Fiasko eller samba for Åge

I forrige uke satt jeg sammen med  Viking manager Åge Hareide og så en ungdomskamp på den gamlte treningsbanen til Flamengo i  Rio de Janeiro. Ikke det at kampen var noe særlig, til det var varmen for intens og banen for tørr og knudret. Nei, det som slo meg var hans optimisme med tanke på innværende sesong. Mannen har tross alt tatt en Jagland og stilt plassen til disposisjon hvis Viking ikke blir bedre enn nummer fire i serien. Det er bare å sjekke tabellene de siste årene Hareide trente Viking, så er det lett å se at han har tatt en større sjanse enn det tidligere statsminister Thorbjørn Jagland gjorde under valgkampen i 1997. Da  varslet han Regjeringens avgang hvis Ap ikke minst fikk 36.9 prosent av stemmene. Partiet fikk 35 prosent og dermed var det exit Jagland. Men i motsetning til den tidligere statsministeren har Åge Hareide åpnet opp for en viss fleksibilitet i tolkningen av en fjerdeplass. Eller som han retorisk svarte meg: – Hva om vi havner på femte plass, a poeng med laget på fjerdeplassen, men med dårligere målforskjell?

Åge Hareide føler nok presset, og derfor var turen til Rio viktig. Han jaktet unge brasilianske talenter. Og til alt hell lyktes Hareide med å inngå en avtale med to spillere. En murbrekker på topp og en kantspiller. Begge fra den kjente Rio-klubben Fluminense, hvor stjerner som Deco og Fred spiller: – Viking skal i tillegg inngå en samarbeidsavtale med Fluminense med tanke på utveksling av spillere. Det blir en vinn-vinn for begge lagene, understreket Hareide. I teorien ja, men i praksis har det vist seg vanskelig for utenlandske lag å samarbeide med brasilianske topplag. Det har noe å gjøre med fotballkulturen i Brasil, språkbarrierer og det faktum at brasilianske topplag spiller sammenhengende fra 20. januar til 15. desember. Så er det tre ukers ferie, før oppkjøret begynner.

Viking skal hente to spillere -en på 26 år – og en annen på bare 19 år. Hareide beskriver dem i rosende vendinger, noe annet kan han selvsagt ikke gjøre. Men han vil ikke ut med navn i frykt for at spillerne skal bli snappet opp av norske lag som er i beit for habile spillere. Jeg ser derimot andre utfordringer for Viking og norske klubber som vil til Brasil for å jakte spillere. Klima, kultur og familie, er sentrale stikkord. Det er et kultursjokk for en ung brasilianer å komme alene til Norge i januar for å starte oppkjøret til en ny sesong. Kulde, snø, isolasjon, og etter hvert en lengsel hjem til familien og venner. Familiestrukturen er uhyre sterk i Brasil. Det er vanskelig å sitte alene på en hybel eller i en leilighet å spille videogame eller se på tv. Husk at de fleste av spillerne kommer fra enkle kår, som Alanzinho i Stabæk, Dede i Ålesund, Ygor og Bruno i Start. Spillere som jeg har møtt i Rio. En av dem klarte seg, og fikk stjernestatus i Norge. Han har samtidig satt standarden for hva norske klubbledere ønsker seg – eller drømmer om –  en ny Alanzinho. Han kostet Stabæk lite da han kom, og de fikk uhyre mye tilbake. Jeg traff Alan hver gang han var i Rio. Han likte seg i Norge, men ikke før han nærmest flyttet inn hos treneren, fikk seg en norsk kjæreste og på den måten fikk følelse av å ha en familie rundt seg.

Dede kom ikke tilbake til Ålesund som avtalt i januar 2007. Han likte seg ikke særlig godt i landet, til det var vinteren for streng, og avstanden til familien for stor – 12000 km. Jeg gjorde et intervju med ham for tv2 på en strand i Rio. Da lovet han å returnere til Ålesund, noe han gjorde, men bare for noen uker. Deretter dro han hjem til Rio og familien – for godt. Ygor og Bruno ble hentet til Start av den tidligere treneren Stig Inge Bjørneby. Hvordan han endte opp med Bruno fra Americano er en gåte. Og at han kontrakterte Ygor for et anselig million beløp var noe Start slet økonomisk med i årevis. Enden på fadesen var at Bruno ble sendt hjem, og Ygor gikk tilbake til Brasil på utlån. Ygor som var en bra spiller i Vasco i Rio gjorde seg ikke særlig bemerket i Norge. Han begynte godt, men visnet langsomt bort. Hans hode var i Brasil og da er det vanskelig å spille bra fotball.

Viking kan lykkes. Selvfølgelig kan de det. Det viktigste er at spillerne får en følelse av samhold, og at de ikke overlates til seg selv etter trening eller kamp. De må ha en tolk rundt seg, og de kan gå på kurs i engelsk. De fleste brasilianske spillere har imidlertid liten skolegang, de sliter med sin egen portugisisk, de har aldri hatt gramatikk på skolen, og da sier det seg selv at et engelskkurs kan bli vanskelig. En fordel har Viking og Stavanger  –  byen har fine strender, den har et bra brasiliansk miljø, og den er omgitt av hav og fjell. Liksom i Rio. I tillegg har Stavanger og Rio et nært kommersielt og politisk samarbeid gjennom oljeindustrien. I Stavanger har man ONS-messen, mens Rio har Rio Oil and Gas. Viktige forhold som kan få en ung brasilianer til å trives. Det kan høres trivielt ut. Men ofte kan det være de små utenomsportslige forholdene som avgjør om en spiller lykkes eller ikke.

Ikke noe land i verden eksporterer så mange spillere som Brasil. I dag finnes det over 8000 fotballspillere i all verdens land, inkludert Færøyene og Haiti. I 2010 dro 1063 spillere til utlandet. Bare i Frankrike finnes det 614  brasilianere, 587 i Argentina og 474 i Tyskland, for å nevne noen land. Eksporten av fotballspillere har generert 12 milliarder kroner de siste årene, og fotballen er viktigere enn banan eksporten. Grunnen til den voldsomme eksporten av spillere finnes i loven fra 2001, som bærer navnet til opphavsmannen – Pele Loven. En ikke ukjent spiller. Ifølge Pele-Loven kan brasilianske spillere forhandle med utenlandske klubber, selv om de har kontrakt med en brasiliansk klubb. Selvfølgelig må spillerne kjøpes fri hvis de er på kontrakt, men de kan dra ut, noe de ikke kunne før 2001. Da eide de brasilianske klubbene spillerne med hud og hår. Det gamle føydalvelde er heldigvis over.