Category Archives: tippeliga

Finn 16 (eller flere) feil.

Som seg hør og bør når man på en eller annen måte har fått tittelen fotballekspert hengende over seg… her kommer mitt forsøk på å tippe Tippeligaen 2009.

  1. Stabæk
  2. Rosenborg
  3. Lillestrøm
  4. Tromsø
  5. Vålerenga
  6. Brann
  7. Viking
  8. Lyn
  9. Molde
  10. Aalesund
  11. Fredrikstad
  12. Strømsgodset
  13. Bodø/Glimt
  14. Start
  15. Odd
  16. Sandefjord

Ellers blir Nannskog selvfølgelig toppscorer igjen, Farnerud blir årets spiller, to av trenerne til lagene som ender på øvre (!) halvdel må gå underveis i sesongen og finanskrisen gir flere av lagene problemer med å overleve. Vi kan oppleve at den første storklubben i Norge må kaste inn årene. Opp i alt dette blir Lillebror Mos en stor tilvekst i Vålerenga, det samme blir Dawda Leigh. Rade Prica slår til i Rosenborg-drakta og David Nilsen får minst ett gult kort. (Yes, der til slutt fant jeg endelig en spådom som kan gå inn!)

Kom gjerne med alternative spådommer!

Flere eller færre tilskuere i år?

I morges ble jeg møtt med mengder av nysnø. Nok en gang måtte jeg måke ut bilen for å komme meg på jobb. Litt skeptisk hadde jeg vært hvis det var jeg som sto bak ideen om å starte Tippeligaen 14. mars. Det er om 12 dager!

I 2006 var jeg trener for Molde FK. Tidlig i oppkjøringen var de fleste Tippeligatrenerne på samling der ett av temaene var Tippeliga-start i mars 2007. Forslaget var kommet fra daværende landslagstrener Åge Hareide som mente dette ville være gunstig for landslaget som skulle spille viktige kamper mot Bosnia og Tyrkia. Kampene fikk en ulykksalig innvirkning på Norges sjanser til å nå EM-sluttspillet, men om det hadde gått bedre med en tidligere seriestart er umulig å vite. Svaret fra oss trenere den gang var at vi stilte oss positive til Hareides problemstilling, men var skeptiske til om det klimatisk var mulig. Seriestart 2006 gikk 9.april og vi i Molde måtte reise vekk pga snø for å komme oss på gress uken før. Vi følte vi hadde gitt en klok anbefaling…

Nå regner jeg med at de klimatiske forholdene har lite å si for om Stabæks innendørsbane skal bli spilleklar. Ellers vil sikkert de tre andre kunstgresslagene, Glimt, Godset og Aalesund, få klar banene sine. Ja, på et eller annet vis får sikkert gresslagene også rensket av snøen, malt på litt grønnfarge og blåst i gang oppgjørene. Spørsmålet er bare om publikum er klare.

I det siste har vintersportene kollidert med hverandre. VM meg her og der, og sannelig gikk Vasaloppet samme dag som 5 mila i VM. Med seriestart så tidlig som 14. mars, risikerer vi at fotballen kastes inn i samme smørje av øvelser som skiskyting sprint for lag ganger to kombinert med et lite hopp.

I det hele tatt, det er flere usikkerhetsmomenter i forhold til publikum denne gangen. Tippeligaen er utvidet til 16 lag, noe som har mislyktes fullstendig i Sverige, TV rettighetene er spredt etter at TV2 har utviklet et særdeles godt produkt de siste tre årene og Tippeligaen starter rekordtidlig. Hvordan vil dette virke inn på publikumstilstrømningen? Hva tror dere? Starter det for tidlig eller er folk akkurat passelig drittlei vinteridrettene nå, sik de skal være ved Tippeliga-start?

Leonardo og Barsom

Hodeskader er ekle. Og reaksjonene blir voldsomme. De fleste husker med avsky situasjonen med Heinz Müller som satte kneet i hodet på Geir Ludvig Fevang.

Nå er vi oppe i en lignende situasjon. Ham Kams Leonardos sammenstøt med Abgar Barsom har fått massiv oppmerksomhet de siste dagene, alt fra karantene til opptil flere års fengsel har vært foreslått.

