Ronaldinho er historisk

Så ble han historisk, Ronaldinho Gaucho. Han er den første spilleren som har vunnet alle store mesterskap: Verdensmester mer Brasil i 2002, Champions League med Barcelona i 2006, og nå søramerikansk mester med Atletico Mineiro etter seier i Copa Libertadores . Jeg var på finalen mellom Atletico og Olimpico fra Paraguay i Belo Horizonte, som ble spilt på den nye Arena Minerao, som skal brukes under VM i 2014. Ronaldinho spilte dårlig i den første finalen i Paraguay som laget tapte 2-0, og han ble skiftet ut, noe som irriterte ham voldsomt. Men trener Cuca gjorde det eneste riktige. Klubben først, deretter spillerne. Dermed måtte Atletico vinne med 3 mål eller 2 for å oppnå ekstraomganger. Det var akkurat det laget gjorde, i tillegg vant de straffekonkurransen og ble mestre.

Hva har egentlig skjedd med Ronaldinho etter han forlot Flamengo i 2012 og flyttet fra strendene i Rio til fjellene Belo Horizonte i delstaten Minas Gerais? Har han igjen blitt den seriøse fotballspilleren, som gledet en hel fotballverden med sin utrolige teknikk, ballbeherskelse, utsøkte frispark og geniale pasninger? Er han tilbake for fullt, har han sluttet med sine nattlige utskeielser, damer, børst og samba? Det som dessverre gjorde han kjent i Rio, den korte stunden han spilte for Flamengo i 2011/2012? Svaret er blandet. Eller som den mangeårige kommunikasjonsdirektøren i Atletico, Rogerio Bertho, sa det til meg før kampen forrige onsdag: – Han leder laget som en general. Han er årsaken, sammen med trener Cuca, for at laget gjør det så bra. Men om han har endret livsstil, det vet ingen. Men så lenge han spiller bra, møter opp på trening, lar vi ham være i fred her i Belo Horizonte. Det var annerledes i Rio.

I desember møter Ronaldinho og Atletico Mineiro de europeiske mestrene Bayern München i verdensfinalen for klubblag . Det blir en spesiell kamp for Ronaldhino. Da møter han igjen sin gamle trener Pep Guardiola, mannen som sparket ham ut av Barcelona for seks år siden. Atletico har mye å rette på for at det skal bli en jevn kamp. Til det er laget for ujevn, spesielt er forsvaret svakt, og lagets borte statistikk er til å grine av. Men fotball er fotball så alt kan skje. Det viste Internacional fra Porto Alegre i 2006 da laget vant 1-0 mot nettopp Ronaldinho og Barcelona i verdensfinalen.

Cuca som har trent laget de siste årene, er den 13 brasilianske trener som vinner det søramerikanske mesterskapet. Den første var Santos treneren Luis Alonso Perez tilbake i 1962. Cuca har en klar fotballfilosofi, som er en blanding av Barcelona og Bayern München. Mens Barcelona velger ikke å ha en fast spiss på topp, heller Cuca mer til Bayern Münchens stil. En variant av 4-3-3 eller 4-5-1. Cuca vil spille rask fotball, forsvar, midtbane og angrep skal bevege seg samlet for å presse motstanderne maksimalt tilbake på egen banehalvdel. I tillegg vil Cuca ha spillere som han kan bruke i flere roller. Og han gir dem frihet, men innenfor mønsteret som han har lagt opp. Cuca er ikke i tvil om hvilke som er best i verden: Xavi og like bak Iniesta.

Fotballkjempen og to ganger verdensmester Djalma Santos døde i forrige uke 84 år gammel. Han ble verdensmester i 1958 og kåret til verdens beste høyreback. I 1962 ble han igjen verdensmester for Brasil. Han var en komplett spiller og hylles i Brasil.

Juni rystet Brasil

Juni 2013 går over i historien som måneden som endret Brasil. Som tvang de korrupte politikerne i Brasilia til å bøye både hode og nakke og etterkomme folkets krav om mer demokrati, kamp mot korrupsjon, bedre helse og skoletilbud og et mer effektivt kollektivsystem. Folket som demonstrerte i de største byene, krevde også noe mer, nemlig et regnskap på hvor mye VM i 2014 egentlig vil koste, og hvor mye av dette som folket via skatteseddelen må betale. Confederations Cup, som etter planen skulle hatt hovedfokus, kom i skyggen av demonstrasjonene som samlet millioner av brasilianerne i gatene. Og som vil fortsette å demonstrerer også etter at lyset på Maracana ble slukket kl 2100 søndag 30.juni.

