Alle innlegg av Arne Halvorsen

Fiasko eller samba for Åge

I forrige uke satt jeg sammen med  Viking manager Åge Hareide og så en ungdomskamp på den gamlte treningsbanen til Flamengo i  Rio de Janeiro. Ikke det at kampen var noe særlig, til det var varmen for intens og banen for tørr og knudret. Nei, det som slo meg var hans optimisme med tanke på innværende sesong. Mannen har tross alt tatt en Jagland og stilt plassen til disposisjon hvis Viking ikke blir bedre enn nummer fire i serien. Det er bare å sjekke tabellene de siste årene Hareide trente Viking, så er det lett å se at han har tatt en større sjanse enn det tidligere statsminister Thorbjørn Jagland gjorde under valgkampen i 1997. Da  varslet han Regjeringens avgang hvis Ap ikke minst fikk 36.9 prosent av stemmene. Partiet fikk 35 prosent og dermed var det exit Jagland. Men i motsetning til den tidligere statsministeren har Åge Hareide åpnet opp for en viss fleksibilitet i tolkningen av en fjerdeplass. Eller som han retorisk svarte meg: – Hva om vi havner på femte plass, a poeng med laget på fjerdeplassen, men med dårligere målforskjell?

Åge Hareide føler nok presset, og derfor var turen til Rio viktig. Han jaktet unge brasilianske talenter. Og til alt hell lyktes Hareide med å inngå en avtale med to spillere. En murbrekker på topp og en kantspiller. Begge fra den kjente Rio-klubben Fluminense, hvor stjerner som Deco og Fred spiller: – Viking skal i tillegg inngå en samarbeidsavtale med Fluminense med tanke på utveksling av spillere. Det blir en vinn-vinn for begge lagene, understreket Hareide. I teorien ja, men i praksis har det vist seg vanskelig for utenlandske lag å samarbeide med brasilianske topplag. Det har noe å gjøre med fotballkulturen i Brasil, språkbarrierer og det faktum at brasilianske topplag spiller sammenhengende fra 20. januar til 15. desember. Så er det tre ukers ferie, før oppkjøret begynner.

Viking skal hente to spillere -en på 26 år – og en annen på bare 19 år. Hareide beskriver dem i rosende vendinger, noe annet kan han selvsagt ikke gjøre. Men han vil ikke ut med navn i frykt for at spillerne skal bli snappet opp av norske lag som er i beit for habile spillere. Jeg ser derimot andre utfordringer for Viking og norske klubber som vil til Brasil for å jakte spillere. Klima, kultur og familie, er sentrale stikkord. Det er et kultursjokk for en ung brasilianer å komme alene til Norge i januar for å starte oppkjøret til en ny sesong. Kulde, snø, isolasjon, og etter hvert en lengsel hjem til familien og venner. Familiestrukturen er uhyre sterk i Brasil. Det er vanskelig å sitte alene på en hybel eller i en leilighet å spille videogame eller se på tv. Husk at de fleste av spillerne kommer fra enkle kår, som Alanzinho i Stabæk, Dede i Ålesund, Ygor og Bruno i Start. Spillere som jeg har møtt i Rio. En av dem klarte seg, og fikk stjernestatus i Norge. Han har samtidig satt standarden for hva norske klubbledere ønsker seg – eller drømmer om –  en ny Alanzinho. Han kostet Stabæk lite da han kom, og de fikk uhyre mye tilbake. Jeg traff Alan hver gang han var i Rio. Han likte seg i Norge, men ikke før han nærmest flyttet inn hos treneren, fikk seg en norsk kjæreste og på den måten fikk følelse av å ha en familie rundt seg.

Dede kom ikke tilbake til Ålesund som avtalt i januar 2007. Han likte seg ikke særlig godt i landet, til det var vinteren for streng, og avstanden til familien for stor – 12000 km. Jeg gjorde et intervju med ham for tv2 på en strand i Rio. Da lovet han å returnere til Ålesund, noe han gjorde, men bare for noen uker. Deretter dro han hjem til Rio og familien – for godt. Ygor og Bruno ble hentet til Start av den tidligere treneren Stig Inge Bjørneby. Hvordan han endte opp med Bruno fra Americano er en gåte. Og at han kontrakterte Ygor for et anselig million beløp var noe Start slet økonomisk med i årevis. Enden på fadesen var at Bruno ble sendt hjem, og Ygor gikk tilbake til Brasil på utlån. Ygor som var en bra spiller i Vasco i Rio gjorde seg ikke særlig bemerket i Norge. Han begynte godt, men visnet langsomt bort. Hans hode var i Brasil og da er det vanskelig å spille bra fotball.