Mange av kommentatorene hevder at Leonardo gjør det med vilje fordi han ikke får opp hendene. Han blir dyttet i ryggen og setter pannen bevisst i bakhodet på Barsom. Mangelen på refleks er rett og slett et argument. Det er merkelig. For det som påstås er følgende: Leonardo skal i løpet av et tidels sekund fra han blir dyttet rekke å holde tilbake en naturlig refleks, finne ut at det er lurt å skalle ned Barsom og så sikte skikkelig inn. Beklager, men jeg tror ikke han rekker det.

Barsom selv vil ikke anmelde Leonardo. Dette etter at Leonardo har besøkt Barsom på sykehuset. Man trenger ikke å være geni for å lese mellom linjene. Leonardo har lagt frem sin versjon til Barsom. Barsom har godtatt det. Ferdig med saken, eller hva?

På fredag skal Fotballforbundet felle dom over saken. Müller fikk som vi husker karantene. Men den var det tross alt helt og totalt umulig å komme utenom. Her er det tvil. Hvis vi ser tv-bildene er det umulig å fastslå om dette gjøres bevisst eller ikke.

Erik Thorstvedt bruker sammenligningen Roar Strand og Mike Kjølø i samme situasjon. Ville vi reagert annerledes hvis det hadde vært dem? Dette er et godt poeng. Gjentatte ganger har vi også sett norske profilerte spillere slippe unna med grovere overtramp enn mindre kjente spillere. Forskjellsbehandling finnes i fotball. Det er vanskeligere å gi gult kort til en landslagsspiller enn til for eksempel Kjell Rune Selin, som har fått to gule på litt over en times Tippeligaspill.

Usain Bolt vant gull på 100 og 200 meter i Beijing. Flere norske kommentatorer gikk langt i å antyde at Bolt måtte være dopet, men stilnet fort da en norsk utøver faktisk ble tatt i doping. (Dessuten er det også antydning til dobbelmoral når det reageres på flere brasilianere som deltar i EM i fotball, mens ingen har problemer med Katja Nyberg.)

Utøvere er uskyldige til det motsatte er bevist. Jeg skal hylle Bolt helt uhemmet til den dagen en eventuell positiv test skulle forekomme. Inntil da velger jeg å tro at man kan bli best i verden uten doping også utenfor Norge. Og jeg klarer ikke å være sikker ut fra tv-bildene om Leonardo gjorde dette med vilje. Fotballforbundet bør tenke seg grundig om. Leonardo bør frikjennes.

Beste noensinne?

Stabæk har gjennom to 2-1 seiere den siste uken inntatt tabelltoppen igjen. Mye har blitt skrevet om Bærum-lagets utlendinger, her er litt til…

I begge kamper ser jeg Alanzinho herje. Han scorer på et fantastisk langskudd mot Rosenborg, for så å servere pasningen til Pall Gunnarssons seiersmål. Mot Aalesund åpner han på nytt motstandernes forsvar og spiller Johan Andersson på blank, mens hans følsomme innlegg litt senere blir stusset videre til Pall Gunnarsson som nok en gang blir matchvinner.

Alanzinho leker seg, men han leker seg på en effektiv måte. Han trikser ballen over hodet på motstanderne, i riktig retning. Det ser flott ut, men det er sjokkerende nok også effektivt.

Etter nok et Alanzinho-show, tenkte jeg følgende: Har det noensinne vært en bedre fotballspiller i norsk fotball?

Jeg har aldri sett en spiller i Norge som gang på gang dribler fire fem motstandere på vei mot mål. Og etter en liten downperiode i vår, der kontraktsforhandlinger og styr la en liten demper på den lille brasilianer, er han i full gang igjen. Det er nesten så man synes synd på motstanderne, for det lyser frykt av øynene deres hver gang han får tak i ballen.

Det spesielle er at dribleren ikke finter, han er ikke den prangende overstegsmannen som ofte forbindes med driblere. Driblingene utføres stort sett ved kjappe retningsforandringer. Han ser an forsvarsspilleren og timer retningsforandringen perfekt hver eneste gang. Han vet når de har all vekt på den ene foten og går forbi der slik at takling er umulig. Han går innover og utover. Makan!

