Category Archives: tippeliga

Fasit for Tippeligaen

Rosenborg vinner, Sarpsborg rykker ned. Sogndal vil ha ballen mer i lufta enn på bakken, Tromsø vil ha flere folk bak ballen enn foran og Lillestrøm vil ha flere treff på Facebook enn ute på banen. Ellers kan alt skje i en Tippeliga som nok et år kommer overraskende tidlig.

Det er nærmest sjokkerende å tenke på at på fredag starter det. Kanskje er det all denne snøen som ligger og slenger og Northug og gjengen som akkurat har tørket av seg Holmenkollsvetten som gjør at det kommer litt plumt på.

Forhåpentligvis kommer det ikke overraskende på lagene som har hatt en vinter på seg til å forbedre seg. Mange diskusjoner gikk i fjor på at nivået i Tippeligaen var blitt dårligere. En vinter der mange store profiler har forsvunnet vil sikkert ikke legge en demper på disse ytringene. La oss likevel håpe lagene motbeviser og gir oss en bedre sesong enn i fjor.

Det er én stor fordel med tidlig seriestart og det er at de hjemlige spillerne bør være i slag til den kommende storkampen 26. mars mot Danmark. Og den første serierunden vil også gi de landslagsuttatte spillerne ekstra inspirasjon for å bli med i førsteelleveren.

Men runde for runde og landskampen mot Danmark får vi heller komme tilbake til. Dette er mitt tips for tabellen 2011:

1: Rosenborg

2: Tromsø

3: Viking

4: Molde

5: Vålerenga

6: Start

7:Odd

8: Brann

9: Stabæk

10: Aalesund

11: Lillestrøm

12: Fredrikstad

13: Strømsgodset

14: Haugesund

15: Sogndal

16: Sarpsborg

Og jeg regner med at alle er helt enige i denne fasiten.

Brann, AAFK og Molde

Overgangsvinduet er i full gang. Og selv om det er mest press internasjonalt tikker det inn interessante overganger også i Norge. Til nå har kanskje Brann, Aalesund og Molde vært de mest aktive. Jeg skal se på et utvalg av overgangene.

Molde har vært det mest omtalte laget siden det ble klart at Ole Gunnar Solskjær tar over som trener. Knapt noen gang har en treneransettelse medført så store forventninger. Men hvor gode er laget for øyeblikket?

Molde hadde en tilnærmet schizofren sesong i fjor. Alt gikk galt for Jonevret som måtte gå, mens Uwe Rösler fikk det som må kalles maks ut av mannskapet i de kampene han satt. Det er derfor veldig vanskelig å si hvor gode Molde var. Hvis svaret er noe midt i mellom Rösler og Jonevret kan vi spå at Molde i en ”normal” sesong hadde havnet på 6-7 plass.

Er de styrket siden da?

Magnus Eikrem og amerikanske Joshua Gatt er tilnærmet ubeskrevne blad i toppfotballsammenheng. Gatt, som vel ingen i Norge har sett, er umulig å si noe om. Eikrem har vi hele tiden kjent til som et av Norges største talent, men hvor han står i forhold til Tippeliga er også vanskelig å si da han ennå ikke har spilt seriekamper på høyt nivå. Men det er ikke tvil om at disse to bør være gode hvis Molde skal regne med en nivåheving fra i fjor.

For Molde har blant andre mistet Marcus Andreasson og Baye Djibi Fall. Mest sannsynlig blir Børre Steenslid Andreassons erstatter, mens David Claude Angan er tiltenkt å ta over etter Fall.

Andreasson og Steenslid er to midtstoppere omtrent på samme nivå. Det er tvilsomt om dette vil gjøre noe utslag. Byttet Fall med Angan er derimot mye mer usikkert.

Angan har et enormt potensial, men jeg tror at Thomas Solvoll var en like god avslutter på avslutningstreningene til Hønefoss. Dette blir Ole Gunnar Solskjærs store test som trener. For var det én ting Ole Gunnar kunne så var det å skyte. Det kan ikke Angan. Det må han lære.

