Category Archives: fotball

Slik ender Toppserien 2009

Fordelen med å være kommentator er at man kan framsette skråsikre spådommer, og sjelden bli stilt til ansvar for det. (Jeg kan jo bare slette denne bloggen når det nærmer seg november…) Her følger uansett mitt forsøk på å forutse hvordan Toppserie-tabellen 2009 ser ut etter 22 serierunder, basert på en klype innsikt, en teskje magefølelse og et toppet målebeger kvalifisert(?) synsing.

1) STABÆK
For første gang i historien har en klubb eliteserielag på både herre- og kvinnesida samtidig. Om Stabæk forsvarer Tippeliga-gullet er kanskje tvilsomt, men sjansen er stor for at de blaa tar Toppserie-gull i første forsøk. Laget er ubeseiret i vinter, og den tidligere Asker-stallen, som sikret bronsemedaljer i fjor, er styrket med Trine Rønning, Solveig Gulbrandsen, Maiken Pape og Kristy Moore. To norske landslagsveteraner, en dansk landslagsspiller og 2008-sesongens toppscorer i Toppserien. Rutinerte Jan Aksel O. Odden har et luksusproblem på topp når Melissa Wiik er tilbake etter skade. Ideelt kunne man kanskje ønsket seg ytterligere én forsterkning – i det bakerste leddet, men anvendelige Trine Rønning kan selvsagt bekle både back- og stopperplass, selv om hun får ut enda mer av potensialet sitt lenger fram i banen. Lite spørsmålstegn ved keepersituasjonen i øyeblikket, der skader på både Hjelmseth og Lofthus kan tvinge en utespiller til å ta opp hanskene i seriepremieren, men dette laget bør uansett være godt som gull!

2) RØA
Dobbeltmesterne fra 2008 er neppe et dårligere lag i år, men er det nok til å hamle opp med “Los Galacticos” fra andre siden av Lysakerelva? Jeg tror ikke det. Stallen er noe tynnere enn i fjor og at kaptein Karin Bredland har gitt seg er et tap. Dessuten var amerikanske Sarah Huffman enormt god i andre halvdel av fjorårets suksessesong, nå spiller hun for Washington i den nye proffligaen på andre siden av dammen. Camilla Huse er en ny venstreback i landslagsklasse og Elise Thorsnes har potensial til å være den spisstypen Røa har savnet, men toppscoreren fra 2006 har slitt med skade i vinter. Toppseriens desidert beste backfirer (eller treer, når de måtte velge det).

3) TEAM STRØMMEN
Sølv og cupfinale i fjor. Hege Riise valgte ny jobb som assistenttrener for det amerikanske landslaget, mens tidligere Strømmen-trener Janne Jansson er tilbake i Toppserien. Har mer eller mindre same spillerstall, selv om Ella Masar, i likhet med Huffman, har forsvunnet til WPS. Skrekkelige resultater i vinter, men det tok seg opp på La Manga. Hører til blant et kobbel av lag som kjemper om tredjeplassen.

4) ARNA-BJØRNAR
Fire poeng bak bronse i fjor. Har mistet Thorsnes, men har en rekke fremadstormende spillere som Mjelde, Walde og Ryland. Madeleine Giske tilbake etter langvarig skadeavbrekk. Viste potensial da de spilte 2-2 mot Røa på La Manga. Landslagskeeper Erika Skarbø er ute i lengre tid, men klubben viste en handlekraft man ikke alltid ser i Toppserien da den hentet Nigerias OL- og VM-målvakt Precious Dede. Kjappe kantspillere og Norges beste venstrefot i Stine Andreassen.