Confederations Cup ble en sportslig suksess, først og fremst for Brasil og trener Luiz Felipe Scolari, som med sin taktikk, entusiasme, maktet å få spillerne til å tro på at de kunne vinne. Ja, 3-0 over Spania i finalen var i overkant, men viste et brasiliansk landslag som nå er på vinnersporet, og som ikke har tenkt å spore av. Felipao vil bruke året frem til VM til å pusse og drille på den germanske modellen, som han kaller spillesystemet til Bayern München. For det er slik han ønsker at nye Brasil skal fremstå. Og skal Brasil vinne VM, må laget også slå Tyskland.

Mye ros, men også ris, for gjennomføringen av Confederations Cup på de seks arenaene. For å begynne med rosen, så får publikum terningkast 10. Det var fulle tribuner, med et snitt på 49 900, god stemning, og ikke noe bråk. I tillegg fikk de se mange mål, et snitt på 4,36 per kamp. Men publikum klaget på de stive prisene på drikke og matvarer, og at så få frivillige av hjelpemannskapet snakker engelsk. Og på samtlige seks arenaer ble det klaget på sikkerheten, ankomsten til arenaen, og servicen publikum ble møtt med inne på stadion.

Det er ett år til 2014 og mye må rettes på, skal arrangørene klare målet om å få terningkast 10 av FIFAs dommerpanel. Selv om FIFAs president Joseph Blatter roser gjennomføringen av Confederations Cup, har uavhengige dommere gitt mesterskapet terningkast 7. Det er et halvt poeng lavere enn hva turneringen fikk i Sør-Afrika for fire år siden.  VM har helt andre dimensjoner. Det varer en måned, foregår i 12 delstater og 12 arenaer, 32 landslag deltar og det spilles 64 kamper. I tillegg skal en huske på at kampene går i ulike klimatiske soner, som tropiske i nord og nordøst med høye temperaturer, til sør i landet hvor det til og med kan falle en snøfille eller to. Husk det er vinter i Brasil, men det er kun i sør det kan bli skikkelig kaldt.

Juni måned rystet Brasil. Mange analytikere tror at demonstrasjonene kan ta seg opp igjen, og da i større omfang, når VM begynner i juni 2014. Men det avhenger om landets politikere oppfyller gatas krav om mer åpenhet, og i tillegg landets økonomiske situasjon. Hvis økonomien fortsetter å forverre seg, inflasjonen øker, mens veksten avtar, så går Brasil inn i en fase med stagflasjon, (stagnasjon og inflasjon). Da kan folket igjen innta gatene og stille politikerne til ansvar.

Men juni gledet også de mange millioner brasilianske fotballhjerter, alle de som banker for den lille gule kanarifuglen. Men som de siste fire årene bare har opplevd motgang og nedgang, hvor landslaget har tapt mot alle de store og vandret i skyggenes dal. Men så kom oppturen, og det på hjemmebane. Den lille gule kanarifuglen kvitret og samlet millioner foran tv-skjermen. Alle ville de oppleve oppturen. Endelig, endelig. Og de stemte i : Nå er vi igjen mestre, nå er vi igjen mestre.

 

 

Felipao på topp

 

Hva som mest gledet trener Felipao etter oppvisningen i går kveld, da Brasil smadret Spania på Maracana, og tok hjem sin fjerde strake Confederations Cup seier? Jo, fra og med i dag vil Brasil igjen ble respektert som den fotball storheten landet alltid har vært. Men som laget de siste årene ikke har maktet å leve opp til, rett og slett fordi Brasil ikke har hatt et godt nok landslag. Ikke på grunn av mangel på topp spillere, men på grunn av trenere som ikke har maktet å komponere et lag, velge en stil, eller ha mot nok til å stå imot press fra media og andre, som alltid krever endringer.

Ikke slik med Felipao som alltid er blitt sett på som en særling, vanskelig, men bestemt. Som da han ikke bøyde av for presset fra selveste president Henrique Cardosos i 2001, innen VM i Japan/Sør-Korea. Da alle ville ha med Romario, med unntak av – ja, Felipao. Hvorfor? Jo, det samme som har felt Ronaldinho Gaucho og Ramirez. Mangel på disiplin. Da pressen og alle analytikerne, og dem finnes det mange av i Brasil, ønsket å kvitte seg med Hulk og Luiz Gustavo, som ingen i Brasil hadde hørt om, var Felipao krystallklar:- De er blant mine viktigste spillere.

Heldig seier? Eller kanskje det var slik som den desperate spanske reporteren som intervjuet trener Del Bosque og keeper Casillas like etter kampen, og ikke fikk det svaret han ønsket seg: – Jammen hvorfor tapte vi mot Brasil? Kanskje spillerne var slitne etter kampen og ekstraomgangene mot Uruguay. Kanskje det var grunnen, maste reporteren, som nektet å ta inn over seg at Spania tapte mot et bedre lag. Iallfall i går kveld. Svaret han fikk fra dem begge var enkelt og greit: – Brasil spilte bedre enn oss og fortjente å vinne.

