Dårlig skolerådgivning: Lær av OL-heltene!

Tusenvis av skolelever skal fatte viktige beslutninger denne våren: valg av studie- og yrkesretning.

God start
I vinter-OL er en god regel å komme godt ut fra start. Motivasjon og innsats gir gull. Slik er det også i yrkeslivet og på veien dit.

Idrettsutøvere og skoleelever er tjent med gode rådgivere som ser styrker og svakheter. Og som rettleder deg på veien. Jobben må du gjøre selv, enten du skal gå stafetten eller skaffe deg en god utdannelse og et interessant yrke.

Et solid løft må til
La det være sagt med gang: Mange skolerådgivere gjør en fantastisk jobb. Og mange rådgivere sliter med knappe ressurser og tid, og flere etterspør mer kunnskap og faglig påfyll.

Men dette veier ikke opp for sviktende motivasjon, feilplasserte og umotiverte rådgivere. Ei heller for en for dårlig skolepolitisk satsing på den viktige yrkesgruppen.
Her må sentrale skolemyndigheter, skoleeierne representert ved landets kommuner og fylker samt den enkelte rektor gå i seg selv.

Dårlig rådgivningstjeneste
I en fersk Sintef-rapport som TV 2 har omtalt, går det klart frem at rådgivningstjenesten i norsk skole ikke holder mål. Kunnskapen til rådgiverne er mangelfull, ressursene til dette viktige arbeidet strekker heller ikke til.

Og tilstanden kan leses gjennom rådgivernes og rektorenes egen vurdering: Åtte av ti mener rådgivningstjensten i norsk skole ikke holder mål.

Se saken her:
Dårlig skolerådgivning: Lær av OL-heltene

Gamle avdankede lærere
I rapporten hevdes det fra mange hold at rådgiverstillingen stort sett har blitt gitt til en eldre lærer, uten formell kompetanse på området og ofte som et ledd i en nedtrapping i yrket. Om dette er riktig, så er det skivebom. Og en grov feilprioritering.
Rapporten viser at svært mange av rådgiverne er over femti år. Et fåtall er unge. Hvilke betydning det har, kan en fritt reflektere over.

Samfunnsproblem
Det er et trist faktum at mange skoletrøtte elever dropper ut av skolen. Elever velger feil utdanning – og styrer i retning av et feil yrke. Dette er et problem på individnivå – og det er et problem for samfunnet.
Næringslivet tørster etter ambisiøse ungdommer som kan fortsette å bygge landet.

Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at dersom man bommer ut fra start, så kan man fort bli hengede håpløst etter. Forspranget til de andre kan bli vanskelig å hente inn. Det svekker både motivasjonen og de reelle mulighetene for full uttelling. Og noen velger å bryte løpet.

Lovpålagt
En god rådgivningstjeneste er lovpålagt. Sintef-rapporten er nedslående lesning og slår klart fast at loven brytes. Som ofte tyder det på at vi har med en kraftløs “papirlov” uten særlig effekt og med få reelle sanksjonsmuligheter.

Det er riktignok lyspunkter å se i Sintef-rapporten – men det blir som å glede seg over rimelig god innsats og 28 plass på 50 kilometeren. Ambisjonene og målet bør være langt bedre.

Gamle synder
Elevorganisasjonen som har rundt 350 medlemsskoler, mener dårlig rådgivertjeneste og knappe ressurser i alt for mange år har preget skole-Norge.

– For det første så er rapporten en bekreftelse av vår opplevelse gjennom veldig mange år. Rådgiverne har for liten kompetanse, tjenesten har for få ressurser og det resulterer i en rådgivningstjeneste med dårlig kvalitet og en rådgivertjeneste som faktisk medvirker til frafall i skolen, sier Ingrid Liland, leder i Elevorganisasjonen.

Politisk unnfallenhet
For de som har fulgt skole-Norge tett, fra innsiden eller utsiden, vet at Elevorganisasjonen har rett.