5) TRONDHEIMS-ØRN
Pilen har pekt nedover etter at laget på mange måter overpresterte med seriesølv i 2006. (De fulgte Kolbotn helt til døra den gangen.) Forsvarssjef Følstad er borte, men den tidligere spissen Solfrid Andersen blir stadig bedre på stopperplass. Jevn kamp på keeperplass mellom U23-landslagets Barli og mer rutinerte Bye. Kristin Lie bør være en målgarantist. Fugelsnes dessverre ute i lang tid med avrevet korsbånd. Den tidligere landslagskjempen Gøril Kringen må bevise at både hun og jentene har lært etter den nesten katastrofalt svake 2008-sesongen. Flere spillere kan få sitt gjennombrudd i år, og hvis de får det samtidig kommer Ørn til å bli gode.

6) KOLBOTN
I tillegg til å sørge for bedre musikk i Kolbotn-garderoben, har Dan Eggen en formidabel jobb foran seg når det gjelder å gjøre Nye Kolbotn til et lag som kan ta poeng fra de beste. Cecilie Berg-Hansen, Kristin Blystad Bjerke, Solveig Gulbrandsen, Trine Rønning, lista over spillere som er borte fra forrige sesong er lang som et vondt år. Samtidig betyr en ny trener en ny måte å spille på. Colombo Nilsen er på vei tilbake etter skade, men det er tøff kamp om plassen mellom stengene etter at klubben hentet islandske Thora Helgadottir. Ungt og lovende, men noe nonchalant stopperpar. Isaksen kan få sitt store gjennombrudd denne sesongen, mens mye offensivt ansvar hviler på Herlovsen.

7) KLEPP
På mange måter har jeg lyst til at Klepp skal lykkes enda bedre. Det jobes utvilsomt godt med rekrutteringen på Jæren, klubben er godt representert på aldersbestemte landslag og var i NM-finalen for junior i fjor. Men læringskurven kan bli vel bratt når Ane Stangeland Horpestad, Aina Danielsen, Lene Espedal og Silje Thorsen legger oppe samtidig. Finske Petra Vaelma er hentet inn for å fylle stopperrommet etter legenden Horpestad. Klepp omtales ofte som “ekle” å møte, i betydningen at de sjelden gir ved dørene. Kommer til å ta bra med poeng hjemme. Ble nummer seks i fjor, men var ti poeng bak femteplassen.

8) KATTEM
Bygger videre på den samme spillergruppa som i fjor endte på en 9.plass, men med ny trener. Kjetil Fosse kommer fra stilling som spillerutvikler i Odd Grenland, og får ros av Kattem-jentene for å være en inkluderende trener som er flink til å følge opp hver enkelt. Ny i trenerteamet er også Steinar Sørlie, den tidligere Tippeliga-målvakten skal følge opp Kattems keepere, et ofte forsømt område i Toppserien. Mørkved en klar forsterkning, mens Katrine Andresen kan ta ytterligere steg mot a-landslaget. Kattem var klart bedre enn både Sandviken og Amazon på La Manga og har i det hele tatt levert en god oppkjøring. Ikke umulig at de kan bli bedre enn nummer åtte heller.

9) FLØYA
Kristy Moore scoret 22 av Fløyas 41 mål i Toppserien i 2008. Hvem skal erstatte henne? Klubben har slitt med å følge opp bronsemedaljene fra 04 og 05, og jeg tror de skal slite med å havne på øvre halvdel denne sesongen også. Mister keeper Vesterbekkmo i starten av sesongen, men har fått en rutinert trener i Trine-Lise Andersen. Lang bortereise for motstanderne, og i Toppserien kan ikke klubbene alltid ta seg råd til å reise opp dagen i forvegen. Det betyr noen poeng ekstra til hjemmelaget på Alfheim.

10) SANDVIKEN
Suveren 1.divisjonsvinner. Har som mange andre Toppserie-klubber en ung stall, men har samtidig en kultur for topfotball på kvinnesiden. Det kommer selvsagt til å handle om å berge plassen. To tap mot beskjeden motstand på La Manga gir muligens grunn til bekymring.

