Brasils frispark taktikk

Så satt uskyldige Julio Cesar, Brasils keeper, på podiet og ble grillet av journalister etter kampen mot Italia, som laget vant 4-2, og dermed sikret puljeseieren. Greit nok. Men på spørsmålet hvorfor Brasil har begått så mange frispark, 67 på tre kamper, flest av samtlige lag, og med Neymar som den ”voldeligste” med 13 frispark, smilte han beskjedent, slo ned øynene, og rødmet litt: – Det er taktikken til trener Felipao. Han har bedt oss om å begår frispark, slik at kampen stoppes, og vi får tid til å omgruppere oss. Få alle spillerne tilbake på rett side av banen. Ja, jeg er imot voldelige frispark, som kan skade en spiller, understreket den godeste Cesar. Som i klartekst betyr at Brasil kan lage 10-30-50-300 frispark så lenge de ikke skader en spiller.

For mange fortonte Julio Cesars forklaring på alle frisparkene seg som en nyhet. Som om Brasil og Felipao er det eneste laget som legger opp til frisparktaktikk, for å få stoppet kampen noen sekunder. Nok til en pust i bakken, løpe tilbake og markere en motstander. Alle som har spilt fotball, og det er ikke få, vet at å begå frispark for å stoppe kampen, er gammel som fotballen selv. Men er dette godt nok til å forklare spillet til det nye Brasil under kommando av Felipao?

Brasil har på tre kamper begått 15 mer frispark enn det nest voldeligste laget, Uruguay. Spania som regjerende verdensmester har begått halvparten av Brasil, altså 30 frispark. Blant de fem mest voldelige spillere finner vi tre brasilianere, med superstjernen Neymar på topp. Men hvem får skylden? Felipao som ber spillerne begå noen frispark, eller Neymar som begår frispark? Nei, det er dommeren som har skylda, noen ganger linjedommeren og selvsagt regnet og den våte grassmatta. Så i kveld blir det bare å ta frem kalkulatoren og regne ut hvor mange frispark Brasil og Uruguay begår i semifinalen som spilles i Belo Horizonte.

Mens millioner av brasilianere har demonstrert mot økning av buss og metropriser, mot korrupsjon og et kostbart VM, så har de spanske stjernene benyttet natten til helt andre demonstrasjoner. Etter kampen mot Nigeria, fikk spillerne fri, og skulle dessuten først møte på trening kl 1900 dagen etter. Praktisk talt en hel natt og dag til egne sysler. Og hvilke sysler, også like gammel som fotballen selv. Jo, en del av gruppen dro på byen, kom hjem med en van full av damer, som hotellet nektet adgang. Noen av damene kom seg imidlertid inn i heisen, men ble stoppet av sikkerhetsvaktene på det luksuriøse hotellet i Fortaleza. Dermed ble gutta forbanna, for å si det mildt. Og hevnen: Jo, de gikk opp på rommene og begynte å kaste ut forskjellige gjenstander, som såpe, vannflasker, tv-kontroll og batterier. Barnslig? Ja, selvfølgelig, men fotballens historie, også den norske, er full av slike episoder. Som vanlig benekter lagledelse og spillere for at noe slikt skal ha skjedd, mens hotellets direktør, sikkerhetstjeneste og ansatte står på sitt. Eller som direktøren sier det: – Vi gjorde det klart overfor spillerne at reglementet er likt for alle. Ingen uvedkommende inn på rommene. Det gjelder også for spanske fotballstjerner.