsområder
Få – om noen – har tilgang til dine intime kroppsområder, uten de du selv tillater velger. I andre sammenhenger er ufrivillig seksuelle handlinger og omgang knytet til straffeloven. Leger og helsepersonell er unntakene, men vi tar det alle for gitt kroppsberøring og intime undersøkelser er faglig og medisinsk fundert. Vi tar det for gitt at leger og ansatte i helsevesenet har pasientens ve og vel i fokus. Det skal være tuftet på etikk, kunnskap og empati.

Grove voldtekter i behandlingssituasjon
Men for mange bryter grensene. I hvite frakker utføres skitne overgrep. 40 ansatte i helsesektoren har siden 2004 mistet autorisasjonen etter seksuelle overgrep. 11 i fjor, som er rekordhøyt. Et ukjent – bryter de etiske grensene og utnytter pasientene seksuelt. Alt fra små tilsynelatende uskyldige seksuelle tilnærmelser til grove voldtekter i behandlingssituasjon.

– De sakene vi behandler de spenner over et bredt spekter, de alvorligste sakene er seksuelle overgrep, voldtekt i behandlingssituasjon. Vi behandler også saker som gjelder overgrep som skjer utenfor behandlingssituasjonen, men hvor utgangspunktet er en behandler-pasientrelasjon, forklarer Gorm Are Grammeltvedt, leder for avdeling for tilsynssaker i Statens helsetilsyn.

Økning i tap av autorisajson
At antallet som mister sin autorisasjon økte kraftig i fjor, kan sees på som positivt. Fordi overgrep avdekkes. Og får konsekvenser. Leder for helse- og omsorgskomiteen, Bent Høie (H), sier til TV 2 at helsetilsynet likevel må skjerpe seg. Han – og flere andre mener at leger slipper for lett unna. Mens andre straffes hardere, for samme type overgrep. En sterk påstand som helsetilsynet blir gjøre sitt beste for å motbevise.

Det er klart at helsevesenet, arbeidsgivere/oppdragsgiver, helsetilsynet og den politiske ledelsen har en jobb å gjøre. Et legebesøk kan bli svært intimt. Forholdet mellom pasient og lege bygger på tillit.

– Du stoler på en lege, på at han faktisk skal gjøre en jobb og gjøre den ordentlig. Det er faktisk kroppen din det er snakk om, det er selvtilliten din, det er deg selv som person. Å misbruke den tilliten gjør at det krever mye tid å hente seg inn for å kunne stole på en lege igjen, sier Hilde.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.