Viking kan lykkes. Selvfølgelig kan de det. Det viktigste er at spillerne får en følelse av samhold, og at de ikke overlates til seg selv etter trening eller kamp. De må ha en tolk rundt seg, og de kan gå på kurs i engelsk. De fleste brasilianske spillere har imidlertid liten skolegang, de sliter med sin egen portugisisk, de har aldri hatt gramatikk på skolen, og da sier det seg selv at et engelskkurs kan bli vanskelig. En fordel har Viking og Stavanger  –  byen har fine strender, den har et bra brasiliansk miljø, og den er omgitt av hav og fjell. Liksom i Rio. I tillegg har Stavanger og Rio et nært kommersielt og politisk samarbeid gjennom oljeindustrien. I Stavanger har man ONS-messen, mens Rio har Rio Oil and Gas. Viktige forhold som kan få en ung brasilianer til å trives. Det kan høres trivielt ut. Men ofte kan det være de små utenomsportslige forholdene som avgjør om en spiller lykkes eller ikke.

Ikke noe land i verden eksporterer så mange spillere som Brasil. I dag finnes det over 8000 fotballspillere i all verdens land, inkludert Færøyene og Haiti. I 2010 dro 1063 spillere til utlandet. Bare i Frankrike finnes det 614  brasilianere, 587 i Argentina og 474 i Tyskland, for å nevne noen land. Eksporten av fotballspillere har generert 12 milliarder kroner de siste årene, og fotballen er viktigere enn banan eksporten. Grunnen til den voldsomme eksporten av spillere finnes i loven fra 2001, som bærer navnet til opphavsmannen – Pele Loven. En ikke ukjent spiller. Ifølge Pele-Loven kan brasilianske spillere forhandle med utenlandske klubber, selv om de har kontrakt med en brasiliansk klubb. Selvfølgelig må spillerne kjøpes fri hvis de er på kontrakt, men de kan dra ut, noe de ikke kunne før 2001. Da eide de brasilianske klubbene spillerne med hud og hår. Det gamle føydalvelde er heldigvis over.

 

 

Garrincha – Engelen med skjeve bein

Jeg husker det som det skulle ha vært i går. Men så er det 29 år siden, nærmere bestemt den 20. januar 1983 i Rio de Janeiro.  På en bar, kl 0500, og sammen med min gode venn Ivar Hippe, en Brasil – og fotballkjenner som i dag er en lykkelig kommunikasjonsrådgiver, som flere av de gamle journalistene etterhvert kaller seg. Jo, vi satt der og ble mer og mer høyrøstet etterhvert som vi diskuterte Brasils exit fra VM i Spania året før, altså i 1982.  Jeg hadde nettopp intervjuet Zico, mens Ivar hadde vært en snartur i Sao Paulo og snakket med Socrates. To av Brasils største fotballpersonligheter gjennom alle tider. Hva gikk galt, og hvorfor tapte Brasil for Italia? Midt i denne opprivende diskusjonen ble vi avbrutt av en høy , klar, men ufattelig trist stemme: “Garrincha er død, Garrincha er død”. Det var avisbudet med den ferske morgenutgaven av “O Globo”, Rios største avis, som over hele førstesiden hadde historien om Garrincha, storheten, nedturen og døden – i en alder av 49 år.

Døpt Manuel dos Santos  – men kjent som Mane Garrincha -“den lille raske fuglen Manuel”. Er en utrolig historie, vakker, morsom, men også tragisk. Ikke minst de siste leveårene. Men det var på banen Garrincha for alltid vil bli husket. På 1950-60 tallet herjet han med motstanderne. Høyrevingen med de skjeve beina som elsket å drible, finte, drible og finte på nytt. Da det brasilianske landslaget spilte en treningskamp mot Juventus i forkant av 1958 VM i Sverige, fintet Garrincha ut fem til seks italienere, inkludert keeper. Men istedenfor å sette ballen i mål, tok han den med seg ut, og fintet så to nye forsvarsspillere før han satte ballen i mål. Dette var Garrincha i et nøtteskal – fotball var en lek. Han gikk på banen for å ha det moro, og brydde seg ikke om taktikk og systemer. Tvert imot spilte han på impuls, fantasi og et fantastisk balltalent. De nærmeste i dag er nok Messi og Neymar – ganske like også rent fysisk. Det vil si, bare høyden over havet – 1:70 meter. At Garrincha ble en atlet, er et under, født som han var med det ene benet bøyd utover, og det andre innover.

Fotballtalentet viste han tidlig, og snart var representanter fra Rios storklubber og så på ham. Han endte opp med en kontrakt med Botafogo, et lag han spilte for i 12 år. Garrincha trakk fulle hus på Maracana stadion, og han var folkets helt. De lo, gråt og kastet seg rundt halsen på hverandre etterhvert som Garrincha tråklet seg gjennom et forsvar, ga en målgivende pasning, eller selv lagde mål. Han ble verdensmester i 1958, hadde sin storhet under VM i Chile i 1962 , da han også ble kåret til turneringens beste spiller, og Brasil hentet hjem sitt andre VM-trofe. Under VM i England scoret Garrincha sitt siste mål, og Brasil ble slått ut av turneringen etter tap for Ungarn 3-1. Han spilte 60 landskamper, og dette var hans eneste tap.