Brann har satset på gode ”Adeccoligaspillere”. Det er overraskende nyheter fra Bergen. De har hentet fem av de beste i Leciejewski, Grorud, Torp, Haugen og Ojo. (Jeg vet at Torp og Kongsvinger spilte i Tippeligaen i år, men de holdt maks Adecconiovå, i alle fall et bra hopp opp dit Brann ønsker å komm). Spillere som Grorud og Torp får dermed sjansen i en toppklubb i ”voksen alder”. De fyller henholdsvis 28 og 27 i løpet av sesongen. De vil neppe utvikle seg masse i løpet av sesongen. Skal de bli suksess for Brann må de holde nivået allerede. Kanskje gjør de det, hvis ikke blir det trøbbel.

Kim Ojo er også interessant. Han har scoret et tosifret antall Adeccoligamål de siste 3 sesongene. Og Ojo er en spiller som kan bli suksess i Tippeligaen. Hvis han ikke ender i samme fella som de andre av Branns angripere de siste par sesongene og det er at de spiller for seg selv. Nesten samtlige har vært i overkant egoistiske og Ojo er avhengig av å fungere sammen med sine lagkamerater. Hvis Rune Skarsfjord får Ojo samspilt med eksempelvis Guastavino (forutsetter at Huseklepp forsvinner), da kan nigerianeren bli Tippeligaens overraskelse i år. (Fredrik Haugen er kanskje hakket for ung i år, skjønt jeg håper jeg tar feil, mens Leciejewski blir vel bare en konkurrent og backup for Opdal. Uansett ikke det som kommer til å snu opp-ned på laget…)

Jeg er også spent hva som skjer med Nick Rios Haugen som prøvespiller for bergenserne. Bærum-spilleren var et av Oslos største talent, men ble i perioder satt tilbake av skader. Dette kan ha hatt en positiv effekt på ham. For er Nick Rios, som jeg selv har hatt som trener, sulten nok så er hans talent stort nok til at han kan gå inn og spille i Tippeligaen. Det er en spiller det ville vært moro om Brann tok sjansen på! Ved siden av tidligere Hønefoss og Molde-spiss Madiou Konate den spilleren jeg har sett som er flinkest til å bruke kroppen i forhold til størrelsen. Begge hopper inn i motstandere tross av at de er relativt små…

Aalesund holder også på å skifte ut store deler av stallen. Mest spesielt var at Tor Hogne Aarøy ble erstattet med Kjell Rune Sellin. Enten kjøper AAFK flere angripere eller så står vi overfor norsk fotballs største stilendring noensinne.

På keepersiden har Aalesund hentet Ole Christian Rørvik fra Skarbøvik noe som kan virke som en dårlig erstatning for Lindegaard som gikk til United. Jeg synes keepersituasjonen i Aalesund er svært spennende. For det første har jeg sett Rørvik gjentatte ganger. Har en del å gå på fysisk, men utvilsomt Tippeliga-nivå inne. Men det har også Grytebust. Reserven for Lindegaard. Han er så god at resultatet kan bli at AAFK ikke blir så voldsomt svekket i mål, men 50 millioner kroner sterkere økonomisk. God handel det!

Skagestad fra Follo ble de fleste kjent med gjennom Follos cupeventyr. Skagestad er en spiller med enorme fysiske ressurser, men han er het. Han må coaches inngående på å ikke selge seg, hvis ikke kan møtet med raskere og bedre spisser bli tøff. Men for all del, nok et spennende kjøp fra AAFK.

Jason Morrison er et safere valg. Han viste gjennom høsten at han mer enn nok holder Tippeliganivå. Men så har jammen AAFK mistet en del av de andre som holdt nivået. Hvor står laget som overpresterte i fjor?

I det hele tatt. Dette er tre lag der det er veldig vanskelig å spå hvordan 2011sesongen kommer til å bli.

Mitt årets lag

Fotball ses forskjellig av oss alle. Frode Olsen har satt opp sitt ”årets lag” i Tippeligaen. Det bugner av andre forslag på nett. Jeg fikk rett og slett lyst til å prøve jeg også.

Bare tanken på å kunne plukke et lag blant de beste spillerne i Tippeligaen er veldig fristende. Jeg er ikke blant dem som hele tiden vil si at nivået i Tippeligaen er så dårlig. Tvert om, jeg er ikke i tvil om at nivået nå er mye høyere enn da jeg spilte min siste kamp i 2004.

To lag har skilt seg ut i årets Tippeliga. Rosenborg som en verdig seriemester og Vålerenga som i perioder av sesongen var like gode som trønderne. Det er naturlig at disse to lagene dominerer stort i laguttaket mitt. Jeg velger å sette laget opp i en 4-2-3-1-formasjon.