11) AMAZON GRIMSTAD
I skrivende stund er det ikke endelig avklart hvorvidt Amazon må starte sesongen med minuspoeng, men jeg tror uansett 2009 blir en kamp for Toppserie-tilværelsen. Bjelland, Knutson, Dovland og Nwajei er borte, nykommerne er lokale ungjenter. Har tapt samtlige treningskamper mot Toppserie-motstand i vinter. Det finnes for all del gode spillere her, som kaptein Sannæss, finske Salmén og nigerianske Mmadu, men svekket spillerstall kombinert med en vanskelig økonomisk situasjon og muligens minuspoeng gjør at dette blir en svær
t tøff sesong for amazonene.

12) FORTUNA ÅLESUND
Rykket opp med minst mulig margin, rykker ned igjen med god margin. Har en erfaren trener i Svein Slinning, men spillerstallen har, med et par unntak, null Toppserie-erfaring. Og klubben har fått erfare at det ikke er lett å lokke meritterte spillere til Ålesund, selv om de gjorde et oppsiktsvekkende forsøk på å hente landslagskeeper Skarbø tilbake til Sunnmøre. Får en av Toppseriens flotteste hjemmebaner ettersom kampene spilles på Color Line Stadion, men dette laget holder bare ikke Toppserie-nivå.

Finanskrise. Igjen.

Finanskrisen rammer nå også Tippeligaen. Ja, såpass alvorlig er situasjonen at Brann går til det drastiske skritt å kutte ut bruken av tidligere Miss Teen-deltakere som VIP-vertinner på stadion. Jeg føler med VIP-ene, naturligvis, men det er neppe et alvorlig skudd for den sportslige baugen. For klubbene i Toppserien, derimot, er tilværelsen en evig finanskrise, helt uavhengig av internasjonale konjunkturer. Og ikke har de VIP-avdelinger hvor de kan kutte kostnader heller.

Forrige uke kunne Agderposten melde at Amazon Grimstad trenger én million kroner i løpet av den nærmeste måneden. Ellers kan det bli aktuelt å trekke laget fra Toppserien. Situasjon er på ingen måte ny for Amazon, som også i løpet av forrige sesong trengte nødhjelp for å håndtere underskuddet de dro med seg fra 2007.

Toppseriens geografiske motpol, Fløya, er i samme båt. Også der mangler de millionen på å lande et såkalt markedsbudsjett på 1,9 millioner kroner. Den totale toppseriesatsingen har et budsjett på 4,4 millioner, i følge Bladet Tromsø, og to av de store sponsorene ville ikke fornye avtalene sine etter forrige sesong.

En Toppserie-trener har fortalt meg at da en av landets beste fotballspillere skulle skifte klubb for noen få år tilbake, var det en forskjell på tusen kroner i måneden som ble avgjørende for hvilken klubb hun til slutt valgte. Tusen kroner i måneden! Tolv tusen i året! Så små er faktisk de økonomiske marginene i landets største jenteidrett, så små er de økonomiske marginene i forhold til å sikre seg en spiller som kan være helt avgjørende for om klubben tar seriegull – eller blir nummer fire. Det er nesten ikke til å tro.

Men på en annen side, riktignok satt litt på spissen: Dersom du ikke har de tolv tusen kronene, så skal du heller ikke bruke dem. Da må du heller slippe landslagsspilleren til rivalen. Eller mer realistisk: Hvis du kun har råd til å lønne treneren 400 000 kroner i året, så skal du ikke gi etter for kravet om en halv million. Og hvis du bare har råd til å utbetale kjøregodtgjørelse til 18 spillere, så skal du ikke hente inn nummer 19 og 20, selv om høyrebacken har tråkket over og ikke kan spille de to neste kampene.