Født i fattigdom i den lille byen Pau Grande, rundt 150 km fra Rio. Her jobbet han på byens fabrikk, giftet seg da han var 18 år, og fikk 9 døtre.  Siden fikk han fem barn med ulike kvinner, og i dag lever 10 av dem. Da han skilte seg fra sin første kone og giftet seg med sambastjernen Elza Soares, fikk Brasil sitt første kjendispar. Et uhyre turbulet forhold, hvor den ene skandalen avløste den andre . Det endte med at Soares gikk fra ham etter en alvorlig krangel hvor Garrincha lappet til henne. I mange åg forsøkte Elza Soares å skjule for verden det store alkoholproblemet Garrincha hadde, men alle visste om det, men lite ble gjort for å hjelpe ham. Det var pinga -billig sukkerbrennevin – han drakk. Og det i store mengder, akkurat som faren. Livet fikk en brå og tidlig slutt, da han i en alder av 49 år døde av akutt alkoholforgiftning.

Tusener fulgte ham til graven – fra Maracana stadion ut til den vesle kiregården i Pau Grande. Så ble det stille rundt Garrincha. Han ble fort glemt av de store gutta i det brasilianske fotballforbundet (CBF) , av de gamle stjernene som han hadde spilt sammen med, og av det etablerte politiske Brasil. Jeg var for noen dager siden på kirkegården og ble overrasket over den usle og bortgjemte graven. Ikke en verdensstjerne verdig, noe graveren Jose Carlos Lopez som stedte ham til hvile i 1983 var helt enig i. ” Her kommer bare familien og noen av døtrene. Pele som han spilte sammen med i 10 år, har aldri vært her og æret Garrincha. Det er bare Zico som har vært her. Det brasilianske fotballforbundet har i mange år lovet å gjøre noe, men ikke noe  er gjort. Ikke noe”.

Garrincha lever i folkets hjerter. Når du spør en godt voksen brasilianer om hvem som er Brasils største spiller, er svaret som oftest Garrincha. Ikke Pele. En av Brasils kjente poeter har omtalt Garrincha som “Engelen med skjeve bein”.

 

 

 

Massakren i Yokohama

Det tok 5 minutter og 10 sekunder før Brasils store stjerne, Neymar, fikk låne ballen. Etter 90 minutter stod det 4-0 til Barcelona, mens et mer riktig resultat ville ha vært 8-0. Aldri tidligere har et sør-amerikansk lag tapt mer for et europeisk lag i den såkalte verdensfinalen for klubblag. Ikke bare det, men Santos tapte mot et europeisk lag som spiller brasiliansk fotball. Eller som Barcelonas sympatiske trener Pep Guardiola sa det på pressekonferansen etter kampen, da en brasiliansk journalist ville vite hva treneren kaller spillestilen: ” Ifølge min far og bestefar spiller vi brasiliansk fotball, ikke som brasilianerne gjør det i dag, men som Pele og Co gjorde på 1960-70- tallet. Vi slår pasninger, beveger oss, skifter posisjoner og stjeler ballen fra motstanderne.”  Ingen hemmelig oppskrift, men saken er at Barcelona har terpet på denne spillestilen i snart 40 år.

Santos som regnes som Brasils mest tekniske lag, som har flest unge stjerner, og som systematisk bygger opp ungdomsavdelingen, fikk en leksjon de gjerne skulle ha vært foruten. Neymar, som er Brasils eneste store spiller for øyeblikket, var ærlig og ydmyk etter kampen. Han sa rett ut at Santos og brasiliansk fotball fikk seg en leksjon i hvordan fotball skal spilles. Og dette er et tankekors. Brasils mest tekniske lag, Santos, som forsøker å spille europeisk, tapte mot Barcelona som spiller gammeldags brasiliansk. Og som med denne brasilianske spillestilen, er verdens beste lag, og muligens det beste gjennom tidene. Hva så med brasiliansk fotball som for øyeblikket er satt på sidelinjen, og som  om 2 1/2 år skal arrangere fotball vm på egen jord. Og som har kun ett mål – vinne og ta sitt sjette mesterskap? Det vil Brasil ikke klare om holdningen til dagens brasilianske fotball ikke endrer seg. Da først og fremst hos treneren og klubbledelsen i de største klubbene.

I Brasil tiltales treneren ofte  som “doktor” og ” professor”, og de er som regel sure og tverre, og nesten umulig å få i tale. Som doktorer og professorer  vet de best og mest, og de misliker kritikk. De tenker likt og spiller stort sett denne samme spillestilen. Forsvar er forsvar, midtbanen lever sitt eget liv, og helt fremme sliter spissene nesten uten kontakt med midtbanen og forsvaret. Men alle disse professorene og doktorene, som tjener 2-4 millioner i måneden, forsøker å etterligne europeerne. Det er nesten utrolig når Santos sin meritterte trener Muricy Ramalho uttaler seg etter massakren, at skulle Santos ha spilt en 3-7-0 formasjon som Barcelona i Brasil, ville treneren blitt arrestert av politiet. Men den samme professoren gjorde et merkelig taktisk trekk like før avspark på søndag. Han endret på det planlagte og inntrente taktiske opplegget, som Santos skulle møte Barcelonas pasningsspill med. Santos skulle spille offensivt. Angrep er som kjent det beste forsvar. Men, nei. Like før avspark bestemte professoren seg for å spille med tre midtstoppere. Spille defensivt og ikke offensivt. Og det uten at spillerne på forhånd fikk vite noe, eller at de fikk anledning til å trene på det nye taktiske opplegget. I fem måneder hadde trener Muricy bare en kamp i hodet – finalen mot Barcelona. Som på sin side brukte den siste uken på sine forberedelser. Men som i motsetning til de fleste lag ikke behøver å tenke på taktisk opplegg. Til det er Barcelona godt nok å spille sitt eget spill.