Felipao fortjener terningkast 10, og han har en stor del av æren for at Brasil i dag har vunnet over fire verdensemestre på rekke og rad. Frankrike, Italia, Uruguay og i går Spania. Det fikk Felipao til å si følgende: – Nå har vi bevist og fått bekreftelse på at vi kan møte de beste av de beste og likevel slå dem. Men vi har ennå en lang vei å gå frem til avspark i juni 2014. Men nå kan vi gå veien med større selvtillit, og det gjør godt. Og husk – Brasil vant Confederations Cup i 1997, 2005 og 2009. Men ble vi verdensmestre av den grunn. Nei, vi kom til en finale og to kvartfinaler, er Felipaos lakoniske oppsummering.

Trøye nr. 10 var giganten på laget. Fra første avspark mot Japan den 15.juni i Brasilia fremstod Neymar som den store spilleren, inspiratoren, den kreative hjernen, men også den innbitt kjempende spiller. Som sloss om hver ball, lagde frispark, og fikk frispark mot seg. Ja, han lagde faktisk, sammen med Oscar, flest frispark av samtlige spillere. Men det er slik Felipao vil at Brasil skal fremstå. Kjempe, kjempe og spille helt på kanten av det tillatte. Det river opp motstandernes spill, og inngir respekt. Derfor vant Brasil mot et spansk lag som aldri kom i gang med sitt klakk-klakk spill.

Analyse av kampen i går viser at Brasil hadde ballen i 51 prosent av spillet, men at Spania hadde flest pasninger med 448 mot Brasil 331. Når det gjaldt avslutning hadde Brasil 7 skudd utenfor mål, syv på mål og tre mål. Mens Spania hadde 11 skudd utenfor og seks på mål. Men gikk slukøret og målløst av Maracana. Og Neymar? Han ble kåret til turneringens beste spiller. Og dermed er han en het kandidat når FIFA skal velge årets spiller 2013.

Brasils frispark taktikk

Så satt uskyldige Julio Cesar, Brasils keeper, på podiet og ble grillet av journalister etter kampen mot Italia, som laget vant 4-2, og dermed sikret puljeseieren. Greit nok. Men på spørsmålet hvorfor Brasil har begått så mange frispark, 67 på tre kamper, flest av samtlige lag, og med Neymar som den ”voldeligste” med 13 frispark, smilte han beskjedent, slo ned øynene, og rødmet litt: – Det er taktikken til trener Felipao. Han har bedt oss om å begår frispark, slik at kampen stoppes, og vi får tid til å omgruppere oss. Få alle spillerne tilbake på rett side av banen. Ja, jeg er imot voldelige frispark, som kan skade en spiller, understreket den godeste Cesar. Som i klartekst betyr at Brasil kan lage 10-30-50-300 frispark så lenge de ikke skader en spiller.

For mange fortonte Julio Cesars forklaring på alle frisparkene seg som en nyhet. Som om Brasil og Felipao er det eneste laget som legger opp til frisparktaktikk, for å få stoppet kampen noen sekunder. Nok til en pust i bakken, løpe tilbake og markere en motstander. Alle som har spilt fotball, og det er ikke få, vet at å begå frispark for å stoppe kampen, er gammel som fotballen selv. Men er dette godt nok til å forklare spillet til det nye Brasil under kommando av Felipao?

Brasil har på tre kamper begått 15 mer frispark enn det nest voldeligste laget, Uruguay. Spania som regjerende verdensmester har begått halvparten av Brasil, altså 30 frispark. Blant de fem mest voldelige spillere finner vi tre brasilianere, med superstjernen Neymar på topp. Men hvem får skylden? Felipao som ber spillerne begå noen frispark, eller Neymar som begår frispark? Nei, det er dommeren som har skylda, noen ganger linjedommeren og selvsagt regnet og den våte grassmatta. Så i kveld blir det bare å ta frem kalkulatoren og regne ut hvor mange frispark Brasil og Uruguay begår i semifinalen som spilles i Belo Horizonte.

Mens millioner av brasilianere har demonstrert mot økning av buss og metropriser, mot korrupsjon og et kostbart VM, så har de spanske stjernene benyttet natten til helt andre demonstrasjoner. Etter kampen mot Nigeria, fikk spillerne fri, og skulle dessuten først møte på trening kl 1900 dagen etter. Praktisk talt en hel natt og dag til egne sysler. Og hvilke sysler, også like gammel som fotballen selv. Jo, en del av gruppen dro på byen, kom hjem med en van full av damer, som hotellet nektet adgang. Noen av damene kom seg imidlertid inn i heisen, men ble stoppet av sikkerhetsvaktene på det luksuriøse hotellet i Fortaleza. Dermed ble gutta forbanna, for å si det mildt. Og hevnen: Jo, de gikk opp på rommene og begynte å kaste ut forskjellige gjenstander, som såpe, vannflasker, tv-kontroll og batterier. Barnslig? Ja, selvfølgelig, men fotballens historie, også den norske, er full av slike episoder. Som vanlig benekter lagledelse og spillere for at noe slikt skal ha skjedd, mens hotellets direktør, sikkerhetstjeneste og ansatte står på sitt. Eller som direktøren sier det: – Vi gjorde det klart overfor spillerne at reglementet er likt for alle. Ingen uvedkommende inn på rommene. Det gjelder også for spanske fotballstjerner.