Det er da helt betimelig å stille ansvarlige skolepolitikere et par sentrale spørsmål: Hvorfor er det slik? Og hvorfor har man ikke i større grad styrket denne viktige tjenesten langt tidligere?

Nedslående
– Jeg synes rapporten er nedslående og dessverre bekrefter den det Høyre har påpekt lenge, nemlig at yrkesrådgivning og utdanningsrådgivning i skolen er for dårlig, sier sier Høyre-politiker Henning Warloe, som sitter i Kirke- utdannings- og forskningskomiteen.Warloe til TV 2 Nyhetene.
Vel vitende om at opposisjonen ikke kan få smekk på fingrene for de siste drøyt fire årene.
Men ansvaret for svikten strekker seg tiår bak i tid. Og i kommune-Norge styrer såvel de borgelige, som de rødgrønne. Så er her er det mange som bør stå skolerette og ta refsen.

– Fatalt
Det kan jo være ganske fatalt for de som får dårlige råd og de som går glipp av god rådgiving som kunne gjort at de valgte riktig når de skulle ta videre utdanning. Mange unge faller fra og oppdager at de har valgt feil og må starte på nytt eller de mister motivasjonen og faller ut av opplæringen, sier Warloe.

Katastrofe
I rapporten blir det fremholdt at en informant i et tidligere prosjekt uttrykte det så sterkt som at: “Det er en katastrofe at man ikke har hatt kompetansekrav til en så viktig jobb som rådgivere i Norge.”

“Skolens rådgivning – på vei mot framtida?” er delrapport nummer en fra en omfattende evaluering av rådgivningen i skolen i Norge. Denne skal blant annet bidra til å dempe frafallet i norsk skole som er urovekkende høyt.

Foreldre og elever – skjerp dere
Nå må jeg presisere én ting: Det er ikke rådgiverne alene som skal ha skylden for feile veivalg, mislykkede forsøk og stor dropout i videregående skole. Foreldre, elevene og andre både påvirker, bidrar og inspirerer – i alle retninger.

Men det er heller ingen unnskyldning for at skole-Norge sliter med en dårlig rådgivningstjeneste.

Vet ikke nok…
Syv av ti rådgivere oppgir at de rett og slett ikke vet nok om arbeidsmarkedet.

Det er liten grunn til å lure på om Aksel Lund Svindal og Marit Bjørgen hadde kommet dit de er, med rådgivere av samme kaliber…

Heia Norge!!

Er “tvangstrøyen” gått ut på dato?

Er tvangsbruken i norsk psykiatri under kontroll?

Nei, må svaret bli.

Det finnes for mange vitnesbyrd om tvangsinngrep som har fortont seg som overgrep. Myndighetene erkjenner å ha sviktet sitt mål om å få ned tvangsbruken og har samtidig for dårlig oversikt over omfanget av tvangsbruk, de geografiske forskjellene i bruk av tvang er for store – og man vet knapt noe om effekt og skadevirkninger.

Den siste tiden har noen av menneskene som mener seg utsatt for feilaktig bruk av tvang fortalt sine historier i TV 2 Nyhetene.

KLIKK PÅ LINKEN OG SE DISSE SAKENE FRA TV 2 NYHETENE:

Slapp ut av lukket avdeling etter byråkratisk feil:

Ukjente konsekvenser og effekt av tvangsbruk:

Ivaretar loven pasientenes rettssikkerhet?
Det er ofte dårlig samsvar mellom pasienters rettslige status i psykisk helsevern og deres opplevelse av frivillighet og tvang. Det mener professor Henriette Sinding Aasen, ved det juridiske fakultet, ved Universitetet i Bergen.

– Pasientenes opplevelse av tvang i forbindelse med innleggelse henger sammen med følelsen av manglende innflytelse, kontroll, frihet og valgmuligheter, og ikke minst det at man selv ikke treffer beslutningen om å legge seg inn, skriver professor Henriette Sinding Aasen i artikkel publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologiforening.