Så gjenstår det bare å ønske alle en god jul.

 

Ronaldo -alt å tape -lite å vinne

Hele Brasils smørklump, Ronaldo “Fenomenet”, smilte og gliste. Ja, endog lo så fettet ristet, da han møtte pressen sammen med den mektige, men lite respektere presidenten i Det brasilianske fotballforbundet(CBF), Ricardo Teixeira. Den som hadde mest grunn til å smile av de to herrene, var uten tvil Teixeira som lyktes i å overtale Ronaldo til å bli en slags ambassadør for den lokale arrangementkomiteen (LOC) for VM i 2014. Ronaldo skal ha samme funksjon som Franz Beckenbauer hadde under VM i Tyskland i 2006. Fronte pressen, åpne arrangementer, drikke sjampagne og smile om kapp med sola. Men det finnes en stor forskjell. Mens Franz Beckenbauer representerte et tysk forbund som det stod respekt av, skal Ronaldo nå bruke sitt gode navn og rykte på å forsvare en av Brasils minst respekterte ledere, Ricardo Teixeira. Ronaldo har ikke noe å vinne på å ta jobben, nesten alt å tape. For det første legitimerer han en pill råtten Teixeira, som har sittet som president i CBF siden 1989, da han arvet posisjonen av daværende svigerfar Joao Havelange (95). Siden har Texeira vært anklaget for det meste, men som oftes for korrupsjon. Akkurat som eks-svigerfaren, Havelange, som valgte å trekke seg fra Den olympiske komiteen dagen før en avslørende korrupsjonsrapport skulle offentliggjøres. Dermed slapp den gamle gudfaren å bli ydmyket og deretter sparket ut av det gode OL-selskapet.

Ronaldo “Fenomenet” har vært en suksess i det meste han har foretatt seg siden han slo gjennom som 17 åring. To ganger verdensmester, kåret av FIFA til verdens beste spiller tre ganger, og VMs mestscorende gjennom tidene. I tillegg er han en vellykket forretningsmann som er god for noen milliarder kroner. Hvorfor stiller han så opp som lynavleder for Teixeira, som jaktes av alle, inkludert økokrim? Jo, for Ronaldo handler det om folket. Han vil gjøre en jobb for det brasilianske folket. Ikke for eliten, ikke for utlendinger eller det politiske hierakiet i Brasil, men for folket, er hans begrunnelse. Men dette er ingen god forklaring, ikke når du spiller på samme lag som Teixeira, som aldri har skjenket folket en tanke. Teixeiras har selvfølgelig en plan med å hente inn Ronaldo, som tross alt er folkekjær i Brasil. Så lenge det varer. Ronaldo skal fronte pressen, slik at Teixeira selv kan manøvrere i skygge og dermed ha mindre fokus på seg, samtidig som han leder LOC. Både Brasils president Dilma Rousseff og Fifas president Joseph Blatter ønsker å fjerne Teixeira fra den lokale arrangementskomiteen, LOC. Men alle som bor i Brasil, eller kjenner noe til mannen, vet at det er lettere å flytte fjell enn å fjerne Ricardo Teixeira. Til det har han for mange betrodde håndlangere rundt seg, deriblant Ronaldo.

Socrates Brasileiro Sampaio de Souza Vieira de Oliveira døde i går. 57 år gammel. Kjent for verden som Socrates. Kanskje den mest elegante av Brasils mange utsøkte midtbanespillere gjennom tidene. En gigant på banen, men like mye utenfor. En mann som var sosialt engasjert og utdannet lege. Som var politisk aktiv for å gjenskape demokratiet i Brasil under juntatiden(1964-85), og som var kaptein på et av de beste landslagene Brasil har hatt, men som dessverre ikke vant mesterskapet i 1982. Til det var forsvaret for dårlig. Socrates spilte, i likhet med Ronaldo, på Corinthians som i går ble serimester for 2011. Et mesterskap som ble tilegnet “Doktoren” eller den “Magre”, som han bare kaltes. Brasils landslagstrener Mano Menezes, som selv trente Corinthians før han ble forbundstrener i 2010, sa følgende presise minneord: “Socrates var en forsvarer av demokratiet og av den vakre fotballen.”

 

 

Ronaldinho – våkn opp!