 

 

Historiens dyreste VM

VM i Brasil blir historiens dyreste, og det vil koste mer enn VM i Tyskland ( 32 milliarder)  og Sør-Afrika ( 22 milliarder) til sammen. Alle løftene som ble inngått i 2007, da Brasil fikk tildelt VM, er allerede brutt. Da ble det sagt at mesteparten av pengene skulle komme fra private lommer, som store industriseskaper, og at staten bare skulle garantere for småpenger. Slik er det ikke blitt. I dag er den foreløpige regningen på 76.5 milliarder kroner, en økning på syv prosent bare fra i 2011. Men hele 83.5 prosent, eller 63,9 milliarder kroner, skal tynes ut av hardt beskattede brasilianere, og bare 12.6 milliarder kroner kommer fra private lommer. At brasilianere betaler mye skatter viser det faktum at 36 prosent av landets bruttonasjonalprodukt(BNP) kommer fra skatter og avgifter.

Og det i et land som mangler det meste for det store flertallet av de vel 200 millioner brasilianere –som skole, helse og sikkerhet. Er det rart at folket marsjerer, og det er landets middelklasse og dets barn som er i flertall i Brasils gater. Hva skal det brasilianske folket med dyre arenaer, når det ikke bevilges penger til sykehus? Eller til skole og utdanning? Verre er det at VM har sprengt alle budsjetter, og at den strukturelle korrupsjonen fordyrer arrangementet . Folket som marsjerer og demonstrerer i disse dager er ikke imot fotball VM, viser undersøkelser, men de er imot pengesluket og det faktum at skattebetalerne sitter igjen med svarteper.

FIFAs arrogante ledere, spesielt utsendingene fra hovedkontoret i Zürich, har irritert brasilianere flest, men også en del politikere. Her er jeg enig med tidligere superstjerne Romario, som nå er folkevalgt og leder komiteen for idrett i Kongressen. Han kritiserer pengebruken, og det faktum at mange arenaer vil bli stående igjen etter VM som hvite elefanter. Han kritiserer også arrogansen til FIFAs representanter i Brasil for måten de opptrer på og kravene de stiller myndighetene. Eller som den alltid munnrappe og krasse Romario uttrykker seg: – I dag er det FIFA som styrer Brasil, og ikke president Dilma Rousseff.

På torsdag gikk det rykter om at Italia ville trekke seg, for manglende sikkerhet for sine spillere. Demonstasjonene i Salvador hadde skremt spillerne og deres familier. Ja, det gikk også rykter om at FIFA ville avblåse Confederations Cup, og muligens VM i 2014. Men allerede fredag var FIFA ute med brannslukning, og benektet det hele. For FIFA ville det vært en økonomisk katastrofe å avlyse Confederations Cup og VM neste år. For hvem vil vel frivillig gi fra seg 4 milliarder dollar, som er de inntektene FIFA sitter igjen med når VM er over i midten av juli 2014. Det er 800 millioner dollar mer enn FIFA tjente i Sør-Afrika i 2010. Her snakkes det ikke om vekslepenger, men det gjør det sjelden når det snakkes om FIFA.

Italia trakk ikke laget, heldigvis for alle fotball interesserte. Og det er tross alt fotball det snakkes om. Og hvilken herlig kamp Brasil og Italia vartet opp med, spesielt i andre omgang. Igjen viste Neymar hvilken eminent spiller han er, og alt tyder nå på at han vil gå mot en strålende sesong i Barcelona. Han har klart å etablere seg som landslagets ubestridte stjernespiller.

Hva har skjedd med spillerne, som for bare et halvt år siden haltet rundt på banen, uten å finne rytme og mønster? Her har trener Felipao sin styrke. Han er en mester i å bygge opp selvtilliten til den enkelte spiller. Og så er han sikker på hvilke spillere som er de 11 utvalgte: – Jeg er bombesikker. Jeg kan ikke høre på media og bytte på laget for hver kamp. For hver kamp blir vi mer samspilt, og for hver kamp kommer vi et skritt nærmere målet som er VM på hjemmebane. Men slik vi spiller i dag er vi ikke gode nok til å vinne VM. Men vi er på riktig vei, uttalte Felipao for et par dager siden. Og får han rett, så blir det finale mellom Spania og Brasil på Maracana neste søndag.