Å bruke penger man ikke har, er økonomisk doping. Det kan i verste fall være ulovlig, da kalles det gjerne å drive for kreditors regning, men først og fremst er det uetisk og fullstendig i strid med god sportsånd. For hva annet skal man kalle det dersom to klubber kjemper for å unngå nedrykk, og den ene klubben henter inn en ny spiss som de egentlig ikke har råd til, men som skyter dem til fornyet kontrakt, mens klubben som utviste god forretningsskikk og balanserte budsjettet sitt straffes med nedrykk? Jeg skal ikke påstå at noen Toppserie-klubber driver eller har drevet for kreditors regning, men jeg synes det er oppløftende at daglig leder i Amazon, Sven-Erik Hansen, trekker parallellene mellom klubbdrift og vanlig forretningsdrift og fastslår at det ikke er grunnlag for drift dersom pengene mangler. Egentlig en selvfølge, men det har det ikke alltid vært for norske idrettsledere.

I januar 2006 ble Asker degradert til 1.divisjon, etter at klubben ikke innfridde de økonomiske kravene til en ny klubblisens. Laget er dermed historisk, som det eneste i Toppserien som har rykket ned mellom to sesonger.

Forresten, Asker er ikke bare historiske, de er også historie. Nå heter laget Stabæk Fotball Kvinner. Midt i finanskrisa fant Ingebrigt & co ut at det kunne lønne seg med et topplag både på herre og kvinnesida, jeg tror nemlig ikke de gjør dette av veldedighet. For i 2009 kan Stabæk vinne seriegull både i Toppserien og Tippeligaen. Og da blir “askerjentene” historiske. Igjen.

Vi tar kvinnefotball på alvor!

Det finnes visstnok en KrF-politiker som mener hverken NRK eller TV 2 tar kvinnefotball på alvor.

Ja, dersom Øyvind Håbrekke er korrekt sitert i Dagbladet i dag (28.8) så ødelegger faktisk statskanalens OL-dekning for jentene, mens vi i TV 2 behandler kvinnelige spillere på en annen måte enn herrene fordi Lisa-Marie Woods ble spurt (på tampen av et lengre innslag) om hvordan det ville bli å gå på julebord med Daniel Nannskog dersom fusjonen mellom Asker og Stabæk gjennomføres. Var det så annerledes enn å spørre Steffen Iversen om hva han skulle stille klokka på når han nå igjen var innkalt til landslagssamling? Det er verdt å merke seg at både Woods og “Ivers” tok det hele med godt humør, i motsetning til Håbrekke. Og jeg er jo litt skuffet over at KrF-politikeren ikke husket å refse oss for den “sexistiske” og “kvinnefiendtlige” fiksjonsserien Formel11, som Dagbladet spanderte en førsteside på i vår. Der var det til og med en landslagsspiller som drakk musserende rosévin i store mengder…

Jeg vet ikke hva Øyvind Håbrekke har utrettet for norsk kvinnefotball, men jeg er i hvert fall glad for at det ikke er politikere som detaljstyrer redaksjonelle valg her i TV 2 Sporten, for eksempel hvem som skal kommentere kvinnefotball eller ikke. For å være litt kollegial: Olav Traaens kommentering av OL-finalen i 2000 er for mange en like stor del av den gullopplevelsen som Dagny Mellgrens golden goal. Og det ville vært pussig om ikke NRK brukte medarbeiderne sine på de områdene der de faktisk har mest kompetanse. KrF-Håbrekke mener at vi som jobber mye med kvinnefotball ikke har den nødvendige kritiske distansen til det som presteres. At kildene byr opp reportere til dans (her i overført betydning…), er ikke mer uvanlig i politikken enn i kvinnefotballen.

De neste to månedene viser TV 2 åtte direktesendte kamper fra Toppserien, i tillegg til at magasinet “Jenteligaen” framstår i ny drakt og med nytt sendetidspunkt. I våre sendinger skal vi nok kalle en spade en spade. Det er for eksempel ingen grunn til å skryte spesielt av landslagets OL-innsats. Men inntil Håbrekke eller andre faktisk kommer med gode, konkrete forslag til hvordan kvinnefotballen gjøres mer attraktiv for tilskuere, tv-seere og næringsliv, tror jeg sportsredaksjonene i både NRK og TV 2 er bedre støttespillere for kvinnefotballen enn en tidligere statssekretær i olje- og energidepartementet.

