Dilemma i skole-Norge: Svak motivasjon og lite drivkraft

HVA SVIKTER?
Debattene rundt svake skoleprestasjoner, frafall i videregående og studenttørke på høyere studienivå har rast. Lenge.
For mange norske ungdommer tørster ikke etter utdannelse. Det mangler drivkrefter og motivasjon. Kan et generøst trygdesystem kombinert med generell høy velferd og velstand, være én årsak… Hva er egentlig drivkreftene bak et valg om å satse på utdanning…?

HODEPINE..?
Et betimelig spørsmål er hvorfor utdanningssektoren på ulike nivåer sliter med hodepine? Enten man snakker om rekrutteringssvikt, frafall eller dårlige skoleprestasjoner sammenlignet med andre OECD-land osv osv…
Forklaringene fra ulike hold er mange; for lite fokus på kompetanse og kunnskap i skolen, for lave krav til elever, svikt mht basisfagene lesing, skriving og regning. Noen mener orden og oppførsel vektlegges for lite. Hele skoletavlen kan fylles med enda flere vektige argumenter…

DRIVKRAFT OG MOTIVASJON
Et viktig faktum som jeg mener det i for liten grad snakkes om er selve drivkraften og motivasjonen. Mer presist: mangel på sådan. Vårt velferds-Norge, og vissheten om at det alltid er et sikkerhetsnett som forebygger frafall, mener jeg bidrar til å dempe bevisstheten om at utdanning er viktig. Selve fundamentet i den enkeltes egen fremtid.

FORELDRES ROLLE
På kontinenter og i land som i særdeleshet sliter med stor fattigdom, er skole og utdanning porten ut av fattigdom for mange. Til et liv som bidrar til å sikre egen og familiens velferd – og som en positiv bieffekt en god nasjonal utvikling.
Her er ofte foreldre pådrivere. Og et intenst ønske om å forlate fattigdommen viktigste drivkraft. Enten fadderbarnet bor i Guatemala eller gatejenten i India, så betyr utdanning alt. Så uendelig mye mer enn for en tenåringene i Odda eller Oslo.

SKOLE I BAKGÅRDEN
Under et besøk i Venezuela noen år tilbake, ble jeg med en taxisjåfør hjem. Han ville gjerne vise meg hvordan han og kona drev en provisorisk barneskole, godt gjemt i en støvete bakgård. Til tross for stusselig undervisningsmateriell og en ukvalifisert lærerinne, var det system og drivkraft bak initiativet. Og en fremtid i sikte. Mobbing, uro og fravær var det ikke snakk om. Initiativet gav et titalls barn og deres pårørende, et lys av håp, som de grep med største iver.

-FUNDAMENTALT BRUDD
– Når 1 av 3 elever ikke fullfører videregående opplæring, er det et fundamentalt brudd på muligheten til lik rett til utdanning, sa Jens Stoltenberg på AUFs sommerleir på Utøya sist år. Han gjentok budskapet i sin nyttårstale: en av våre største utfordringer er at mange ikke fullfører skolen. Han har selvsagt rett. Barn og unge er fundamentet i det som er fremtidens Norge. Så hvorfor dropper ungdom ut av skolen? Er det svikt i skolen – eller kan noe av forklaringen også skyldes mangel på motivasjon. Er gulroten fristende nok for de mange stappmette norske ungdommer…

ALT LIGGER TIL RETTE
Dropout, svikt på hjemmebane, i skolen, eller regelrett skoletrøtte ungdommer og andre faktorer vil alltid spille inn. Men vi burde ha alle forutsetninger for å lykkes i større grad. Norges fremtid bygges ikke utelukkende på naturressursene olje/gass, vannkraft eller fiskeri – men i stor grad på kompetanse som skal ta oss videre inn i fremtiden.
Vi har ressursene, den politiske viljen, et rimelig velutbygget skole- og utdanningsystem, økonomiske støtteordninger osv.

DATA ELLER LEKSER…
Det er forståelig at barn og unge synes data, dans og fotball er mer moro enn iherdig leksepugging. Noen tenåringer vil vel heller ta noen år skolefri og tjene penger og nyte livet, fremfor å gå på nye år med videreutdanning. Det snakkes mye om teorifag og for lite praktisk arbeid i skolen, kanskje det – men det kan ikke forklare alt. Også innenfor høyere utdanning hører vi jevnlig om frafall, mangel på kvalifiserte søkere og lav søkerpågang til viktige høyere studier.