Hadde en annen stor brasiliansk dribler som Robinho vært bedre for Stabæk og hadde Alanzinho vært dårligere for Real Madrid enn Robinho? Jeg tviler. Men etter å ha sett så godt som samtlige av Stabæks kamper de siste 2 årene er jeg sikker på én ting, Alanzinho burde spilt i en mye større liga enn den norske.

Tarik Elyounoussi forsvinner til Hereenveen for 30 millioner. Det er en spennende investering av den nederlandske toppklubben. Tarik kan utvilsomt bli en fryktelig god fotballspiller. Men når det finnes utenlandske klubber som er villige til å bla opp så mye penger for Elyounoussi, hvorfor får da Alanzinho drible i fred på Nadderud?

Jeg hevder meg nøytral i mine analyser av Tippeligaen. Jeg håper Stabæk vinner serien, men det er utelukkende fordi de spiller den morsomste fotballen i Norge. For norsk fotball er det morsomt hvis Stabæk får med seg Alanzinho på flyttelasset til nye Fornebu-arena. Men jeg fatter ikke hvis de får det. I så fall er det en del klubber rundt omkring i Europa som sover i timen.

Agurk-Lyn

Agurktiden reddes av store idrettsbegivenheter. Vi har akkurat sett et fantastisk Wimbledon, Tour de France ruller og går og Tippeligaen er i gang igjen. Likevel er det litt agurkfølelse over kampene. Det er ikke like tøft, like intensivt som før. Sommeren er her!

Innimellom fantastiske fotballnyheter, som fulle dommere (trodde egentlig ikke det var så uvanlig) og uttalelser fra Blatter som burde vært full da han sammenlignet en fotballkontrakt med slaveri, kommer denne sløve sommerperioden. Tippeligaen kan grovt sett inndeles i 3. De 8-9 første kampene er preget av innledningsnerver, høy tenning og dommere som skal sette fokus på et eller annet. Temperaturen er høy. Kampene spennende. Så kommer en midtperiode. Der det virker som en del spillere og lag rett og slett ikke bryr seg. Det blir sløve kamper, mindre publikum og livsviktige poeng vinnes og tapes. (Vi som ser fotball er uenige om mangt, men det er vel få som vil kalle oppgjøret mellom Stabæk og Viking for sprudlende. ) Denne perioden varer helt til sluttspurten der man enten kjemper desperat etter medaljer eller for å unngå nedrykk.

Lyn har profitert på dette fenomenet tidligere. Et “tomt” Ullevaal midt på sommeren er noe av det vanskeligste å motivere seg for. Det er bare å minne om den besynderlige 6-0 kampen i fjor mellom Lyn og Brann. Det er mange andre eksempler. Og det blir spennende å se hvordan Brann kommer til kampen i kveld.

Lyn på sin side imponerer. Det har blitt skrevet enormt mye om Lyn de siste årene. Til tross for at laget egentlig er et av de med minst interesse rundt seg. Men uheldigvis for Lyn er det ikke de store idrettslige prestasjonene som har ført til overskriftene. Mikel-saken dundret og gikk i “årevis” og ble egentlig ikke avsluttet før Morgan Andersen begynte med rally. Og Atle Brynestads engasjement, problemene rundt Smart-club og dermed Lyns økonomiske situasjon har også dominert pressedekningen. Til tross for at laget i øyeblikket er en seriøs utfordrer til seriegullet 2008. Med seier over Brann i kveld inntar laget tredjeplassen, kun tre poeng bak Fredrikstad. Det er nesten så Lyn snart fortjener litt skryt også.

Skryten må utelukkende gå til det sportslige. For det er ikke tvil om at det har skjedd en del klanderverdig rundt laget de siste årene. Men arbeidet Henning Berg og hans menn gjør er bra. De greier å stable en medaljekandidat på beina selv om laget de siste årene har måttet selge unna alle sine beste spillere.