FIFA bossen stikker

Det ble rett og slett for mye for FIFAs president Joseph Blatter, som valgte å stikke fra Brasil lenge før planlagt. Ja, ikke bare lenge før planlagt, men han brøt rett og slett et løfta han gav den brasilianske sportsministeren Aldo Rebelo, om at han skulle besøke samtlige av de 12 arenaene som skal være vertskapet for neste års VM. Han besøkte ikke engang de seks arenaene som brukes under årets Confederations Cup. Nei, den godeste Blatter har fått nok av Brasil, forsinkelser, brutte løfter og nå store demonstrasjonene. Som han litt furtet ordla seg: Det var ikke vi som ba Brasil om VM. Det var Brasil som ba oss.

I går kveld mens gatas parlament hersket i store deler av Brasil, ringte FIFA bossens talsmann til sportsministeren og beklaget så meget, men at Hr. Blatter måtte innfinne seg i Tyrkia, hvor årets VM for spillere under 20 år skal foregå. Nei, det hadde ikke noe å gjøre med de store demonstrasjonene. Slettes ikke, bedyret talsmannen, uten at noen tror på den historien. President Blatter viste det så tydelig under åpningen av Confederations Cup forrige lørdag, at han lever i sin egen verden. En boble av en verden hvor han er både konge og president, og hvor det ikke finnes demokrati. FIFA har ikke råd til demokratiske beslutninger, det forsinker og fordyrer inntektsstrømmen. Da det ble buet på president Dilma Rousseff grep Hr. Blatter mikrofonen og stammet på en blanding av portugisisk og spansk: Hvor er respekten for landets president.

Jo, den har allerede falt 8 prosentpoeng, og president Dilma Rousseff har nå en oppslutning på 55 prosent. Ennå høyt, men målingen ble tatt opp før de store demonstrasjonene begynte. Det politiske Brasil ble tatt på sengen og de er kjørt på sidelinjen av folket – av den jevne og hardt arbeidende brasilianer, som får lite igjen for de sure skattekronene. Elendig kollektiv tilbud, helsetilbudet finnes nesten ikke for vanlige folk, og det samme gjelder for skole og utdannelse. Og Brasil beskatter sine borgere hardt og brutalt. Hele 36 prosent av landets BNP kommer fra skatter og avgifter. Nå da politikerne i Sao Paulo og Rio besluttet å sette opp prisen på kollektiv systemet, rant det over og folket inntok gatene. I dag er det varslet en megademonstrasjon i 18 delstater og 80 byer.

Demonstrasjonene retter seg ikke mot landslaget og fotball VM, det ser alle på som en gode og velsignelse for landet. De reagerer derimot på pengesløsingen, bruken av skattebetalernes kroner, overskridelser, korrupsjon og de evinnelige politiske løftene som aldri blir innfridde. Hva skal du si til en stadion som koster 4.5 milliarder kroner, som Mane Garrincha i Brasilia. Eller Marcana i Rio til 3.3 milliarder kroner, mens folk står i køer for å komme seg inn på et sykehus, for å nevne noe. VM har et budsjett på 110 milliarder kroner, det inkluderer arenaer og infrastruktur. Det etablerte politiske systemet, Kongressen i Brasilia og de lokale folkevalgte i Brasils delstater, ja de skjelver og er synlig redde for hva som skjer. Nå kan det være at gatas parlament beslutter å rette all oppmerksomhet mot den politiske korrupsjonen, som når en politiker øker sin personlige formue med opptill 1000 prosent. Og det uten å blunke eller rødme.

Neymar var banens beste spiller i går, da Mexico ble beseiret med 2-0. Han spilte strålende, ja en oppvisning i blendende teknikk og overblikk. Han forklarer i dag hvorfor han nå endelig slo til, og spilte slik vi har sett ham uttallige ganger i Santos: – Stemningen på stadion i Fortaleza var magisk. Da 50 000 stemte i nasjonalsangen, og like mange er i gatene for å vise sin forrakt for korrupsjon, da fikk jeg først gåsehud. Dernest løftet det meg til nye høyder. Jeg støtter folkets demokratiske krav, forteller Neymar, som har følge av Fred, Hulk, David Luiz, Ronaldo ”Fenomeno” og trener Luiz Felipe Scolari. Det siste en smule merkelig, men desto mer gledelig. For 10 år siden gikk han nemlig ut og roste tidligere diktator Augusto Pinochet i Chile. Det ble han grundig kritisert for og med rette. Den godeste Felipao har nok angret på uttalelsen. Og det er som kjent aldri for sent å snu.