Ooops, we did it again!

USA har nå slått Norge i ti strake kamper. Målforskjell i de tre siste oppgjørene: 12-1, i amerikansk favør. Vi slipper i hvert fall presset som favoritter når vi OL-åpner 6.august.

Og sånn sett er det selvsagt viktigere å bryte USA-forbannelsen når det virkelig gjelder enn i en treningskamp en onsdag ettermiddag på Fredrikstad stadion. Men samtidig har USA nå et voldsomt mentalt overtak på de norske jentene. Det kommer i tillegg til at de er sterkere, raskere og orker mer, flytter beina kjappere, har flere samtidig bevegelser, bedre samhandling og treffer langt bedre med pasningene. Sånn var det i hvert fall i onsdagens kamp. I lange perioder, særlig i andre omgang, slet vi i det hele tatt med å flytte ballen inn på amerikanernes halvdel. USA presset oss høyt, og det var tydeligvis så uvant, etter enkle EM-kvalifiseringskamper mot Østerrike, Israel og Polen, at vi gang på gang slo ballen til en motspiller eller ut over sidelinja.

I sannhetens navn så vi noe bedre ut de første 45 minuttene. USA fikk riktignok en tidlig ledelse, men Norge var kompakte, lave og oppnådde en rekke brudd som burde ført til mange gode målsjanser. Jeg tror jeg talte ti overganger, der samtlige førte til null og niks fordi pasninger og bevegelser på siste tredel av banen var fullstendig ute av synk, som det heter på tv-språket når lyd og bilde ikke stemmer med hverandre.

Så vidt jeg kan se er 0-4 for USA kvinnelandslagets største tap noensinne på hjemmebane. Bjarne Berntsens jenter skrev seg med andre ord inn i historiebøkene onsdag kveld. Men det er ikke noe å være stolte av. Og det lyste vel heller ikke stolthet, ærgjerrighet eller vilje til å blø for drakta av de norske spillerne.

Jentene sier de trenger ferie nå. Det unner jeg dem, men jeg tviler på at vi kan hvile oss opp på USAs nivå i løpet av et par uker. For vi mangler mer enn bare overskudd. For eksempel mangler vi en spiller som Abbey Wambach, en midtspiss som er både gjennombruddssterk, god på hodet og sikker på labben. Vi har Melissa Wiik og Elise Thorsnes i bakhånd, ja vel, men de er minst en olympiade bak Wambach, som mot Norge scoret sitt 99.landslagsmål på 124 kamper.

Jeg håper jeg tar feil, men alt tyder på at vi må konsentrere oss om å slå Japan og New Zealand og bli nummer to i vår gruppe i OL. Da møter vi vinneren av den knalltøffe gruppa med Tyskland, Brasil, Nigeria og Nord-Korea i kvartfinalen. Målet om medalje i Beijing virker akkurat nå fryktelig langt unna.

Hvem skal stoppe Røa?

Det føles tidlig å dele ut seriegull i juni, men det er vanskelig å tenke seg noe annet enn at mesterskapet ender på beste vestkant også i år.

Etter en hektisk vårsesong er Toppserien straks halvspilt. Dynamittjentene fra Røa dundrer gjennom serien som et lokomotiv med særdeles ivrige fyrbøtere. Toppkampen mot Asker på Føyka denne uka var en maktdemonstrasjon på mer enn én måte. Dersom Røa slår Klepp lørdag vil de ha avgitt kun to poeng på de første 11 kampene. De vil ha minst fem poengs luke til Asker. De vil ha 13 poeng til Kolbotn, som riktignok har fått utsatt to kamper (men det resulterer i et tøffere kampprogram for KIL senere i sesongen).