Fotball er mentalt vanskelig. Det er nesten umulig å forutsi fra utsiden hvordan en trener og en spillergruppe reagerer på turbulens. Enkelte lag faller sammen. Begynner å sutre og spiller dårligere og dårligere. Andre lag lar det gå en jævel i seg. Bestemmer seg for at dette skal vi greie. Litt slik jeg så i ansiktene til Lyn-spillerne etter at Lillestrøm tok ledelsen forrige serierunde og Espen Hoff snudde det hele i løpet av 4 minutter. Det er uansett imponerende det Lyns trenerapparat og spillere får til om dagen. Så får vi håpe at ledelsen klarer å stable sammen en økonomi som gjør at vi slipper å se en gullkandidat bli flyttet ned i seriesystemet.

Agurktiden varer ikke evig. Men skulle sommeren bli lang og publikum holder seg mer eller mindre vekk fra Ullevaal, da kan Lyn kjempe om seriegull mot alle odds.

En ordning som må dø!

Follo rettet et forslag på fotballtinget i vår. Det gikk ut på at andrelagene til Tippeligalagene skulle samles i en felles avdeling. Dette for at skulle bli slutt på urettferdigheten som andrelagene skaper i sine avdelinger.

Resultatet ble et kompromiss. Tippeligalagene skulle stille med mellom 4-7 spillere fra A-stallen. En skulle jo tro at de greide å fylle dette kriteriet en stund i alle fall.

Viking smelte til med ti A-lagsspillere i første kamp. De la seg langflate i ettertid og har prøvd å endre praksis. Andre lag har heller ikke fulgt regelen. Eksempelvis har Vålerenga brutt dette opp til flere ganger allerede i år.

Fredrikstad er blitt beskyldt for å trikse med listene og ikke melde de beste juniorene på i A-stallen, mens Ronny Deila i Strømsgodset raser over de samme reglene og problemene for juniorspillerne.

I et tett kampprogram i mai med Tippeliga- og cupkamper skjønner jeg at lagene har problemer med å fylle kvotene, mens de i andre roligere perioder gjerne kan bruke 11 A-lagsspillere fra start. Jeg skjønner det. Men. Er ikke fotballen tuftet på rettferdighet? Skal 2 divisjonslag legge seg flate for å trene spillerne til Tippeligalagene? Sånn innimellom?

4 av 9 andrelag ligger på nedrykksplass, samt at LSK2 ligger over streken grunnet målforskjell. Det vil si at 4 av 14 holder litt over medium 2 divisjonsstandard. Dette sier litt om kvaliteten som det etter hvert har blitt i 2 divisjon. Jeg blir regelrett kvalm når det kjøres sammenligninger som forteller om andrelagsserier på begynnelsen av 80-tallet. Her snakker vi om en helt annen tidsalder. Fotballen har utviklet seg enormt siden den gang. Dette gjelder også 2 divisjon.

I hver andredivisjonsavdelig har du 3, 4, 5 ja kanskje nærmer det seg halvparten av lagene i avdelingen som seriøst satser på opprykk. Man finner lag med budsjetter opp mot 14-15 millioner kroner. Med heltidsansatte trenere og planer om nye stadioner. Det satses. Og det satses seriøst. Derfor føles det for mange 2 divisjonslag som totalt useriøst når et Tippeligalag en helg stiller med ti A-lagsspillere, mens neste gang reservene på juniorlaget.

Andrelagene blir også fremhevet som viktige for utviklingen av unge spillere. De som hevder at dette gjelder hele tiden kan umulig ha sett en andrelagskamp. Oftere enn ikke stiller A-lagsspillere uten maksimal innsats. Jeg har, uten å nevne navn, sett profilerte A-lagsspillere fra Tippeligaklubber gi totalt faen. Er man ung og lovende og skal spille sammen med en slik spiller, legger man seg til vaner som kan være vonde å vende. Når man dessuten ikke trener sammen som lag i forkant av disse kampene, får man et helt galt forhold til det å spille kamp. For det som ofte skiller et talent fra det å bli spiller, det er innstillingen til kamp, og i så måte fungerer andrelagskampene som regel mot sin hensikt.