Brasil hyllet – Dilma buet

Et feststemt brasiliansk publikum , 71 000, buet og peip da landets president Dilma Rousseff entret Estadio Mane Garrincha i hovedstaden Brasilia, for å foreta den offisielle åpningen av Confederations Cup på lørdag. Ikke bare ble hun møtt med buing inne på stadion, men utenfor var flere hundre demonstranter i direkte slåsskamper med spesialpoliti, som på en brutal måte slo ned på demonstrantene. Alle som satt foran tv-skjermen kunne se hvordan Brasils president krympet seg, hvordan hun mislikte situasjonen, og hvordan hun kun ønsket å komme seg raskets mulig ut. Brasil vant enkelt 3-0 mot et svakt japansk lag, noe som lettet stemningen. Ikke minst etter Neymars drømmetreff etter 3 minutters spill. Brasils lag ble hyllet og heiet på, men dagen ble overskygget av demonstrasjonene. For hva skjer egentlig i Brasil i disse dager?

Confederations Cup? Ja vel, men media i Brasil er likevel mer opptatt av demonstasjonene som foregår i de store byene som Sao Paulo, Rio de Janeiro og Recife. Og i kveld også i Belo Horizonte, hvor Nigeria møter amatørene fra den eksotiske øya Tahiti. Ikke engang David mot Goliat. Demonstrasjonene begynte i Sao Paulo i forrige uke, og var en protest mot økningen av bussbillettene på 20 centavo – 60 øre. Lite, vil en nordmann si, men ikke for en hardt arbeidende brasilianer som har en gjennomsnittlig månedslønn på 5000 kroner.

Via de sosiale medier, og det er noe nytt, ble det organisert demonstasjoner mot prisøkningen. Tusener fylte gatene i Sao Paulo, Brasils økonomiske lokomotiv, hvor de ble møtt med usedvanlig brutalitet fra politiets side. Mange skadde, inkludert flere journalister som dekket demonstasjonene. Eller som en kjent advokat uttrykte det: – Politiet er ennå ikke modent for demokratiet. ( Fra 1964-85 ble landet styrt av et militærdiktatur. Det første frie demokratiske valget var i 1989.)

Fra å være en demonstrasjon mot prisøkning på bussen, har demonstasjonene nå rettet seg mot politikere, korrupsjon og pengebruken på neste års VM i fotball. For hvem kan forsvare overskridelser på 40-50 prosent, som i Rio og Brasilia? Maracana var budsjettert til litt i overkant av 700 millioner real ( 2.1 milliarder kroner), men har foreløpig en prislapp på 1.1 milliarder real. ( 3.3 milliarder kroner) Det samme med Estadio Mane Garrincha i Brasilia som for øyenlikket ser ut til å koste skattebetalerne 4.5 milliarder kroner. Demonstantene protesterer ikke mot Conferations Cup eller VM i seg selv, men mot korrupte politikere, entreprenører og byråkrater som stikker penger i egne lommer.

Første helg er unnagjort og så langt har mesterskapet vært en suksess. Fulle tribuner, Brasil med seier, Neymar blomstrer, og alle gleder seg over at både Italia og Spania vant sine kamper. For i finalen på Maracana den 30. juni er drømme finalen Brasil-Spania. På onsdag møter  Brasil et  heltent mexicansk lag som skal revansjere tapet mot Italia i går. I tillegg har Mexico et godt grep om Brasil, som tapte de to siste oppgjørene lagene møttes. Tap 2-1 i OL-finalen i London i fjor, og i tillegg et tap på 2-0 i en privatkamp. Alle gode ting er tre, eller hva…?

Neymars guttedrøm oppfylt

 

På gutterommet hang bildet av Robinho, den store stjernen i Santos for 10 år siden, og forbildet til den 11 år gamle Neymar. Siden gikk det som det gikk med Robinho, han dro til Europa for å tjene store penger, bli en bedre spiller og sikre seg fast plass på det brasilianske landslaget. Kort fortalt –  han er blitt rik – men det er alt. Ikke slik med Neymar som allerede er rik, og som i dag, mandag 3. juni, lander i Barcelona for den offisielle signeringen og visningen. Like etter kampen mot England på Maracana i går kveld, dro Neymar i all hast til flyplassen, hvor Barcelonas eget jet stod klar for å bringe den nye superstjernen vel til Barcelona.

I ettermiddag skal guttedrømmen manifisteres på Camp Nou i Barcelona, hvor 90 000 fans er ventet for å hilse Neymar velkommen. Deretter skal han gå igjennom den obligatoriske legesjekken, før han spiser en bedre lunsj med klubbens president. Deretter direkte til flyplassen, raskt til Brasil, og direkte til landskampen mot Frankrike. Guttedrømmen sikrer Neymar en årslønn på 57 millioner kroner i året. I tillegg får han beholde sine 11 sponsorerer, som raskt vil doble årsinntekten. Penger er viktig, men ikke det viktigste, skal vi tro Neymar, som var ydmyk og omtalte Barcelona som om han selv skulle være en juniorspiller: – Endelig. Alle har vi en drøm. Noen vil bli lege, andre advokater, håndverkere og jeg – fotballspiller. Og Barcelona har alltid vært min drøm, fortalte Neymar et hundretalls journalister, deriblant 80 utenlandske, i Rio de Janeiro.

