Massakren i Yokohama

Det tok 5 minutter og 10 sekunder før Brasils store stjerne, Neymar, fikk låne ballen. Etter 90 minutter stod det 4-0 til Barcelona, mens et mer riktig resultat ville ha vært 8-0. Aldri tidligere har et sør-amerikansk lag tapt mer for et europeisk lag i den såkalte verdensfinalen for klubblag. Ikke bare det, men Santos tapte mot et europeisk lag som spiller brasiliansk fotball. Eller som Barcelonas sympatiske trener Pep Guardiola sa det på pressekonferansen etter kampen, da en brasiliansk journalist ville vite hva treneren kaller spillestilen: ” Ifølge min far og bestefar spiller vi brasiliansk fotball, ikke som brasilianerne gjør det i dag, men som Pele og Co gjorde på 1960-70- tallet. Vi slår pasninger, beveger oss, skifter posisjoner og stjeler ballen fra motstanderne.”  Ingen hemmelig oppskrift, men saken er at Barcelona har terpet på denne spillestilen i snart 40 år.

Santos som regnes som Brasils mest tekniske lag, som har flest unge stjerner, og som systematisk bygger opp ungdomsavdelingen, fikk en leksjon de gjerne skulle ha vært foruten. Neymar, som er Brasils eneste store spiller for øyeblikket, var ærlig og ydmyk etter kampen. Han sa rett ut at Santos og brasiliansk fotball fikk seg en leksjon i hvordan fotball skal spilles. Og dette er et tankekors. Brasils mest tekniske lag, Santos, som forsøker å spille europeisk, tapte mot Barcelona som spiller gammeldags brasiliansk. Og som med denne brasilianske spillestilen, er verdens beste lag, og muligens det beste gjennom tidene. Hva så med brasiliansk fotball som for øyeblikket er satt på sidelinjen, og som  om 2 1/2 år skal arrangere fotball vm på egen jord. Og som har kun ett mål – vinne og ta sitt sjette mesterskap? Det vil Brasil ikke klare om holdningen til dagens brasilianske fotball ikke endrer seg. Da først og fremst hos treneren og klubbledelsen i de største klubbene.

I Brasil tiltales treneren ofte  som “doktor” og ” professor”, og de er som regel sure og tverre, og nesten umulig å få i tale. Som doktorer og professorer  vet de best og mest, og de misliker kritikk. De tenker likt og spiller stort sett denne samme spillestilen. Forsvar er forsvar, midtbanen lever sitt eget liv, og helt fremme sliter spissene nesten uten kontakt med midtbanen og forsvaret. Men alle disse professorene og doktorene, som tjener 2-4 millioner i måneden, forsøker å etterligne europeerne. Det er nesten utrolig når Santos sin meritterte trener Muricy Ramalho uttaler seg etter massakren, at skulle Santos ha spilt en 3-7-0 formasjon som Barcelona i Brasil, ville treneren blitt arrestert av politiet. Men den samme professoren gjorde et merkelig taktisk trekk like før avspark på søndag. Han endret på det planlagte og inntrente taktiske opplegget, som Santos skulle møte Barcelonas pasningsspill med. Santos skulle spille offensivt. Angrep er som kjent det beste forsvar. Men, nei. Like før avspark bestemte professoren seg for å spille med tre midtstoppere. Spille defensivt og ikke offensivt. Og det uten at spillerne på forhånd fikk vite noe, eller at de fikk anledning til å trene på det nye taktiske opplegget. I fem måneder hadde trener Muricy bare en kamp i hodet – finalen mot Barcelona. Som på sin side brukte den siste uken på sine forberedelser. Men som i motsetning til de fleste lag ikke behøver å tenke på taktisk opplegg. Til det er Barcelona godt nok å spille sitt eget spill.

Så gjenstår det bare å ønske alle en god jul.