Gjør sitt beste
Det retoriske spørsmål vil være: vet ikke ansvarlige leger og psykiatere som har vedtatt tvang vet hva som er best for pasientene? Tvangen ble iverksatt fordi du ikke hadde evnen til å ta vare på deg selv eller se hva som er best for deg.
Eller som i få tilfeller, du utgjorde en fare for deg selv eller omgivelsene. Og i noen tilfeller vil det være korrekt. Spørsmålet er hvordan man ivaretar pasienter og håndtere tvangsbruk og tolker eller tøyer lovverket. Mye handler om behandlingskultur, empati kunnskap og ressurser.

Myndighetene erkjenner for høye tvangstall
Utvilsomt så kan tvangsbruken i Norge reduseres ved at man bruker mer humane metoder for å hjelpe pasienter. Helseministeren erkjenner at tvangsbruken er for høy. Et sentralt spørsmål er om dagens lovverk som i stor grad åpner for utstrakt bruk av skjønn er i tråd med pasientrettighetsloven, med menneskerettighetene – og ikke minst med måten å behandle syke og trengende.

KLIKK PÅ LINKEN OG SE DENNE SAKEN FRA TV2 NYHETENE:

Myndighetene erkjenner å ha sviktet:

Uendelig mye mer komplisert
I somatikken kan man diskutere feil, mye kan avsløres og diskuteres i ettertid. Et kne er et kne, for å si det veldig banalt. I psykiatrien er det uendelig mye mer komplisert. Og det skal selvsagt ikke psykiatere eller leger og psykologer klandres for.

Tusenvis av mennesker utsettes for tvang i psykiatrien. Myndighetene har i årevis ment at tvangsbruken har vært for høy. Men erkjenner nå å ha sviktet sitt mål om å begrense antall tvangsinnleggelser og bruk av ulike tvangsmidler. Når det har vært et politisk mål i mange år å begrense tvangsbruken, så må en si at politikerne har sviktet. Totalt.

Det er gjort mye viktig og riktig siden tidenes psykiatrisatsning, den såkalte Opptrappingsplanen, ble lasert med brask om bram og titalls milliarder i ryggen i 1998.

Mye bra i psykiatrien
La det også være klart: tvangsbruken blir godt mottatt fra noen hold – både pasienter og pårørende rapporterer at de er fornøyd med sine erfaringer og de fagfolk som har bidratt til å løfte enkeltskjebner opp og bort fra en krevende hverdag og ut av et mentalt helvete.

Det er mange i psykiatrien som står på, har kunnskap, tid, empati og stor vilje til å hjelpe. Så å stemple ansatte i psykiatrien som mørkemenn i hvite frakker er langt fra virkeligheten.

Og tvunget psykisk helsevern fungerer tidvis bra. Det viser studier som forteller om institusjoner som har presset ned bruken av tvang og erstatter dette med andre og mer humane metoder. Så det vil være feil å si at all tvangsbruk er feil, om en skal lytte til alle stemmer og lese alle rapporter.

Men: det ene utelukker ikke det andre.
Feilaktig tvangsbruk, overgrep og lovbrudd skjer i en verden som er lukket for de fleste av oss. Det er utvilsomt mange problemstillinger å ta tak i – og en lang vei å gå før vi har et psykisk helsevern som ivaretar de pasientene som ofte har de største og tyngste lidelsene på en optimal god måte. Også ansatte innen psykiatrien varsler om overdreven bruken av tvang og tvangsmidler, enten man snakker om beltesenger, isolasjon eller tvangsmedisinering.

Når er tvangsbruk riktig?
Et essensielt spørsmål når er når man kan si at tvangsbruk riktig? Hvordan kan dette bedømmes? Hvilken type tvangsbruk er det greit at man benytter? Når er det greit at pasienter fratas all rett til å styre sitt eget liv, til motsette tvang?

