Felipao på topp

 

Hva som mest gledet trener Felipao etter oppvisningen i går kveld, da Brasil smadret Spania på Maracana, og tok hjem sin fjerde strake Confederations Cup seier? Jo, fra og med i dag vil Brasil igjen ble respektert som den fotball storheten landet alltid har vært. Men som laget de siste årene ikke har maktet å leve opp til, rett og slett fordi Brasil ikke har hatt et godt nok landslag. Ikke på grunn av mangel på topp spillere, men på grunn av trenere som ikke har maktet å komponere et lag, velge en stil, eller ha mot nok til å stå imot press fra media og andre, som alltid krever endringer.

Ikke slik med Felipao som alltid er blitt sett på som en særling, vanskelig, men bestemt. Som da han ikke bøyde av for presset fra selveste president Henrique Cardosos i 2001, innen VM i Japan/Sør-Korea. Da alle ville ha med Romario, med unntak av – ja, Felipao. Hvorfor? Jo, det samme som har felt Ronaldinho Gaucho og Ramirez. Mangel på disiplin. Da pressen og alle analytikerne, og dem finnes det mange av i Brasil, ønsket å kvitte seg med Hulk og Luiz Gustavo, som ingen i Brasil hadde hørt om, var Felipao krystallklar:- De er blant mine viktigste spillere.

Heldig seier? Eller kanskje det var slik som den desperate spanske reporteren som intervjuet trener Del Bosque og keeper Casillas like etter kampen, og ikke fikk det svaret han ønsket seg: – Jammen hvorfor tapte vi mot Brasil? Kanskje spillerne var slitne etter kampen og ekstraomgangene mot Uruguay. Kanskje det var grunnen, maste reporteren, som nektet å ta inn over seg at Spania tapte mot et bedre lag. Iallfall i går kveld. Svaret han fikk fra dem begge var enkelt og greit: – Brasil spilte bedre enn oss og fortjente å vinne.

Felipao fortjener terningkast 10, og han har en stor del av æren for at Brasil i dag har vunnet over fire verdensemestre på rekke og rad. Frankrike, Italia, Uruguay og i går Spania. Det fikk Felipao til å si følgende: – Nå har vi bevist og fått bekreftelse på at vi kan møte de beste av de beste og likevel slå dem. Men vi har ennå en lang vei å gå frem til avspark i juni 2014. Men nå kan vi gå veien med større selvtillit, og det gjør godt. Og husk – Brasil vant Confederations Cup i 1997, 2005 og 2009. Men ble vi verdensmestre av den grunn. Nei, vi kom til en finale og to kvartfinaler, er Felipaos lakoniske oppsummering.

Trøye nr. 10 var giganten på laget. Fra første avspark mot Japan den 15.juni i Brasilia fremstod Neymar som den store spilleren, inspiratoren, den kreative hjernen, men også den innbitt kjempende spiller. Som sloss om hver ball, lagde frispark, og fikk frispark mot seg. Ja, han lagde faktisk, sammen med Oscar, flest frispark av samtlige spillere. Men det er slik Felipao vil at Brasil skal fremstå. Kjempe, kjempe og spille helt på kanten av det tillatte. Det river opp motstandernes spill, og inngir respekt. Derfor vant Brasil mot et spansk lag som aldri kom i gang med sitt klakk-klakk spill.

Analyse av kampen i går viser at Brasil hadde ballen i 51 prosent av spillet, men at Spania hadde flest pasninger med 448 mot Brasil 331. Når det gjaldt avslutning hadde Brasil 7 skudd utenfor mål, syv på mål og tre mål. Mens Spania hadde 11 skudd utenfor og seks på mål. Men gikk slukøret og målløst av Maracana. Og Neymar? Han ble kåret til turneringens beste spiller. Og dermed er han en het kandidat når FIFA skal velge årets spiller 2013.