MINORITETSELEVER LYKKES
Jeg har merket meg at elever med minoritetsbakgrunn, i særdeleshet unge kvinner, er overrepresentert i noen positive statistikker gjennom glimrende karakterer og høy representasjon. Kan det skyldes oppdragelse og motivasjon fra foreldre, som kanskje ser verdien av rett veivalg som generelt viktigere enn det etnisk norske foreldre gjør? Presser de mer på?
La det være sagt i samme åndedrag, en ser også uhendige tendenser blant visse grupper og nasjonaliteter, og størst er vel problemet blant gutter og unge menn med etnisk utenlandsk opprinnelse.

SPRÅKPROBLEMER INGEN BREMSE
Tilbake til motivasjon og brennende ønske om å sikre egen, familien og nasjonens fremtid.
I en masteroppgave fra Høgskolen blir det fremholdt at flere unge mennesker med fremmedkulturell bakgrunn jevnt over kan ha et dårligere utgangspunkt og en større oppgave mht å lykkes. “Deres familiebakgrunn medfører dårligere økonomi, og dårligere kjennskap til utdanningssystemet. Språkproblemer kan også skape hindringer.
Noen studier har dessuten påvist at studenter med innvandrerbakgrunn har større problemer med å integreres faglig og sosialt, både fordi disse studentene må jobbe mer i tillegg til studiene, og har andre kulturelle føringer.”

I en artikkel i Aftenposten, et drøyt år tilbake, blir det slått fast at minoritetsstudenter som er født eller oppvokst i Norge, klarer seg godt tross dårligere utgangspunkt enn etnisk norske. De har høyere motivasjon enn de fleste. Særlig de som er født eller oppvokst i Norge.

Det er unektelig et paradoks at mange mennesker med høy utdannelse og gode kvalifikasjoner – men etiske utenlandsk opprinnelse, sliter med å få seg arbeid. Men det er en annen, viktig pågående debatt.

VÅG Å TA DEBATTEN
Så jeg stiller spørsmålet igjen: er motivasjonen og drivkraften generelt god nok? Mulig det provoserer noen, men jeg tror ikke det. Det bør derfor være en viktig faktor når en skal søke svar på det Norge sliter med i dag: få opp på interesse, kvalifikasjoner og antall mennesker med høyere utdannelse.

Vinner Kristin Halvorsen mobbekrigen?

SLAGET I SKOLEGÅRDEN

Hvert år mobbes tusenvis av skoleelever. Barn og unge som er tvunget til å møte på skolen. Det er lovfestet at de skal ha et trygt læringsmiljø, men skole-Norge fungerer ikke slik i dag. I snitt opplever minst én av tjue barn en utrygg skoledag.

LES OGSÅ: Feilslått satsing i skolen

– Uakseptabelt
– Mobbing uakseptabelt og antall mobbeofre er for høyt, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Hun hadde knapt rukket å svinge innom Kunnskapsdepartementet før blikket hennes ble rettet mot mobbing. Nå har hun spent buen og sikter høyt. Og det haster.

Til TV 2 sier Kristin Halvorsen at mobbing skal øverst på dagsorden i skolen i år og neste år. Det er en soleklar markering fra en skoleminister som ikke aksepterer dagens situasjon. Noe hun heller ikke kan klandres for. Men hun sitter i en regjering som bør skamme seg over mobbestatistikken.

LES OGSÅ: Kristin Halvorsen setter mobbing øverst på dagsorden i norsk skole

LES OGSÅ: Elevorganisasjonene krever halvering av mobbeofre på et år

Grundig til verks
Nå vil Halvorsen endevende alle systemer, vurdere om lovverket holder mål, sjekke sanksjonsmuligheter og finne ut hvorfor alvorlige mobbesaker ikke fører frem i domstolen. Skoler som oppnår lav eller ingen mobbing skal bidra til resepten som skal bringe skoler som svikter, på rett kjøl. Kunnskapsministeren vil vurdere ulike ombudsformer.

Hovedformålet er klart: Skolene SKAL klare å etterleve Opplæringsloven: ”Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring”. Dette er mer enn ord. Det er påkrevet også for at barn og unge skal sikres god læring.

Lærer jobber iherdig
En skal ikke glemme de lærere og skoleledere som hver dag, året igjennom gjør en iherdig innsats på sin skole. Jeg vil vel påstå at de fleste skoleledere og ansatte er opptatt av mobbeproblematikken. Og kanskje nettopp derfor må en kunne stille et betimelig spørsmål: Hvorfor har man ikke lykkes bedre? Mobbing kan aldri utryddes, men en bør oppnå langt bedre resultater enn i dag.
Kan det være at skolene er pålagt for mange oppgaver i forhold til de ressurser og antall ansatte man har i sving? Kunnskapen blant lærere er ikke god nok heller, mener rektor Ivar Skjelten ved Ortun skole i Bergen. Han har møtt nyutdannende lærere som overhodet ikke har noen forutsetninger for å håndtere mobbeproblemer. Dette har heller ikke vært tilstrekkelig prioritert når garvede lærere setter seg på etterutdanningsbenken.

