Landslag på historisk bunnivå

Med tap i årets tre første kamper har det norske kvinnelandslaget tangert et historisk bunnivå. Var ikke de fem landslagsnektende Røa-jentene så enkle å erstatte likevel?

Med “Mr. Frigg”, Per Pettersen, som trener og en 18 år gammel Gunn Nyborg på laget, spilte Norge sine første landskamper i en nordisk turnering i Danmark sommeren 1978. Det endte med tre tap. Siden den gang har det norske kvinnelandslaget i fotball blitt verdensmester (1995), europamester (1987, 1993) og olympisk mester (2000), men vi har aldri tapt de tre første kampene i et kalenderår.

Før i 2009.

Og ettersom regjerende OL-mester USA er neste motstander i Algarve cup, er det tvilsomt om tapsrekken stanser der. Foreløpig ser den slik ut: Sverige-Norge 5-1, Island-Norge 3-1, Danmark-Norge 2-0.

Historisk ble for så vidt 2009-utgaven av Norge allerede onsdag denne uka da vi for første gang tapte en kamp mot våre søstre fra Sagaøya. I følge landslagssjef Bjarne Berntsen er Island mye bedre enn folk tror. Han kan berolige seg med at det norske folk får muligheten til å innse nettopp hvor gode islendingene er når vi møter dem igjen i EM-sluttspillkamp i Lahti i august.

Da bekymrer det meg mye mer at det norske landslaget er dårligere enn folk tror, kanskje dårligere enn spillere, trenere og forbundsledelsen er villige til å innse.

OL i Beijing viste at det norske kvinnelandslaget er kraftig akterutseilt i forhold til de beste nasjonene. At vi slo USA i en merkelig og særdeles lite velspilt åpningskamp endrer ikke noe som helst.

Så, fra en skute som allerede lekker i begge ender, hopper fem Røa-spillere av. Kapteinen Ane Stangeland Horpestad legger opp. Solide Gunhild Følstad gjør det samme. Førstevalget mellom stengene, Erika Skarbø, har pådratt seg en skade som gjør at hun ikke rekker seriestart, kanskje er EM i fare. Og Toppseriens beste spiller, Lise Klaveness, får ikke være med så lenge Berntsen er sjef.

Da Siri Nordby, Marit Fiane Christensen, Lene Mykjåland og søstrene Guro og Marie Knutsen sa nei takk til videre landslagsspill under det nåværende regimet, var reaksjonen fra forbundet støtte til Bjarne Berntsen (jeg har for så vidt sansen for arbeidsgivere som står opp for sine ansatte) og kommentarer i retningen av at “vi skal nok få et godt landslag i framtida også, for det finnes så mange lovende, unge spillere.”

Ja vel? Bring them on!

Jeg har sagt det før og gjentar det gjerne: Skal vi konkurrere på det øverste nivået i internasjonal kvinnefotball, må de beste være med. Kvinnefotballen er i ferd med å få skikkelig fotfeste i stadig flere folkerike, hardtsatsende nasjoner, mens vi som historisk fotballstormakt på kvinnesida er i ferd med å reduseres til en spurv i tranedans.

Bjarne Berntsen har på mange måter en utakknemlig oppgave når han skal forberede dette laget til et EM-sluttspill, men helt uforskyldt er jo ikke situasjonen han har havnet i. Og da er det bare å si seg enig med tidligere Klepp-trener og TV 2-kollega Frode Olsen: Vi er på langt nær noen medaljefavoritt i EM, noe vi med vår tradisjon, våre ressurser og kunnskaper absolutt burde være.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.