Dan is the man – i Toppserien

Sju serierunder er allerede unnagjort i en rekordtravel Toppserie-sesong og innen denne uka er omme rekker lagene jammen å spille både runde åtte og ni. Og i en liga der Trondheims-Ørn klarer poeng mot Stabæk, men taper for “lillesøster” Kattem, der verken Team Strømmen eller Arna-Bjørnar ser ut til å klare å stabilisere seg på sitt høyeste nivå og Røa allerede har avgitt flere poeng enn i hele 2008, er det et ungt og annerledes Kolbotn som imponerer og overrasker aller mest.

Jeg var positiv til ansettelsen av Dan Eggen fra første stund. Ikke fordi jeg vet så mye om hans kvaliteter som trener, men det er alltid befriende at noen kommer inn med nye idéer og inspirasjon fra andre fotballkulturer. Dessuten er Dan Eggen en profil og en landslagslegende som tilfører Toppserien, om ikke akkurat glamour, så i hvert fall et navn som litt flere enn tribunesliterne på Sofiemyr kjenner til. På samme måte som da Frode Olsen trente Klepp.

Samtidig hadde jeg ikke særlig tro på Kolbotn som medaljekandidat før sesongen. Å tippe Dan Eggens jenter i sjiktet bak de 3-4 beste føltes rasjonelt med tanke på at laget ble nummer fire forrige sesong og at to nåværende (Solveig Gulbrandsen, Trine Rønning) og to tidligere landslagsspillere (Cecilie Berg-Hansen, Kristin Blystad Bjerke) forsvant fra klubben. Tomrommene skulle stort sett fylles av spillere med liten eller ingen erfaring på toppnivå. Samtidig skulle det nye trenerteamet få aksept for sine nye idéer, ny formasjon og spillestil skulle få tid til å sette seg.

Det har gått imponerende kjapt. Og tabelltipset mitt er (foreløpig) gjort til skamme.

Kolbotn har slått Arna-Bjørnar, Team Strømmen og Røa. Isabell Herlovsen har fått en ny vår og leverer drømmescoringer i nesten hver runde. Og spillere som Mari Stavne, Anja Sønstevold og Camilla Christensen presterer på høyt nivå. 3-0-seieren på Røabanen ga kanskje et misvisende bilde av selve kampen, men det er tre nye poeng ingen kan ta fra Kolbotn. Og det er ikke bare lov å ligge lavt, stenge sitt eget bur og være effektive i andre enden av banen. Det er faktisk ganske smart også.

Jeg tror ingen i Kolbotn-leiren tar av etter sju serierunder. Samtidig kommer kampene så tett og så mye av kampprogrammet skal gjøres unna før den rekordlange sommerferien, at et lag som er i flyten i mai kan skaffe seg et meget solid utgangspunkt for en god tabellplassering også til slutt.

Holder det til medalje for Kolbotn? Det er jeg fortsatt ikke sikker på. Litt mer vet vi etter den TV 2-sendte kampen mellom Kolbotn og Stabæk søndag 7.juni.