Loven er klar: Pasienter kan tvangsinnlegges (frihetsberøves) når de har en alvorlig sinnslidelse, og enten har behov for behandling eller er farlige for seg selv eller andre. I tillegg må frivillighet ha vært forsøkt og tvangsinnleggelsen må etter en helhetsvurdering være den beste løsningen.

Slaget vil stå omkring det såkalte “behandlingskriteriet”
De sterkeste kritikerne av tvangsbruken i dag er å finne blant tidligere pasienter og fremtredende eksperter på menneskerettigheter. De mener konsekvensene av psykiatriske tvangsinngrep, menneskerettslige betraktninger, ikke-diskrimineringsprinsipper og kravet om likhet for loven, veier så tungt at man bør fjerne hele særlovgivningen for det psykiske helsevern med tilhørende tvangshjemler.

Venstre og Krf er de partiene som har markert seg sterkest og som mener dagens lovverk bør endres.
Trolig vil slaget stå om det såkalte behandlingskriteriet, det betyr at man i dag kan bruke tvang når en anser det nødvendig med behandling for pasienten.

KLIKK PÅ LINKEN OG SE DENNE SAKEN FRA TV2 NYHETENE:

Tvangsbruk kan være i strid med FN-konvensjon:

Åtte av ti utgjør ingen fare for seg selv eller andre
Åtte av ti pasienter blir i dag tvangsinnlagt fordi ansvarlige leger mener det behov for behandling, og ikke fordi de utgjør en alvorlig fare for eget eller andres liv og helse.

Advokat Knut Rognlien mener terskelen for å tvangsinnlegge er alt for lav:
– Problemet er at psykiaterne har veldig stor grad av skjønn til å treffe avgjørelse om bruk av tvang overfor pasientene. Og det skjønnet er det vanskelig for andre å overprøve, sier han til TV 2 Nyhetene.

Minimalt med kunnskap
Det er urovekkende at man vet svært lite om effekten av tvang. Og like urovekkende at man ikke vet særlig mye om konsekvensene av tvangsbruk. Men skal man lytte til pasienter som mener seg utsatt for overgrep, så forteller mange om voldsomme negative ettervirkninger.

Nekter for at det utføres overgrep
Norsk Psykiatrisk Forening vil ikke overfor TV 2 erkjenne at det begås overgrep.

– Det er et spørsmål man hverken kan svare ja eller nei på, mener foreningens leder Jan Olav Johannessen.

Det kan synes noe defensivt tatt i betrakning av det faktisk finnes minst en dom som slår fast at en ung kvinne ble utsatt for frihetsberøvelse og at menneskerettighetene ble brutt. Å ikke kalle dette et overgrep synes selvsagt uforståelig for mange.

Politikerne mener pasienter skades
I en fersk spørreundersøkelse TV 2 har utført oppgir samtlige representanter i stortingets Helse- og omsorgskomité at de mener «noen pasienter skades av det de opplever ved bruk av tvang».

På spørsmålet “Tror du det blir foretatt lovbrudd i psykiatrien?“, svarer samtlige partier ja, utenom Arbeiderpartiet. Som vil avvente lovutvalgets arbeid. Men til TV 2 sier helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen følgende:
– Jeg forutsetter jo at helsepersonell bruker sitt beste skjønn, samtidig så kan jo ikke jeg si at dette aldri skjer. Det synes som en klok vurdering.

Helseministeren vil rydde opp:

Nå gjenstår det å se om helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen følger opp sine lovnader om redusert tvangsbruk i Norge.
Hun bør ikke måles utelukkende på det som fremkommer i statistikkene. Psykiatriske pasienter er de som bør ha siste ord – og felle den endelige dom.

Barn på fylleturer, eller…

Tusenvis av norske ungdommer har reist på språkskole de siste årene. Og mange av disse har de samme kinderegg-erfaringene: man nyter sol og varme – lærer språk – og det festes over en lav sko.