Det ser ut som Ronaldinho Gaucho kjeder seg og lengter etter å komme seg raskest mulig av banen og hjem til samba og moro. Nå er det er på tide å våkne opp og gjør opp for million-lønna han har for å spille på Rio-laget Flamengo, Brasils mest populære lag. Akkurat det med lønn er riktignok et kinkig punkt, fordi Ronaldinho ennå ikke har mottatt lønn for de siste tre måneder. Det er krangel mellom manager, sponsorer og Flamengo om den nye kontrakten. Og så lenge kontrakten ikke er reforhandlet, stiller heller ikke Ronaldinho opp på sponsormøter for Flamengo. Det har gått rykter om at han er på vei til Hellas, men det er vel mest av alt et taktisk utspill for å legge press på Flamengo. For selv om han spiller dårlig for øyeblikket, har Ronaldinho vært helt avgjørende for Flamengos suksess hittil i år. Laget vant Rio mesterskapet i januar-mars og ledet lenge den brasilianske serien, Brasileiro, før Ronaldinho begynte å kjede seg. Nå gjenstår det to kamper og Flamengo har ennå muligheten til å kvalifisere seg for Copa Libertadores – hvor Brasil er representert med fem lag. Klarer Flamengo det, kan året oppsummeres som bestått.

Den brasilianske serien har aldri vært jevnere enn i år. Tre lag kjemper om tittelen, Corintihans fra Sao Paulo med 67 poeng, foran de to lagene fra Rio de Janeiro, Vasco med 65 og Fluminense med 62 poeng. På søndag viser TV2 den uhyre spennende kampen mellom Corinthians og laget som ligger på femte-plass, Figueirense fra Florianopolis i sør Brasil. Kampen sendes kl 2000 norsk tid. Corinthians er Brasils nest mest populære lag, ifølge målinger. Det er laget til tidligere president Lula, og det var her Carlitos Tevez spilte (2004-2006), da han også ble kåret til Brasils beste spiller. Og da Ronaldo “Fenomeno” vendte tilbake fra Europa gikk han ikke til Flamengo, som alle trodde, men valgte istedet Corinthians. Det samme har Adriano gjort etter et mislykket comeback i Roma i 2010. Han ville helst tilbake sin gamle klubb Flamengo, men det ønsket verken trener eller ledelse. Så dermed fikk Ronaldo “Fenomeno” ham over til Corintihans. Adriano har slitt med skader og ikke minst vekten, som har vært på over 110 kilo. Han fikk sin debut for et par uker siden, da han kom innpå de siste 10 minuttene. Det gjør han sannsynligvis også på søndag, for stort mer enn 15 minutter har han ikke fysikk til.

Det er Figueirense som har hjemmebane og det passer treneren Jorginho utmerket. Han ble verdemester for Brasil i 1994 og var hjelpetrener for Dunga i Sør-Afrika i 2010. Jorginho har hatt et utrolig godt år, og tatt et middelmådig lag nesten helt til topps. Ja, vinner laget på søndag har det muligheten til å kvalifisere seg for en plass i Libertadores. Til avisen Globo sier han at målet er å bli Brasils neste landslagstrener: “Det å trene Brasils landslag er noe helt annet enn å være klubbtrener. Det å lede Brasil til et VM er det jeveste en trener kan oppnå i livet.” Dermed har han lagt inn søknaden – for hvem vet om dagens landslagstrener Mano Menezes sitter frem til juni 2014.

Neymar – en ekte brasiliansk broiler

Neymar(19) er den første brasilianske spilleren, fra den hjemmlige serien, som er innstilt av Fifa til å konkurrrere om tittelen “Verdens beste fotballspiller”. I Brasil er han allerede kronet som Kronprinsen, som bare venter på at Kong Pele skal abdisere. Neymar er en suksess. Han er et fenomen. Ikke bare på banen, men like mye utenfor. Unge jenter hyler når de ser ham, gråter, dåner om kapp. Som han skulle være en rockestjerne. Han er elsket av fansen, og han skuffer dem sjelden. Neymar gir alt – alltid. Eller som han uttrykker seg:- Jeg vil vinne alt. Jeg vil være best. Jeg vil spille alle kamper. Jeg vil bli kåret til verdens beste spiller før jeg forlater Brasil. Og jeg vil vinne VM med Brasil i 2014. Men mitt første mål er å slå Barcelona i VM-finalen i desember, uttaler Neymar sikkert til avisen Globo. Rundt Neymar svever et helt korps med investorer og bankierer. Alle vet de at å investere i Neymar er langt sikrere  enn å sette pengene på børs. Et møte var spesielt viktig for å definere Neymars fremtid.

Den 23de august 2010. En sen kveldstime i en av Sao Paulos storbanker. I det eksklusive møterommet sitter faren, Neymar da Silva Santos, agent til sønnen. Videre rundt bordet finnes et titalls investorer, banksjefer, og presidenten i Santos, Luis Ribeiro. På bordet ligger et forslag fra Chelsea verdt rundt 300 millioner kroner. En gigantsum for både Neymar og klubben, og dessuten et tilbud fra en av Europas topp klubber. Et fristende tilbud, som faren ønsker å takke ja til. Men som presidenten i Santos har andre planer for. Derfor blir han ikke synlig overrasket når mobilen ringer. Han nikker til Neymar senior og sier at Pele ønsker å snakke med ham. I løpet av 15 minutter klarer Pele, det største idolet i Santos og det store forbildet til familien Neymar, å overbevise faren om at sønnen vil utvikle seg bedre i Santos enn i Chelsea. At det er for tidlig å dra til Europa. Dermed er saken opp og avgjort. I løpet av kvelden syr så investorene og Santos sammen en finansiell pakke, som kan matche tilbudet til Chelsea. Og Neymar blir i klubben.