Toppklubbene klarte å drenere forslaget fra Follo på årets ting. Det vil medføre at ordningen fortsetter i år og neste år. Men prioriterer Tippeligaklubbene på samme måte som nå, vil dette være en umulighet på neste ting. En kjapp spørrerunde rundt i 2 divisjonsklubbene ville avslørt enormt med misnøye. Jeg ser det nærmest som en selvfølge at dagens ordning blir tatt livet av på neste ting. Hvis ikke det skjer et mirakel, og det er at Tippeligaklubbene begynner å opptre rettferdig og sender like mannskap til alle kamper. Neppe…

Det kommer få toppspillere fra egne rekker i de aller fleste Tippeligaklubber. Det finnes sikkert noen av dem som har produsert færre Tippeligaspillere enn det Kil/Hemne har gjort. Jeg ville som 15 åring holdt meg langt unna en Tippeligaklubb. Det viser seg i størst grad at de som slår gjennom har erfaring fra 3, 2 eller Adecco i ung alder. Se på Forren i Molde, Demidov i RBK og mange flere. De spilte i lavere divisjoner til de var klare. Å bli lenge på et andrelag er døden for en spiller, andrelagene er døden for 2 divisjon, hvem er det egentlig som liker dem?

Underholdene og offensiv?

To av norsk fotballs storheter, Rosenborg og Brann spilte begge bortekamper i helgen. Begge la seg paddeflate ned i forsvar og gikk for 0-0. Hva er det som skjer?

Jeg er enig i at det kan være lurt å ha en noe mer avventende holdning på bortebane. Med stor vekt på ordet noe. Det er besynderlig å se en regjerende norsk seriemester være fornøyd etter å knapt ha skapt en målsjanse, mot et lag som tross alt ikke er noe mer enn en outsider i medaljekampen.

Brann velger dessuten å sette ut sin toppscorer og utvilsomt beste spiller. (Ja, jeg hevdet nylig her på sidene at Helstad ikke er i form, men han kan da ikke settes på benken!) Før eller siden kommer storformen, og den kommer ikke uten at han spiller. For sammenligningens skyld, jeg hadde blitt noe overrasket hvis Manchester United satte Chritiano Ronaldo på benken på bortebane mot Bolton eller Portsmouth for å sikre null baklengs.

Enda mer besynderlig er det å se på Rosenborg. Og kanskje spesielt på omtalen av Rosenborg om dagen. De er nærmest skånet for kritikk. Årsaken ligger i det selvfølgelige, at Rosenborg venter på ny trener, samt at det sikkert er utrolig mye mer gøy å skrive om Nordlie og Fjørtoft…

Erik Hamrén tar over styringen i Rosenborg 1. juni. Hamrén er et spennende valg. Stor suksess i danske Aalborg. Men personlig husker jeg ham best som trener for Örgryte i 1999, da jeg selv spilte mot laget. De hadde en underholdende og offensiv spillestil, med blant andre brilijante Marcus Allbäck.

Underholdende og offensiv kan ingen beskylde Rosenborg for å være. I en årrekke har jeg kommet med utsagn om Rosenborg. Men i bunn har det faktisk ligget en respekt for det de har oppnådd, og for måten laget spilte fotball på. Man kunne beskylde Rosenborg for mye. Men defensive og kjedelige, det var de definitivt ikke.

Jeg har vært med og slått Rosenborg (faktisk flere ganger) og jeg har tapt mot dem. Men jeg har aldri spilt eller trent mot et Rosenborg som har ligget på egen banehalvdel, forsvart seg og knapt skapt en halvsjanse i løpet av en Tippeligakamp. Det er skremmende å se på. Og det er utrolig å høre Jan Jönsson og Daniel Nannskog stå etter kampen og være delvis misfornøyde. Det er ikke lenger nok å vinne mot Rosenborg. De er blitt så dårlige at de rett og slett skal knuses.

I en årrekke har det blitt jobbet knallhardt på Lerkendal for å bryte ned alt det Nils Arne Eggen bygde opp. Det har vært mye fokus på spillesystem og spillestil. 4-3-3 kontra 4-4-2 har blitt hyppig diskutert. Men hvordan man i løpet av så få år kan klare å bryte ned en vinnerkultur så totalt, det burde det nesten blitt forsket på.

Alene i front står Trond Henriksen. Han vet han har jobben på lånt tid. Spørsmålet er, hva med alle de andre. Alle de andre som solte seg i glansen da det gikk som best. Hvor er de blitt av? Er Brakka tømt?