I trygge hender…?
Mindreårige gutter og jenter flyr rundt på barer, gir gass på vorspiel og fester i vei. Party, party.
Hjemme i Norge sitter foreldre som stoler på at barna er i trygge hender. Og de utelukker garantert at datteren står på bordet med tequlia-shots i begge hender. Eller at sønnen tømmer en vodkaflaske før han trykker hue i toalettskålen og spyr i vei.

Se saken her: http://tr.im/Mj1Y

Tidlig smak på voksenlivet
TV 2 treffer tre mindreårige jenter som dro på språkreise til Malta i fjor sommer. Alle fikk en tidlig smak på voksenlivet. Venninnene fra Bergen ble passert på et hotell midt i partyområdet. Alkohol, festing og innpåslitne hotellgjester ble en del av studiehverdagen. For noen av ungdommene ble det en tidlig debut med alkohol, påstår jentene.

Har hørt det før…
I den flotte brosjyren fra EF Språkreiser står det ikke noe om at studentene ned i 14-årsalderen blir innlosjert på vanlige hoteller hvor også gjenger med eldre festglade gjester bor.
I en mail jeg mottok like etter nyhetsinnslaget ble sendt forteller en ung kvinne følgende:

Jeg var på språkreise med EF til malta i 1997 og gjett hva? Vi ble innlosjert på hotel i sentrum av byen, det var nærmest ingen kontroll på hva som foregikk på hotellet og festing var og ble den store fritidssyssel.” (fullt navn som ikke gjengis her)

Ser ikke ut som EF har endret på noe som helst på over 10 år. Jeg husker fortsatt at vi fikk en unnskyldning om at pga noe feil med campus/senteret så måtte vi bo på hotellet istedet. Fasinerende at den unnskyldningen fortsatt fungerer og brukes.

Ingen effekt?
Og i kontraktene presiseres det at det er alkoholforbud og strenge reaksjoner på regelbrudd. Men fungerer det slik reiseselskapet krever og forventer? Nei. Det bekrefter mange. Og ungdommer dokumenterer dette med foto/tekst om fyll, fart og full action på Facebook.

Forandrer ikke ting seg?
På en liten rundtur i TV 2 redaksjonen er det flere kolleger som bekrefter at de har vært på språkkurs. Og lattermildt konstateres det at tidene ikke ser ut til å ha forandret seg; festing i både to og tre uker. Med samme overskrift som i dag; språkkurs.

Mer naiv enn foreldre?
EF Språkreiser benekter ikke at det skjer brudd på alkoholreglene. Men i mail til TV 2 snakkes om at mellom 20-40 elever er sendt hjem de siste årene. Det høres ut som et svært beskjedent antall. På turen de tre bergensjentene deltok skal majoriteten i gruppen på 60-70 har drukket alkohol…

Det kan synes som om EF Språkreiser ikke helt har oversikten og kontakt med virkeligheten. Og i så fall, hvorfor det?

* Er ikke kontrollen/oversikten god nok?
* Er ikke EF lederne rutinerte og mange nok?
* Er selskapet naivt?
* Tror man ikke at flere ungdommer fester og drikker alkohol og gjerne vil når sjansen byr seg? * Eller vil man ikke innrømme eller innse dette?
* Kan en turarrangør være mer naive enn mange foreldre?

Ansvaret er udiskutabelt
Det er ikke foreldrene men språkreisearrangøren som har må ta det fulle ansvar for barna under oppholdet. Det er udiskutabelt. Man kan ikke bare lene seg til et regelverk og si at man har nulltolleranse i forhold til alkoholbruk. Punktum.

På Malta og flere andre steder hvor det arrangeres språkkurs florerer det med barer og utesteder. Aldersgrensene mht alkoholsalg er ikke som i Norge. Og en rekke andre tilreisende gjester som bor på samme sted har festing og ikke språk på dagsorden i ferien.

