USA håper på Marta – og kanskje Melissa

Denne uka ble 21 amerikanske landslagsspillere fordelt på de sju klubbene som utgjør den nye proffligaen WPS. Nå starter drakampen om brasilianske, tyske og norske spillere.

Den forrige proffligaen for kvinner – WUSA – ble lagt ned i 2003, etter et økonomisk havari som visstnok påførte investorene et totalt tap i størrelsesorden 100 millioner dollar. Flere norske spillere hadde da fått prøve lykken “over there” etter vårt OL-gull i 2000. Det hjalp på interessen å ha slått USA i finalen. I Beijing i år var det amerikanerne som gikk til topps, men ikke uten å ha gått på en stjernesmell mot norske jenter i den første gruppespillkampen. Jeg tipper at de fleste av de 14 norske jentene som bidro til 2-0-seieren i Qinhaungdao fikk navnene sine notert på blokkene til amerikanske klubb- og ligasjefer. Noen av de norske navnene stod forresten der fra før, det avslørte Ian Sawyers, general manager for Sky Blue New York/NewJersey, til TV 2 allerede i vår. Og noe annet hadde egentlig vært merkelig all den tid det norske kvinnelandslaget har vært i verdenstoppen i flere tiår.

Spørsmålet er imidlertid hvor attraktivt det er å forlate Toppserien til fordel for WPS nå. For de beste norske spillerne har den økonomiske situasjonen bedret seg hvert eneste år, og Jenteløftet er fortsatt bare i startgropa. I dag går det faktisk an, for noen utvalgte heldige (og dyktige) Toppserie-spillere å leve av fotballen. Og amerikanerne kommer ikke til å tilby svimlende millionlønninger. Klok av skade fra det forrige forsøket har WPS-sjefen Tonya Antonucci signalisert at de nå skal ha en mer edruelig økonomisk satsing, forankre lagene lokalt og vokse sakte. Sju lag er klare for den første sesongen, med oppstart våren 2009. Ett år senere håper WPS-ledelsen å utvide med tre nye lag.

Kanskje betyr dette at WPS, i hvert fall nå i en oppstartsfase, er mer attraktiv for de nest beste norske jentene, spillere i begynnelsen av 20-åra i ferd med å slå igjennom i Toppserien og i vannskorpa i forhold til det norske landslaget.

Men det finnes selvsagt andre forhold enn bare økonomien som kan virke lokkende: Sportslige utfordringer, muligheten for å kombinere idrett med en god utdanning og sjansen til å oppleve et annet land og en annen kultur. Men blant de norske landslagsspillerne opplever jeg en viss nøkternhet i forhold til hvor god den amerikanske ligaen faktisk blir. De vil gjerne se at WPS faktisk fungerer før de tar flyet over Atlanteren. Dessuten finnes det gode alternativer for norske spillere som vil ut i verden, for eksempel de beste tyske eller svenske klubbene.

Lagidrett i USA er i større grad ligastyrt, og i mindre grad klubbstyrt, enn vi kjenner fra europeisk fotball. Denne uka ble 21 amerikanske landslagsspillere fordelt på de sju WPS-lagene. Ligaledelsen tok blant annet hensyn til hvor spillerne vokste opp og hvilke universiteter de spilte for. Matchvinneren fra OL-finalen, Carli Lloyd, ble for eksempel Chicago Red Stars-spiller. For vår del er det nå den mest interessante fasen begynner. Kommende uke skal det “draftes” to utenlandske spillere til hver klubb. Amerikanernes våteste drøm er Marta, verdens beste kvinnelige fotballspiller, men norske spillere er også høyaktuelle. Jeg vil tippe noen kommer til å få en telefon i løpet av de nærmeste dagene.

Innenfor herrefotballen er “silly season”, tida når overgangsspekulasjonene er på sitt heteste, et årlig høydepunkt for supportere og media. Kvinnefotballen er ikke spesielt plaget av overgangshysteri; sånn sett går vi i hvert fall noen sjeldent interessante uker i møte.

Fart gjør det rette

FL Fart har fått et tøft møte med Toppserien. 15 strake tap og 6-59 i målforskjell sier alt om at laget rett og slett ikke er godt nok.Men det er mye å lære for den som går på trynet også.

For sindige hedmarkinger lar seg ikke stresse nevneverdigav at de risikerer å skrive seg inn i fotballhistorien som et null-poeng-lag, at de tar strakeste veien tilbake til 1.divisjon etter å ha lekt en sommer med de kuleste jentene i gata. Og hvorfor lar de seg ikke stresse? Jo, fordi i Fart vet både ledere og spillere at det på lengre sikt er viktigere å ha fått på plass et strålende fotballanlegg, et anlegg som ikke står tilbake for noe i Toppserien. De vet at det er viktigere å gjødsle grasrota, ta vare på spirene som lover så godt for en senere høst. Og tidligere i høst vant faktiskFart den nye eliteturneringen for Toppserie- og 1.divisjonsklubbenes J16-lag.

Alternativet hadde vært å bruke anleggs- og breddemidler på å lønne fire-fem meritterte spillere som sikkert kunne skaffet Fart de nødvendige poengenefor å overleve i Toppserien. Men hva gjør du da neste år? Og året deretter? Når kassa nærmer seg bunnskrapt og det hverken er midler til anlegg eller spillerutvikling igjen?

– Vi er de siste amatørene, sier Fart-trener Anders Bredesen. Og han sier det ikke forå klage. Han sier det med stolthet. For den som er utviklingsorientert er det læring å hente også fra 0-7-tap for gulljagende Asker. FL Fart som klubb har fått sitt første møte med Toppserien, og står bedre rustet til å takle også de sportslige utfordringene neste gang de får muligheten.

Egentlig skulle laget spilt i 2.divisjon i fjor. I stedet rykket de opp fra første. Det har gått litt fort i svingene, og det er detmulig å se både på enkeltspillere og på laget som helhet. Eller mankan bare kikke på tabellen.

Søndagens kamp mot Asker var tidenes første TV-kamp fra Fartbana, en milepæl i seg selv. Så satser vi på at vi sees igjen i 2010.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.