Neymar har et poeng. Penger er viktig, men ikke alt. I 2010 kunne han ha signert en lukrativ kontrakt med Chelsea, men valgte å fortsette i Santos. Riktignok etter press fra Pele, kongen over alle fotball konger. Like etter inngikk Neymar en intensjonsavtale med Barcelona, men samtidig kom Real Madrid på banen med mer penger i potten. Neymar forteller at både Kaka og Ronaldo presset ham til å velge Real Madrid, som var villig til å gi gutten en årslønn på 90 millioner kroner og 105 millioner kroner til Santos. Men Neymar falt ned på Barcelona, og det var nok lurt. Ikke bare tjener han godt nok, men jeg tror Barcelona er et bedre valg rent sportslig.

Hvorfor? Jo, for det første vet Neymar hvilken spillestil som enhver trener i Barcelona må følge. Det er å slå ballen frem og tilbake, og helst frem til Messi, som kan omsette den i mål. Slik han har for vane. I Real Madrid skiftes det trener både titt og ofte, og her vet en aldri hvilken stil treneren legger seg på. For det andre ligger Barcelona ved havet. Byen har strender som i Santos, og det er enklere å føle seg hjemme. Noe som er viktig for en brasilianer, ja svært viktig. I tillegg har Barcelona tradisjoner med stjerner fra Brasil, nok å nevne Ronaldo, Romario, Rivaldo, Ronaldinho, Deco( som er født i Brasil, men som har gjort portugiser av seg) og Daniel Alves.

Neymar vil bli verdens beste spiller. Det blir han neppe de første fem årene, men han kan bli en bedre spiller i Barcelona. Og ikke minst, Barcelona har brukt for Neymar for å løfte spillet litt ut av den stereotype spillestilen, som alle nå kjenner og garderer seg mot. Han blir ikke verdens beste spiller fordi Messi er verden beste spiller, og alle i Barcelona må tilpasse seg spillet til Messi. Ellers er de ferdige, slik som Ibrahimovic, som trodde han var større, ikke fysisk, enn Messi. Dermed fikk han marsjordre, fordi Messi ikke ville spille på kanten. Så hvis Neymar er med på å heve Barcelona, hever han også Messi, som er en bedre spiller enn Neymar. Derfor blir han ikke verdens beste med det første. Men Neymar er bare 21 år, og han vil bli verdens beste, om han får lov til å utvikle seg, og ikke blir offer for misunnelse. Ikke fra de tre store i Barcelona, men fra alle pedroene.

Tre hvite brasilianske elefanter

Tomme tribuner er noe av det tristes som finnes. En klatt tilskuere til venstre, noen midt på, og andre som har satt seg høyt oppe for å høre radio, snakke i mobilen eller ta seg en ekstra stiv en. Ja, så finnes det dem som følger sitt lokale lag i tykt og tynt. Oftest i tynt. Slik som det er i de tre VM-byene Brasilia, Cuiaba og Manaus. Ingen av de nevnte byer har nemlig lag i de to øverste divisjonene, og dermed er interessen mindre enn laber. Den er katastrofal lav. I landets hovedstad har gjennomsnittet for 2013 ligget på 844 betalende tilskuere. I delhovedstaden i delstaten Mato Grosso, Cuiaba, har snittet ligget litt lavere, nemlig på 612 betalende og i Manaus, hovedstaden i delstaten Amazonas, enda lavere med 588 betalende tilskuere. Til sammen har de tre millionbyene 2044 betalende tilskuere. To tusen og førtifire tilskuere. Da kan du legge til noen ekstra, som foreldre, venner, kjærester noen funksjonærer og en sponsor eller to. En ildsjel som har åpnet lommeboka og som ennå har tro på at laget, som en gang befant seg i 2 divisjon, skal ta et byks og komme seg opp i divisjonene. Men så langt er det lite som tyder på akkurat det.

Men VM skal byene arrangere, og flott skal det være. For hva sier du til følgende: Estadio Nacional i Brasils koster 4.5 milliarder kroner og tar 71 000 tilskuere. Litt lengre sør i landet ligger Arena Pantanal i Cuiaba med prislappen 1.6 milliarder kroner og med plass til 43.600 tilskuere. Og midt inne i Amazonas regnskog ligger Arena da Amazonia med en foreløpig prislapp på 1.8 milliarder kroner og med kapasitet på 45 000 tilskuere. Tre byer, tre arenaer som til sammen tar 160 000 tilskuere, og til den nette sum av 7.9 milliarder kroner. Jeg kan her og nå garantere at prisen vil øke noe, når den endelig regningen skal gjøres opp. 160 000 tilskure i tre byer som hittil i år har i snitt har trukket 2044 tilskuere.