Og ikke var jeg noen kløpper i matematikk på skolen, men om Røa bare avgir to poeng i første halvdel av sesongen, så kan man jo regne litt på hvor tøft det skal bli for motstanderne å ta igjen dette forspranget. Fem poeng er ikke noen uoverkommelig avstand i Tippeligaen, men i Toppserien kan det fort være det, særlig når Røa heller ikke er i nærheten av å gå på blemmer mot de svakeste lagene. I stedet feier de inn den ene scoringen etter den andre, og nettopp målforskjellen gjør at Røas ledelse i realiteten er seks poeng.

Men hvis vi ser bort fra at Røa scorer flest, slipper inn færrest, har halve startelleveren på det norske a-landslaget, strutter av selvtillit og spiller feiende flott kombinasjonsfotball, er det noen andre grunner til at de skulle vinne sitt andre strake seriemesterskap?

Noen vil hevde at tøft kampprogram til høsten med serie, cup og europacup, kan felle Røa, på samme måte som Kolbotn snublet i fjor. Men den kanskje største forskjellen på Røa og gullrivalene er at Oslo-laget har en helt annen bredde i stallen. Hos Kolbotn og Asker er det tynt, jeg fristes til å si syltynt, bak de beste. Og mens jeg har hørt spillere på andre lag klage over et tøft kampprogram denne våren, er det ingen Røa-spillere som preges av slitasje. Mot Asker kunne Røa ta seg råd til å plassere Trine Nordgård Stensaas og Mone Gjesteby på benken, to spillere med flere hundre Toppserie-kamper. Legg til en fin bukett ungjenter, og Røa er bedre rustet enn noen andre til å stå løpet i alle turneringer.

Mandag tar Bjarne Berntsen ut OL-troppen. Guro Knutsen var utelatt da Norge spilte EM-kvalifiseringskamper på hjemmebane i mai, men hun bør få seg en ny Kina-tur. Det tror jeg Berntsen innså i ettermiddagssola på tribuneplass på Føyka. Lillesøster Knutsen har vært blant de aller beste på et Røa-lag som dermed får med fem spillere til OL.

Det er andre ting som bekymrer meg mer i forhold til landslaget og OL. Som for eksempel hvorvidt vi har nok tyngde på topp når motstanden blir den aller beste. En pekepinn får vi når vi møter USA i Fredrikstad 2.juli, en kamp du kan se på TV 2 Zebra.

Men nå er det EM. For gutta. Det kan bli ganske morsomt det også.

Det nest beste er godt nok

Tippeligaen har fått et vanvittig løft de siste par sesongene. Men det har jammen meg Adeccoligaen også.

Jeg har gleden av å følge de nest beste norske fotballklubbene ekstra tett. Stort sett hver lørdag sender vi nemlig en kamp fra Adeccoligaen på TV 2 Zebra. Og det er ingen nedtur. For med en ekstra opprykksplass i potten satses det tøffere enn noen gang på nest øverste nivå. Og klubbene med historie og ambisjoner er mange: Odd Grenland, Start, Bryne, Sandefjord, Moss, Kongsvinger, Sogndal, Haugesund, Hødd.Eller kanskje blir det noen helt andre som vifinner igjen i Tippeligaen neste sesong. Kanskje blir det Hønefoss. Eller Løv-Ham. Det hadde vært noe.

Lørdag var det toppkamp på Sør Arena mellom Start og Odd Grenland. Og det slo meg, ettersom den ene angrepsbølgen etter den andre rullet over en gressmatte som endelig har satt seg, at dette var en av de beste og mest underholdende kampene jeg har sett på norsk jord i 2008. Inkludert ganske mange Tippeliga-oppgjør. La gå at Oddhandler veldig mye om langballen mot Kovacs, dette var to lag som angrep, som skapte sjanser. Det var solskinn og 7-8000 mennesker på praktfulle Sør Arena. Det var skader på sentrale spillere, temperatur og matchvinnende scoring på overtid. Det var unggutter somimponerte og løftet seg med utfordringene.Det var to Tippeliga-lag som tilfeldigvis møttes i Adeccoligaen.