Stabæk i det stille

Stabæk får uforholdsmessig lite presse i forhold til prestasjonene på banen. Laget som ledet store deler av fjorårssesongen har igjen inntatt tabelltoppen, men det virker som om det er mer interessant at Lillestrøm taper.

Fakta. Lillestrøm ble nummer 4 i fjor, Stabæk nummer 2. Utgangspunktet tilsier at Stabæk er verdt vel så mye presse. Men nei, det er mer interessant å diskutere om taklingen på Torstein Helstad var tøffere eller like tøff eller kanskje litt mindre tøff enn taklingen på Arild Sundgot. Jeg skal la Lillestrøm ligge i denne sammenhengen. Og heller fokusere på Bærumslaget.

Det har blitt skrevet om Stabæk. Gjennomgangsmelodien har vært at laget har bestått av fire spillere. Alanzinho, Tchoyi, Nannskog og Gunnarsson. I går vinner Stabæk greit 2-0 borte mot Ham Kam. Tross alt en av de verste banene å hente poeng fra. Og Alanzinho og Gunnarsson er nærmest usynlige, mens Tchoyi har en svært middels dag. Hvordan vinner så Stabæk?

Stabæk har forsterket seg godt. I det stille. Johan Andersson og Anthony Annan i særdeleshet. Andersson med alternative bakromssløp til Nannskog og Annan som midtbaneterrier. Dessuten dekker Andersson og Annan store flater. Store flater som gjør at Alanzinho og Tchoyi stort sett er fri til offensiv tenkning.

I et 4-4-2 (eller da 4-4-1-1) system kan den sentrale midtbanen bli akilleshælen (Bare se på Branns innledning der Bakke og El Fakiri ikke fant arbeidsfordelingen.) I år virker Stabæk knallsterke her. Defensivt stråler spesielt Annan. Sjelden har jeg sett en så duellsterk liten spiller. Gang etter gang knuser han til og med Markus Ringberg i luften. Det er det ikke mange i Tippeligaen som gjør.

Videre har en spiller som Morten M. Skjønsberg blitt ett år eldre. Skjønsberg startet som vikar i midtforsvaret i fjor, men har siden gjort plassen til sin egen. Sammen med Pontus Segerström danner han i øyeblikket kanskje Norges beste stopperpar. Skjønsberg er som Stabæk, offer for alt for lite oppmerksomhet. Kanskje ligger svaret på spørsmålet om partner til Hangeland på landslaget her? For forsvaret til Stabæk, som ofte må klare seg uten hjelp defensivt på sidene (Tchoyi og Alanzinho som regel over alle hauger) har kun sluppet inn tre mål på fem kamper. Forsvaret er faktisk så sterkt at landslagsaktuelle Høiland fint måtte finne seg i en tur på benken.

Og så kommer man uansett ikke unna Nannskog. Etter tre kamper uten mål har han nå banket inn tre på de to siste. Jeg skrøt i siste blogg av avslutningsevnene til Moa på Vålerenga, unge spisser kan godt legge turen innom Nadderud også. For makan til mål Nannskog satte i går! Først banker han ballen fra 20 meter på klokkeren volley i krysset. Så kommer årets til nå mest følsomme. En lobb som Rønningen i full strekk aldri er i nærheten av. Den er så perfekt utført at den daler nesten ned på streken før den går i mål. Og viser at det ikke alltid er kraft som er det lureste i skuddposisjon. Da jeg så scoringen tenkte jeg stakkars Ivar Rønningen. Tenk å hoppe så høyt du kan, strekke armene i været og på vei opp vite at du rett og slett er rundlurt. Jeg skal ikke skite for mye i eget reir, men TV2, litt tvilsomt at Nannskogs lobb ikke var et av alternativene til rundens mål, eller hva?

Med Nannskog tilbake på scoringslisten er det først og fremst skader som kan forkludre Stabæks sesong. Laget virker å være i harmoni. De har forsterket seg godt og 2008 kan virkelig bli Stabæks år. Med ny stadion i emning ville det være perfekt for Bæringene å vinke farvel til Nadderud med et seriegull, for så starte på igjen i sin nye storstue på Fornebu. Skulle det skje, kan vi nå være vitne til starten på en ny maktfaktor i norsk fotball. En start som foregår stort sett i det stille. Imens kan vi lese om hvem som er sinte på hvem på Åråsen.