Ikke noe studenthjem, nei..
– Vi trodde jo vi skulle bo på et studenthjem, det var det inntrykket vi fikk. Men vi havnet på et vanlig hotell, omtrent midt i partygaten, sier Andrea Tviberg Frammarsvik (15)
Og blant hotellgjestene var flere guttegjenger med festglade italienere i tyveårsalderen, som midt på natten banket på døren og ville inn til jentene.

Spørsmålet bør jo være: Er det smart og trygt å innlosjere mindreårige jenter (og forsåvidt gutter) på vanlige hoteller midt i partystrøket, fremfor å trekke lengre unna…?

Jenter ekstra utsatt
Nå vet man at ungdom debuterer relativt tidlig mht. alkohol – gjennomsnittelig debutalder er ca 14,5 år.
Men én ting er å drikke på en klassefest i nabolaget eller i kjellerstuen til naboen. En helt annen ting er å være hundrevis av mil hjemmefra. I et sommerparadis som innbyr til fest og fristelse syv dager i uken. Og hvor elevene slipper det de frykter mest: foreldrenes årvåkenhet og represalier..

12-åringer på bar
I løpet av oppholdet på Malta sommeren 2009, forteller jentene at mange av de mindreårige kursdeltagerne drakk alkohol. Enten på hotellet som lå tett ved partygaten, eller på barer og diskoteker.

– Det var nesten sikrere å gå på bar, dersom man ikke ønsket å bli tatt, forteller jentene som slår fast at kontrollen for å avdekke regelbrudd var lite effektiv.

Jenter helt ned i tolvårsalderen fikk kjøpt alkohol på barene i området. Og ingen som spurte om legitimasjon. Utenfor sjenkestedene ble delt ut invitasjoner om gratis drinker, hapy hour og spesialpriser.

– Vi bare gikk bort og så bestilte vi en drink, sier de tre 15-åringene, som til tross for fristelsene og mulighetene kom helskinnet hjem. Men alle vet at spesielt unge jenter er utsatt. Dop i drnkene er velkjent enten man ferierer på Ibiza, Rhodos eller Malta.

Føler seg lurt
Og foreldren har god grunn til våre både rasende og skuffet. Mest i forhold til den unnfallenheten som arrangøren tydeligvis har utvist. Så får oppgjøret med egne unger bli en privatsak.

– Jeg føler meg rett og slett lurt av EF og jeg føler at de har ikke hatt noen kontroll på ungene slik som de bodde på hotellet, sier Frammarsvik til TV 2 Nyhetene.

Frammarsvik mener også at det er uholdbart at reiseselskapet blander 14-åringer med 18-åringer i en gruppe: Det er jo helt feil, det er så stor forskjell på en 14-åring og en 18-åring at de har ingenting sammen å gjøre på et slikt sted, mener Frammarsvik

Nulltolleranse for alkohol
På hjemmesiden til EF Språkreiser presiseres det at barna er trygge: “Ditt barns sikkerhet, vår største prioritet“.

Overfor TV 2 poengterer EF Språkreiser at man i regelverket har nulltolleranse for alkohol og studenter som velger å bryte avtalen, må reise hjem til Norge. I epost til TV 2 skriver Kirsti Kollenborg, daglig leder i EF Education, at det dessverre har vært 20-40 studenter de siste årene som selskapet har måttet sende hjem til Norge fordi de har brutt reglene.

– Vi synes det er trist, men understreker viktigheten av at reglene som studenter og foreldre får før språkreisen må holdes av respekt for både medstudenter og ledere, skriver Kollenborg i en kommentar til TV 2 Nyhetene.

På tide å revurdere?
Er dette godt nok? Eller bør EF Språkreiser både revurdere markedsføringen, informasjonen de gir ut, valg av destinasjoner, hoteller samt se nærmere på ansattes årvåkenhet, kapasitet og egnethet?

I følge forbrukerombudet skal det være samsvar mellom markedsføringen og det du får som kunde.

– Selger de seriøsitet og trygghet, så skal barna ha trygge rammer, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon til TV 2 Nyhetene.

Kan selskapet påstå at det gjør det?

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.