Neymar er en broiler. Han kunne like godt ha vært oppvokst i det gamle Øst-Tyskland, hvor kommunistpartiet dyrket frem idrettstalenter fra de var 5-7 år gamle. De østtyske idrettstjernene var brikker i den politiske krigføringen mot kapitalistene i vest, da først og fremst mot erkefienden USA. Som kjent gikk den østtyske staten under da Berlinmuren ble revet i november 1989. Jeg var selv til stede og deltok i rivingen av muren. En sann fornøyelse. Så –  hva har dette med Neymar å gjøre? Jo, ganske mye. Ikke politisk, men utvelgelsen av talentet. De som ikke kjenner historien, vil tro at Neymar er nok et produkt av den brasilianske fotballskolen. Unge og talentfulle spillere som vokser opp i en av landets slumområder, favela, og som tilfeldigvis oppdages av en agent. Som Romario og Ronaldo.

Nei, ikke slik med Neymar. Da han var seks år gammel ble han oppdaget av treneren Betinho, samme mann som har trent Robinho. Han så øyeblikkelig at her var et talent helt utenom det vanlig. Han kontaktet faren som ga tillatelse til at Neymar kunne begynne å trene under Betinho. Da Neymar var syv år gammel, 1 klasse på folkeskolen, begynte han å trene profesjonelt. Han løp på stranden, drev med styrke, og lærte seg å bruke begge beina. En kunst han i dag har utviklet til det fullkomne. Da han var 11 år, ennå et barn, hadde han bare en fridag i uka. Han trente fire ganger og spilte innendørs og utendørs to dager i uka. Som 12 åring fikk han egen agent, Wagner Ribeiro, en av de mest kjente i Brasil. Han skrev så kontrakt med Santos. Året etter dro de til Real Madrid hvor Neymar viste seg frem, og han ble øyeblikkelig tilbudt en kontrakt på 10 000 euro i måneden. Det tvang Santos til å tilby samme sum, og dermed ble han værende i klubben. Da Neymar var 17 år debuterte han på Santos profesjonelle lag og mottok rundt 180 000 kroner i måneden. To år senere tjener han 5 millioner kroner i måneden, inkludert lønn fra Santos og sponsoravtaler. Så den 9de november inngår han en historisk avtale med Santos, som binder ham til juli 2014, men som gjør ham til den best betalte spilleren i Brasil. Han får en månedlønn på 10 millioner kroner. Ikke verst for en 19 år gammel gutt.

For å klargjøre Neymar til det store spranget, som antagelig heter Real Madrid, så har Neymar en hel stab rundt seg. Her finnes psykologer, han har lærerere i engelsk og spansk, han har egen mediatrener, han lærer hva han skal si og ikke si under et intervju, og hvordan han skal oppføre seg utenfor banen. Og han har pr-agenter som gjør ham moteriktig.

Neymar er flasket opp til suksess. I motsetning til faren som var totalt mislykket, men som prøvde seg profesjonelt, så sikter Neymar mot stjernene. Det som gjør at han vil lykkes er hans innstilling. Han vil spille, og han elsker å trene i motsetning til nevnte Romario og Ronaldo. I år har Neymar spilt nærmere 70 kamper, men han vil spille mer. Det han nå tenker på er ikke bare oppgjøret mot Barcelona i desember, men hvem som er best av ham og Messi.

På lørdag viser TV2 oppgjøret mellom Botafogo(3) og Figueirense(8) kl 2200 norsk tid. Det er en kamp som Botafogo, en av Rios fire store klubber, må vinne for å ha håpet om å vinne serien, når seks kamper gjenstår. Styrken til Botafogo, foruten at de har Brasils landslagskeeper Jefferson og den uruguayanske landslagsspilleren Loco Abreu, er samholdet i troppen. Botafogo er som en stor familie, ifølge Abreu. I tillegg består laget av veteraner og ungdom. Treneren Caio Junior har dessuten en offensiv fotballfilosofi, og han har klart å komponere et lag som spiller hurtig og bevegelig. Men det blir ingen enkel kamp for Botafogo. Men jeg tipper på en knepen seier.

Stormkast over Brasil VM

Det er som en dårlig roman. Og alle som har lest en dårlig roman vet hva jeg snakker om. Ikke bare det, men VM i Brasil 2014 har så langt vært en eneste serie med skandaler. Og det knappe tre år før avspark i Sao Paulo på en stadion hvor 85 prosent av arbeidet gjenstår, og hvor det krangles om finansieringen på til sammen 2.7 milliarder kroner. Men det er blåbær i forhold til alle konflikter som  tårner seg opp og som må løses raskt. Hvis ikke kan det hele ende i en gedigen skandale for Brasil. Slik ser det ut i skrivende stund. Jeg begynner på øverste hylle:

Brasils president Dilma Rousseff er forbanna på Fifas president Joseph Blatter, som forsøker å presse Fifas sine egne regler på mesterskapet. Og på den måten sette til side brasiliansk lovverk. Fifa vil bl.a bestemme hvilke ølmerker som får selges under VM-kampene, de vil nekte arrangørene å selge billetter til redusert pris ( studenter, eldre), og Fifa vil rettsforfølge personer som har kjøpt billetter som ikke brukes. Det vil selvsagt koste mer å rettforfølge en person som velger å sitte hjemme med billetten i lomma, enn å få igjen kronene billetten koster. Det har jo også Fifa forstått, dummere er de ikke. Ifølge Fifas reglement skal brasilianske myndigheter dekke slike juridske prosesser. Dette finner ikke president Dilma seg i av forståelige grunner. Så i neste måned kommer Hr. Blatter til Brasil for å diskutere reglene med Dilma. Det blir sikkert et hyggelig møte i hovedstaden Brasilia.