Er det verdt det? Kunne pengene heller vært brukt til noe mer fornuftig, som utbygging av helse og skole? Da tenker jeg først og fremst på Manaus og Amazonas. Jeg gjorde for et par år siden en reportasje for TV2 om Amazonas og utbyggingen av Arena da Amazonia. Jeg intervjuet lederen for utbyggingen, som bestemt mente at det ikke skulle bli noe problem med etterbruken. Ja, at arenaen ikke skulle bli en hvit elefant, en tom koloss som ville minne verden om stormanngalskap i en del av verden der folk i gjennomsnitt tjener kr 2500 i måneden, og hvor det er skrikende behov for utbedring av det meste, spesielt innen helse og skole. Likevel ville politikerne ha VM til byen. Og for FIFA ble det ekstra eksotisk med VM inne i Amazonas regnskog. Jo, etterbruken. Utbyggingslederen mente at arenaen som tar nesten 45 000 tilskuere kunne brukes til konserter og store arrangementer. Som hva, spurte jeg, og han ble svar skyldig.

For riktig å underbygge interessen for fotball i byen, gikk jeg på tre kamper. Jeg så Rio Negro spille mot Fast for 215 betalende tilskuere, det samme laget møtte Sul-America foran 176 tilskuere. Jeg betalte kr 15 for billetten, så de store inntektene finnes ikke. De to største klubbene i Manaus, Nacional og Sao Raimundu, samler mellom 500 og 700 tilskuere. Ingen må komme og fortelle meg at de to topplagene som spillere i Serie D, 5 divisjon i Norge, vil klare å fylle Arena da Amazonia. I dag spiller de for folketomme tribuner og det på en liten stadion. Tenk deg når 500 ildsjeler skal samles på en arena som tar 45 000.

 

 

 

Ronaldinho og Kaka ute av landslaget

Ronaldinho Gaucho er ute, Kaka er ute og jaggu ble også Ramires fra Chelsea utelatt troppen som landslagstrener Luiz Felipe Scolari i dag offentliggjorde i Rio. Spillerne som skal representere Brasil under årets Konføderasjonscup, som skal spilles i Brasil mellom 15. og 30. juni. Det gikk et sukk gjennom salen hvor mer enn 300 journalister var benket, inkludert undertegnede for å høre dommen til Felipao. Høre hvilke spillere han satser på og hvilke som er ute i kulda. Eller i beste fall står på vent med muligheter for å snike seg med i VM troppen når den tas ut om et år. Sukket som gikk gjennom salen, etterfulgt av mumling, og lavtalende nettjournalister til sine redaksjoner: – Ronaldinho og Kaka er ute. Ja, de er ute.

Ja visst. Ingen i salen, og den talte som sagt over 300 journalister, fotballkjennere, analytikere, tidligere storheter, trodde hva de hørte, eller retter sagt, hva de ikke hørte. De ventet alle på at Ronaldinhos navn skulle leses opp, men det uteble. I stedet leste Felipao opp noen ”nesten” ukjente. Som ungdommen Bernard fra Ronaldinhos klubb Atletico MG og reserven på Bayern München, Luiz Gustavo. Hvorfor dette sukket gjennom salen? Jo, siden Ronaldinho Gaucho gikk fra Flamengo i Rio til Atletico MG i 2012 har han spilt som i gamle dager. Eller nesten, og det er jo mer enn godt nok for hvilket som helst landslag. Men ikke for Felipao.

Mye kan tyde på at Ronaldinho Gaucho og Ramires ble utelatt av disiplinære årsaker. Hvis det er noe Felipao legger vekt på så er det disiplin og samhørighet. Han har alltid snakket om familien Scolari, og i denne familien har Ronaldinho og Ramires sviktet et viktig prinsipp. Da Brasil møtte Chile i Belo Horizonte i april, byen hvor Ronaldinho bor og spiller, kom han for sent til hotellet. Oppmøtet var kl 1900 og Ronaldinho kom bakveien kl 1930. Det samme gjorde Ramires da landslaget møtte England i januar, og slikt gjør du ikke når Felipao er trener. Men døren til VM 2014 er ikke lukket. Den står så vidt på gløtt.

Troppen består av 12 spillere fra Europa og 11 fra den hjemlige serien. Spillerne kommer fra 17 forskjellige klubber, og den teller mange unge og uerfarne turneringsspillere. På midtbanen satser Felipao på unge, raske og markeringssterke spillere som Luiz Gustavo-Bayern, Hernanes-Lazio, Lucas-PSG, Paulinho-Corinthians, Oscar-Chelsea, Jadson-Sao Paulo og Fernando- Gremio. Troppen er spennende, men Felipao spiller høy poker. Han satser på ungdommen og fremtiden, som jo er bedre enn å satse på fortidens spillere.

 

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.