Rosenborg totalt dominerer de bakre posisjonene på laget. De seks beste defensive spillerne er fra RBK, selv om det kanskje smerter Nils Arne Eggen at det er i denne delen av banen de har vært suverene. Slik ser laget ut:

I mål:

Daniel Örlund. Har stått samtlige minutter i årets serie og er den mest stødige av keeperne. De fleste har valgt Lindegaard, men Örlund gir laget en enda større trygghet og er en drømmekeeper. En sjefstype, som ikke gjør mange feil, men som også gidder å ta turen ut i feltet og plukke ned de høye ballene.

Høyreback:

Mikael Lustig. Kan ikke huske å ha sett mange bedre offensive backer i Norge. Det er imponerende å se hvor ofte Lustig er med i angrep og hvor ofte han er på avslutning selv. Spill på det svenske landslaget bidrar også til at han kan bli en snarlig utenlandseksport.

Midtstopper:

Kris Stadsgaard. Spilte lenge nok i Norge til å bli med på mitt årets lag. I den perioden han spilte var han Norges beste stopper og en mann som absolutt kan gjøre suksess i Spania.

Midtstopper:

Vadim Demidov. Også meget god, men likevel et godt stykke bak sin danske makker. Er backup på landslaget bak Hangeland og Wæhler, og skal følge Stadsgaard til den spanske serien. Bedre med ball enn Stadsgaard, men en del mer å gå på defensivt.

Venstreback:

Mikael Dorsin. I og med at Knut Olav Rindarøy gikk en del skadet og ikke hadde toppformen i nok kamper før han dro til Spania, er det Rosenborgs kaptein som tar siste plass i backrekka. Har mye til felles med sin navnebror på høyrebacken og fullfører et defensivt kollektiv i Rosenborg som har mye av æren for at laget ble suveren seriemester 2010.

Sentral midtbane:

Anthony Annan. Ingen har noensinne påstått at jeg er plagsom stor tilhenger av Rosenborg. Likevel må jeg hårreisende nok se at RBK så langt står for 100% av mitt årets lag. Men du bør også være rimelig fotballfaglig blind hvis du utelater ghaneseren fra et slikt lag. En ballvinner av rang, noe av det beste vi har sett her til lands og jeg kan bare bifalle Morten Pedersen i Dagbladet og andre kommentatorer som ikke helt skjønner hvorfor ingen kjøper ham.

Sentral midtbane:

Harmeet Singh. Men da fikk det være nok RBK. Den andre sentrale midtbaneplassen går til Vålerengas eminente midtbanespiller. Singh imponerte meg i en privatkamp for et par år siden der han utstrålte et enormt vinnerinstinkt og har siden fortsatt å imponere. Jeg kan også like en Markus Henriksen, men Singh er hakket bedre og dessuten årets assistkonge i Tippeligaen. Bør få sjansen på a-landslaget etter hvert.

Offensiv midtbane:

Magne Hoseth. Et Moldelag som slet betydelig mer i år enn i fjor, men som hadde en spiller som likevel fortjener en plass på årets lag. Har et driv med ballen som få andre i Tippeligen og han har begynt å score mål igjen.

Høyreving:

Christian Bolaños. På sitt beste parkerte han backer som bare dette lagets venstreving ellers kunne gjøre. Garantert det Solbakken så da han hentet Bolaños til FCK.

Spiss:

Moa. Norges beste spiss i 2010. Hadde lett blitt Tippeligaens toppscorer hvis han ikke hadde blitt Bundesliga-proff. Bør snart ta steget opp som landslagets spissvalg nummer 1, selv når Carew er frisk.

Venstreving:

Luton Shelton. Raskere spiller kan jeg ikke huske å ha sett i Norge. Sliter av og til teknisk, men de dagene mottakene sitter da sliter forsvarerne enormt med å henge med. En av de store grunnene til at Vålerenga ble årets sølvlag.

Finanskrisen er ikke bra for norsk fotball

Det etableres ”sannheter” innen fotball. Og de er vanskelig å rokke ved. De blir stående uimotsagte og det kan være farlig.

En av de mest brukte er om Daniel Braathen. Jeg har aldri vært i en samtale, der han har dukket opp som tema, uten at uttrykket ”av-og-på-spiller” har blitt brukt.