Så er det oppgjør på hjemmebane. President Dilma har aldri likt den mektige og arrogante presidenten i det brasilianske fotballforbundet(CBF), Ricardo Teixeira, som nå etterforskes for korrupsjon. Ikke bare av brasiliansk politi, og det er ikke første gang, men også av Fifa. Men det siste svir for Teixeira som aldri har lagt skjul på sine ambisjoner om å bli Fifas neste president når Blatter trekker seg. Alle vet at Teixeira er korrupt, men som så mange her i Brasil har han sine støttespillere som ikke tør annet enn å stille opp når det blåser som verst. Og rundt Teixeira blåser det konstant.

Ricardo Teixeira på sin side liker ikke president Dilma. Han føler seg tilsidesatt og får ikke audiens hos presidenten, slik han fikk det av den fotballgale ekspresidenten Lula. Sønnen til Lula er forøvrig keepertrener for Corinthians i Sao Paulo, klubben i Lulas hjerte. Nå er det ikke så mange mennesker Ricardo Teixeira liker, men en av dem som han aller minst liker, er Kong Pele. CBF presidenten forsøkte å holde Pele utenfor VM, men det fant ikke president Dilma seg i. Så nå er Pele VM- ambassadør for Brasil til Ricardo Teixeiras store ergrelse.

Brasils sportsminister Orlando Silva, fra det brasilianske kommunistpartiet( PCdoB), anklages for korrupsjon. Han skal ifølge en tidligere partifelle ha mottatt over seks millioner kroner i bestikkelser. Noe han hardnakket benekter, og som har satt grå hår i hodet på president Dilma. Så langt velger hun å støtte sin minister, men politiet har nå startet etterforskning. Så tiden vil vise. Og tar jeg ikke helt feil, så er han ute innen noen uker. Men i Fifas hovedkvarter ser man med glede på muligheten for at sportsministeren forsvinner. Fifa mener nemlig det er Orlando Silva som saboterer samarbeidet mellom Brasilia og Zurich.

Hva så med det sportslige, bygging av stadioner, infrastruktur, etc? Her kan O baixinho( småen) Romario svare. Han er nylig innvalgt i Kongressen i Brasilia og sitter i komiteen for sport. Til avisen Globo  sier den tidligere stjernespilleren: “Jeg er ikke optimistisk og tror at 9-10 stadioner blir delvis ferdige, og bare 7-8 helt ferdige.”  Og det har Romario helt rett i. Jeg har selv besøkt noen av byene. Så langt har Brasilia ferdigstilt 40 prosent av arbeidet,  mens Curitiba og Natal bare har unnagjort syv prosent av anleggsarabeidet. Jeg er imidlertid litt mer optimistisk enn Romario, og tror at de 12 idrettsanleggene vil stå ferdig til VM i juni 2014. Men det som er akilleshælen blir utbyggingen av infrastruktur, som flyplasser, hoteller og veinettet.

I Rio raser folk på Fifa og kamp-oppsettet som ble offentliggjort på torsdag. Det viser seg at Rio og Maracana ikke får se det brasilianske landslaget før finalen. Det vil si, hvis Brasil spiller seg frem til finalen. Og det er langt fra sikkert. Brasil skal spille i Sao Paulo, Belo Horizonte, Brasilia og to ganger i Fortaleza, men ikke i Rio. Og her finnes landets fotballkatedral, Maracana, som koster 3.5 milliarder kroner i ombyyging og som vil romme 76500 tilskuere når den står ferdig i 2013. En skandale, selvsagt.

Så til noe hyggeligere. I kveld sender TV2 Fluminense-Atletico-MG,  og i morgen toppoppgjøret Internacional-Corinthians. I kveldens kamp, topp mot bunn, så bør Fluminense vinne skal de ha håp for å sikre seg mesterskapet. Problemet for trener Abel Braga er at de tre toppspillerne, Deco, Fred og Rafael Moura, er ute. Mest alvorlig er det for Deco som igjen sliter med en strekkskade.

I morgen, søndag, er det lederlaget Corinthians ( 54 poeng) som tar imot formsterke Internacional ( 47 poeng og syvende plass) fra Porto Alegre. Alle venter på at Adriano, eks Roma og Flamengo, skal finne tilbake scoringsformen. Men før han gjør det må han ned fra 102 kilo til noen og nitti kilo. De siste to kampene har kommet innpå de siste 15-10 minuttene, uten å gjøre noe som helst. Han har større støtte blant Corithians fans enn hos treneren.