Ikke alle Adeccoliga-kamper er sånn. Noen spilles på elendige baner med fasiliteter fraen annenæra, og fotball for steinaldermennesker, slike som tåler mangehardesmelleri hodet, men bare løper videre. Men det generelle løftet for norsk fotball harogså løftet Adeccoligaen, og hver runde løper det ganske mange spennende, unge fotballspillere ut på banene i Ulsteinvik, Alta og Sandnes. Jeg undres på om fotballdirektørene i divisjonen over vet hvem de er. Jeg undres på om vi får se en Hovland eller en Bangura i Tippeligaen neste år, uavhengig av om Sogndal ogHønefoss rykker opp.

Men en ting er sikkert. For alle oss som elsker fotball, kan det nest beste være mer enngodt nok.

Verdt å lytte til

Det er ikke sikkert det er så dumt at kun et fåtall av Toppserie-spillerne kan leve av idretten sin.

Det betyr nemlig at de er nødt til å gjøre noe annet ved siden av, enten det vil si å studere eller jobbe. Det betyr at de er nødt til å bruke tid og hjernekapasitet på noe annet enn halvtliggende vristspark, sideforskyving og sonemarkering på defensive dødballer. Og ikke har de så mye tid til Playstation heller. Slikt blir det bevisste idrettsutøvere og sterke personligheter av.

I “Jenteligaen” har vi allerede i løpet av de første programmene hatt besøk av spillere som imponerer med klare meninger og som byr på seg selv. Som har talenter og ferdigheter på utsiden av krittlinja. De representerer noe ekte. De er ikke så bortskjemte med oppmerksomhet at alle svar, alle formuleringer, er programmert inn på forhånd, for enkelthetens skyld. Slike jenter er det mange av i Toppserien. Røa og landslagets Guro Knutsen figurerer i en Amnesty-kampanje som retter søkelyset mot menneskerettighetssituasjonen i Kina. Så utrolig befriende med en idrettsutøver som faktisk mener noe og som bryr seg.

Med jevne mellomrom blir de største talentene i norsk fotball (på herresida) presentert i avisene og ofte blir de spurt om favorittbok. Svarene er nesten alltid nedslående. For de har visst ikke fullført en eneste. Ikke en gang den pedagogisk fremragende “Ferdighetsutvikling i fotball”, av Bergo, Johansen, Morisbak og Larsen. (Men trenerne har sikkert studert den fra perm til perm.) Og jeg forventer ikke at alle skal pløye gjennom Dostojevskis samlede. Men i det minste en lefste Morgan Kane-pocket. Eller hva med “Beatles”?

Nils Arne Eggen holdt foredrag om historie, språk og kultur når bussen med Rosenborg-spillerne kjørte gjennom fremmede riker på Mesterliga-tokt. Er det sånn i dag at ungdomslandslag på tur i utlandet blir tatt med til et museum eller et historisk bysentrum eller får smake lokal mat? Jeg håper det, men frykter at de stort sett ser stadionanlegg, hotellrom og flimrende tv-skjermer.

En nerd er og blir en nerd. På ungdomsskolen var ikke fotballspillerne nerder, der var de helter. Men bruker du all tid på lærkula, er det alt du tenker på, så blir du like enkel som den som bruker all sin tid på dataprogrammering eller korps. Ensidig satsing skaper kanskje spisskompetanse, men som regel kjedelige mennesker.

Spillerne i Toppserien er alt annet enn kjedelige. Og gjennom jentesatsingen til TV 2 Sporten prøver vi å løfte fram noen av disse profilene, fortelle de gode historiene, ja, rett og slett slippe til spillere det er verdt å lytte til.

Husk Jenteligaen på TV 2 Zebra onsdag klokken 22.20.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.