Ally ville likt Moa

Mohammed Abdellaoues navn er på ingen sine lepper i dag. Av latskap velger alle å kalle ham Moa. Ja ja , vi har i en årrekke måtte leve med kallenavn som Mini og Drillo. Vi tåler vel ett til.

Avisene skriver om røverkjøpet. Som bare kostet 400 000 fra Skeid. Jeg skal som Skeid-trener, og dundrende inhabil, la den delen av saken ligge.

Det jeg definitivt kan omtale er Moas scoringer i går kveld, for dette er mål jeg savner. De såkalte ”drittmål”, ”dukkopp-mål”, ”de enkle mål”…

I Tippeligaen 2007 ble Torstein Helstad toppscorer, Daniel Nannskog nummer to og Peter Ijeh nummer tre. Spesielt de to første stjeler for få mål. Begge er ekstremt dyktige bakromsspisser og avsluttere, men det er sjelden vi ser Nannskog skli inn en retur. Peter Ijeh kan gjøre det, men han er mer trolig til å kopiere Moas første scoring i går. Ijeh er også god til å løpe seg fri inne i feltet ved innlegg/dødball.

For det ligger mye spisslærdom i Moas scoringer i går. Både for Helstad, Nannskog, Ijeh og neste generasjons måljegere. Det kalles instinkt, men studerer vi reprisene (sjekk kampsenteret på Sumo) ser vi hvordan Moa beveger seg foran headingen som ender i 1-0 scoringen på Åråsen. Jeg kaller det heller intelligens.

Det starter med en lang corner fra Martin Andresen, på bortre hjørne av femmeteren header Thomassen ballen tilbake inn i feltet og Moa header tilsynelatende enkelt i mål. Helt umarkert. Men det er ikke enkelt. Ser man på situasjonen et sekund tidligere er Moa markert av Simen Brenne. Men Moa tar det som en spiss ofte skal gjøre, nemlig et steg bort fra situasjonen. I spissenes verden er det ikke alltid at den korteste veien er den beste. Brenne blir med mot duellen og dermed er Moa fri. Det er en enkel bevegelse, men gjøres bare av de beste målscorere. Bevegelsen beviser at Moa er en naturlig måltyv. Og kanskje var det derfor Brenne var rasende resten av kampen. Over å ha blitt lurt.

2-0 målet bare bekrefter inntrykket fra den første scoringen. Igjen er det dødball. Igjen leser Moa en heading. Denne gang fra Bengt Sæternes. Moa kommer igjen på ”blindsiden” av forsvareren, denne gang Jon Midttun Lie. Otto Fredriksson klarer ikke å holde ballen. Reprisen viser en lynrask og smart Moa. Han reagerer rett og slett raskere enn Midttun Lie og setter ballen i åpent mål. Bevegelsen inn i situasjonen er der, samt evnen til å forvente en uventet retur. Blindsideløpet gjør dessuten at Midttun Lie ikke vet hvor Moa er, og da er Midttun Lie sjanseløs.

Den legendariske skotske måltyven Ally Mccoist scoret 355 mål for Rangers i Skottland. Til sammen kom de fra omtrent 355 meter også. Han sa engang at det var ikke vanskelig å score fra 1 meter, men det vanskelige var sekundet forut for scoringen. Jeg tror Ally ville likt Moa.

Inntrykk så langt

Tippeligaen er i gang, og som alltid er det ekstremt fokus på ting som egentlig ikke har så mye med spillet å gjøre. Det nærmeste vi kommer et fotballfokus er at alle er opptatt av manglende borteseire.

Skal vi gå av hengslene av den grunn, eller skal vi vurdere om det kanskje, kanskje kan komme en borteseier i løpet av vårsesongen? Jeg ser ikke bort fra det, og det er alt for tidlig å trekke de store konklusjonene etter 12 hjemmeseirer og 2 uavgjorte. Men det er også det som er så gøy med å skrive, snakke om fotball. Vi må trekke konklusjoner, og selvsagt går vi utnevnte eksperter på en og annen smell her.