Ha en fin helg.Selv regner jeg med noen slappe timer på stranden.

Hvor er Brasils VM lag, Mano Menezes?

Jeg skal innrømme det – jeg sovnet ut i første omgang – men våknet heldigvis tidsnok til å få med meg målet Neymar scoret i andre omgang i går natt mot Costa Rica. Nok til å vinne 1-0 og dermed redde litt av den brasilianske æren. Men bare litt. For i forkant av kampen var alle, inkludert landslagstrener Mano Menezes sikre på seier, og da helst med mål i bøtter og spann. Som kjent står hovmod for fall, også i dette tilfellet. Brasil spilte dårlig, og Costa Rica kunne like godt ha vunnet kampen. I tillegg fikk Brasil to spillere skadet, nemlig keeper Julio Cesar fra Inter og Fabio fra Manchester United.

Spørsmålet jeg stiller meg er hva i all verden gjør Mano Menezes utvalgte krigere i Costa Rica, når ambisjonen er å vinne VM i fotball på hjemmebane i 2014? Hvorfor spille mot et landslag som er ranket som nr 57 på Fifas liste, og det samme kveld som Argentina feier Chile av banen med 4-1 i Buenos Aires og Uruguay slår Bolivia 4-2  på hjemmebane. Både Argentina og Uruguay betraktes av brasilianerne som utfordrere til VM tittelen. Ennå er det ingen europeiske lag som har vunnet noe mesterskap i Latin-Amerika, noe som bør være et tankekors for europeiske fotballstormakter.

Mano Menzes er en respektert trener, men han var ikke førstvalget til den mektige Ricardo Teixeira, presidenten i det brasilianske fotballforbundet, CBF. Han var heller ikke andrevalget, men da de andre trakk seg i tur og orden, ble det Mano som tok på seg utfordringen med å bygge opp et landslag som skal hente hjem VM trofeet i 2014. Dette er ikke bare et mål for CBF, det er et krav fra 190 millioner brasilianere.

Mano Menzes har en offensiv fotballfilosofi og i går spilte han med tre spisser – Fred, Lucas og Neymar – og med Ronaldinho Gaucho som bakspiller og ball servitør. På papiret en fryktet kvartet, men som på den sleipe og dårlig gressmatten i hovedstaden San Jose fungerte dårlig. I det hele tatt mangler Brasil stil og struktur. Mano Menezes har siden han overtok jobben etter VM fiaskoen i Sør-Afrika testet over 70 spillere. Både fra den hjemlige serien og spillere i Europa, som brasilianere flest knapt nok har hørt tale om. Han vil tilbake til det han kaller for den klassiske brasilianske spillestilen. Men hva er en klassisk brasiliansk spillestil? Er det VM laget i 1970 han tenker på, da Pele hentet hjem sin andre VM-tittel. Et lag som lignet Barcelona i spillestil, mener mange trenere i Brasil. Eller tenker han på laget som ble slått ut av Spania VM i 1982? Kanskje det beste laget Brasil noensinne har hatt.

Jeg intervjuet Sico, Brasils mest kjente spiller på den tiden, i Rio i 1983 og spurte ham hvorfor Brasil ikke vant VM det året, da alle mente at laget spilte den beste og flotteste fotballen. Sico, som nylig har overtatt Drillos gamle trenerjobb med Irak, var klar på at skulle Brasil igjen vinne noen titler, måtte laget bli mer kynisk, bli flinkere til mannsoppdekning, og spille mer taktisk som i Europa. Husker dere Brasil i 1986, 1990 og 1994: Ikke særlig oppløftende. I dag drar Brasil videre til Mexico. På tirsdag blir det en helt annen motstander enn de tapre costaricanere, som burde ha slått stormakten Brasil. Jeg sovnet raskt etter kampen.

Og jeg våknet til en flott dag her i Rio. Sol, varme og et yrende folkeliv på Copacabana. Etter en rask tur langs den 4 km vakre sandstranden, fortonte livet seg enklere og lettere, og den søvdyssende kampen natten før gled langsomt ut av systemet. Og igjen var det bare å skue fremover. For helgen byr på to spennende kamper. I kveld spiller Botafogo mot Bahia, en kamp som vises på TV2 kl 2300. Botafogo har muligheten til å vinne Brasileiro – 1 divisjon – for første gang på 16 år. Laget ligger på 4de plass, men med en kamp mindre spilt enn lederlaget Vasco. Det gjenstår 12 kamper og Botafogos trener Caio Junior er klar på at laget må slå Bahia i kveld, for at drømmen om mesterskapet skal holdes varm. Et morsomt poeng i kveld er at Bahias trener Joel Santana var den forrige treneren til Botafogo, og en av de mest populære trenere laget noensinne har hatt. Joel Santana, som er fra Rio, er også den eneste treneren som har vunnet Rio-mesterskapet fire ganger. Og det med hvert av de store lagene, Vasco, Botafogo, Fluminense og Flamengo.

Og i morgen, søndag, er det duket for det klassiske derbyet Fla-Flu. Flamengo mot Fluminense. Men det blir til en annen dag.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.