LES OGSÅ: Skoler bruker programmer som ikke har dokumentert effekt

Hands on
Et sentralt spørsmål er hvor langt kunnskapsministeren og skolemyndighetene skal gå i å instruere og pålegge skolene oppgaver. Skole-Norge liker ikke å bli detaljstyrt. Her må Halvorsen finne en fornuftig ballansegang.

Tidsaspektet er en annen ting. Hun kan ikke bruke måneder og år på å oppnå synlige resultater. For det haster.
Klarer hun jobben vil hennes politiske ettermæle skinne. Mislykkes Halvorsen, så er fallhøyden stor – meget stor.
Jeg tror kunnskapsministeren har energien, viljen og motet – men utfordringen er formidabel.

– Foreldre må på banen
Mobbing kan aldri utryddes. Dette er ikke skolens ansvar alene. Foreldre må i langt større grad ta ansvar. Men uansett: I skolegården og i klasserommet er det skolen, og ingen andre som har ansvaret.

Ofte blir mobbing avdekket og fulgt opp så sent at skaden noen ganger er uopprettelig. Mange barn får ødelagt sin barndom og dermed også sine muligheter til å utvikle se i skolesammenheng. Psykiatrien har flere voksne klienter som sliter med en ødelagt barndom.

LES OGSÅ: Mobbeofre havner i psykiatrien

Fokuset som forsvant…
Et raskt tilbakeblikk til 2002; Da lanserte Bondevik-regjeringen”Mobbemanifestet” med brask og bram. Og et politisk og vedvarende fokus over noen få år, ga resultater. Mobbingen ble kraftig redusert på et par år.

Men så forsvinner fokuset gradvis – og i dag er man enig om én ting: alt for mange barn og unge er involvert i mobbing. Det er ikke slik at lærere, rektorer, skolemyndigheter og andre involverte ikke har vilje eller ønske om å bekjempe mobbing – men vi kan på ingen måte si at man har lykkes.

LES OGSÅ: Skoler bruker programmer som ikke har dokumentert effekt

LES OGSÅ: Traumatiserte mobbeofre sviktes

LES OG: Bergen kommune vil pålegge bruk av mobboeprogrammer

Noen betimelig spørsmål rundt prioriteringer og fokus når det gjelder mobbing:

* Lærerutdanningen synes ikke å prioritere mobbeproblematikk høyt nok, ferske lærere kan for lite om mobbing, hvordan håndtere og avdekke dette. Hvorfor?

* Opplæringslovens paragraf 9a, «Elevenes arbeidsmiljølov», som skal sikre elevene et trygt opplæringsmiljø er i realiteten kun en papirlov. Man har ingen reelle sanksjonsmuligheter overfor alle de skoler som bryter loven. Hva vil bli gjort med denne “papirloven”?

* Opplæringslovens paragraf 9a åpner for mulighet for en strafferettslig oppfølging dersom loven brytes. Men ingen slike mobbesaker ført frem i retten. Hvorfor?

* Skolen er ikke pålagt å ha mobbeprogrammer eller konkrete handlingsplaner i forhold til mobbing. Hvorfor?

* Myndighetene gir skoler full anledning til å velge strategi og mobbeprogrammer. Er det riktig? Bør det være en rød tråd, og klarer føringer mht arbeidet for å bekjempe mobbing?

* Noen skoler velger mobbeprogrammer som ikke er forskningsmessig fundert og kvalitetssikret.

* Skolen har gjennomlevd en rekke reformer de siste årene, og oppgavene som er pålagt skolene synes å ha økt kraftig. Samtidig opplever mange skoler tøffere budsjetter. Er det noe av forklaringen til at man ikke lykkes bedre mht å bekjempe mobbing?

* Konsenvensene av mobbing er klare: mange mobbeofre sliter i voksen alder, angst, depresjon, selvmordstanker og et liv på siden av samfunnet er prisen for noen. For mobberne viser internasjonal forskning at de er overrepresentert i kriminalstatistikk, risikoen for rusmisbruk og tidlig uføretrygd øker.

* Oppfølgingen av mobbeofre er ikke god nok, mener eksperter. Psykolog og leder for Senter for krisepsykologi mener det fokuseres på å avdekke og forebygge mobbing. Men Dyregrov savner mer systematisert oppfølging av mobbeofrene.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.