Dømming. Like sikkert vårtegn som blåveis eller hestehov (eller hva annet som brukes) er at dommerdebatten settes i gang. På Ullevaal børstes det støv av setningen: Vi skal slå ned på holding. Det forundrer meg. Gjennom en lang vinter kan man tenke mye, men hvert år kommer de frem med samme konklusjon. Dommerne skal ta hardere tak i de som tar hardt tak i noen. De første serierundene blir derfor som regel et eneste stort kaos i forhold til hva som er lov eller ikke. Så krangles det noen uker før alle fortsetter å holde og det dømmes som året før. Jeg stiller meg alltid spørsmålet: Hvorfor skal vi til stadighet forandre eller innskjerpe reglene? Fotballen er et produkt som suser av gårde. Flere og flere mennesker går på kamp. Det settes publikumsrekorder hele tiden. Hvorfor er vi så sugne på å forandre noe som er så bra? Fotballen blir ikke så mye bedre av at flere kamper avgjøres på straffespark. Jo mindre holding som tillates i feltet, jo mer fokus kommer lag til å legge på dødballer. Norsk fotball kan komme til å bli et eneste langt korridorfrispark! Ikke døm flere frispark/straffer. Hold ballen i spill heller. Det har aldri vært lov å holde. Dommerne skal slå ned på de verste holdinger, men la oss ikke komme dit der alt blir avgjort på dødball.

Helstad. Jeg driter i om Torstein Helstad forlanger 6 millioner i lønn. Helst vil jeg ikke vite hva folk tjener. Det jeg bryr meg om er hvor god han er å spille. Som gammel spiss er det interessant å følge denne mannen som har vært den farligste spilleren i Tippeligaen. Men jeg er bekymret på hans og Branns vegne. Helstad ble hyllet for å score 3 mål i første seriekamp etter en målløs vinter. Se han slår til når det gjelder, lød det fra alle kanter. Men det å være målscorer er ikke enkelt. Man er avhengig av å hele tiden kjenne på følelsen. Derfor tror jeg at Helstad kan komme til å score mindre hyppig i vår enn snittet hans i fjor. Jeg ville ikke blitt overrasket om han står med under 6 scoringer når vi rundet 10 kamper. Dette fordi hans form har vært for ustabil gjennom vinteren. I så fall kan nøkkelen til Branns sesong ligge akkurat her. Klarer Helstad å motbevise det jeg sier, da er bergenslaget i teten. Men har jeg rett blir det en annen seriemester i år.

Alanzinho. Og jeg driter i hva Alanzinho tjener. Men jeg skjønner at ikke Alanzinho selv eller Stabæk-ledelsen gjør det. En spiller vil alltid forsøke å få mest mulig ut av karrieren. Sportslig og økonomisk. Han har ikke trasket sine barnesko på Nadderud, han vil oppleve mest mulig, tjene mest mulig. Det er menneskelig. Men Stabæk har også holdt rak rygg i denne saken. Både Steen Jensen og Bohinen har lagt vekt på at det blir for mye på en spiller i forhold til andre og like viktige spillere. De kan ikke godta hans krav uten at det enten blir urettferdig eller at klubben brekker ryggen. Det er fair fra begge parter. Men Stabæks supportere må ta et lite internt møte etter deres behandling av Alanzinho sist. Å henge ut en egen spiller på store bannere, slik som Alanzinho ble mot Lillestrøm, hører ingen plass hjemme. Og tenk på dette kjære Stabæk supporter: så lenge han er der, så lenge han trives er det en mulighet for at han ombestemmer seg og setter navnet på kontrakten. Men blir han fortsatt hetset forsvinner han garantert og mest sannsynlig etter å ha spilt dårligere og dårligere. La oss slippe det. La oss få se en sprudlende Alanzinho noen uker, måneder til i minste fall. For makan til kantspiller har ikke jeg sett i Norge på det jeg kan huske. Det hadde faktisk vært interessant og sett han spille for Real Madrid eller et annet europeisk storlag. Han holder den standarden.

. La oss se hva som skjer utover. Vil Alanzinho, Helstad eller Svein Oddvar Moen sprenge lønnsbudsjettene? Vil vi noensinne se en borteseier? Sender Se og Hør en kaktus til Stabæksupporterne? Og vil blåveisen igjen ta tilbake sin status som det sikreste vårtegn?

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.