Dette er ikke farlig. Sikkert ganske så irriterende for Daniel Braathen selv, men ikke farlig. For er ikke alle spillere av-og-på til en viss grad?

Farligere er utsagnet : ”finanskrisen er bra for norsk fotball”. Av en eller annen grunn har dette blitt en nærmest vedtatt sannhet.

Dette er ren og skjær tullprat! Men hvorfor har det blitt hevdet?

Bakgrunnen er at mindre penger i toppklubbene førte til at en del yngre spillere fikk sjansen på tippeligalagene. Og på kort, veldig kort sikt, kan man da si at det var bra. Kanskje ville ikke fullt så mange unge spillere ha fått spille hvis økonomien var som den var for noen år siden.

Men det som glemmes alt for fort i slike diskusjoner er hva annet som skjer. Ja, noen unge spillere slippes til fordi klubbene må kutte i lønnsbudsjettene, men det er også andre navn på disse samme budsjettene. Finanskrisens ettervirkninger blir også at det kuttes i personell og da ofte spillerutviklere.

Fotballforbundet merker også at det har blitt mindre penger. Og i dagens Aftenposten kan vi lese at forbundet må si opp spillerutviklere i kretsene. (Tidligere i år kuttet de i reisebudsjettene til 2.divisjon, en annen viktig utviklingsarena for norske fotballspillere.)

Forbundet gjør dette selvsagt fordi de må, men det er vel ingen i forbundet som innerst inne mener at det er til norsk fotballs beste.

Finanskrisen er ikke bra for norsk fotball. På sikt kan følgene bli svært så kjedelige hvis klubber, forbund og kretser fortsatt må kutte i trenere nedover i aldersklassene. For disse spillerne som har sluppet til, fra Marcus Pedersen til Henriksen og mange flere, de har ikke blitt gode helt av seg selv.

Kanskje er det spillerutviklere i bedre økonomiske tider som har hjulpet dem. Spillerutviklere som nå spares inn…

Hastesak

Er det noen som vet hvor jeg kan få tak i en FCK-drakt? Jeg skal se kamp i kveld og har ingenting å ha på meg.

Jeg har holdt med FCK siden jeg bodde i kort avstand til København for noen år tilbake. Da var jeg ofte og så lagets hjemmekamper. Fremtidige danske Tippeligaimporter som David Nielsen og Todi Jónsson presenterte seg. Norske Thomas Gill sto noen kamper i mål og Brian Laudrup trappet ned før han ombestemte seg og dro til Ajax.

Men hvem er det jeg tror jeg lurer? Noen har kanskje gjennomskuet at jeg ikke er hardcore FCK-supporter i utgangspunktet. Ikke utenom i kveld i alle fall.

De siste dagenes debatt har vært som bensin på bålet mitt. Igjen diskuteres det om Rosenborgs deltakelse i Champions League er til det beste for norsk fotball. De mest bastante uttalelsene har kommet fra: Ola By Riise, Nils Arne Eggen, Erik Hoftun, Rune Bratseth og Nils Skutle. Alle slår ettertrykkelig fast at JA! seier i København er selvsagt til norsk fotballs beste. Det er jammen bra pressen kjører et nøytralt utvalg av meningsbærere. En stund var det som om kun Osama bin Laden skulle ha uttalt seg om 11. September.

Men så leste jeg en sak på Nettavisen. Der hadde de spurt en del andre trenere og klubbledere. Og jaggu klarte også de å brekke ut av seg at de heiet på Rosenborg. Kunne dette forekommet i andre land enn Norge?

Eller var det slik at Real Madrids klubbledere holdt med Barcelona da de selv røyk tidlig ut i årets CL-turnering? Står Arsene Wenger og jubler over Manchester Uniteds fremganger? Eller driver resten av Europa faktisk med konkurranse.

Utenom Rosenborg-systemet kan jeg forstå en mann som Nils Johan Semb. At han heier på Rosenborg er naturlig. Hans suksess i jobben som toppfotballsjef måles i norske resultater. Vinner landslaget er det bra. Gjør et klubblag det bra i Europa er det bedre enn at samtlige ryker for Motherwell. Men utenom Semb og andre i Fotballforbundet skjønner jeg ikke hvorfor resten av oss skal håpe at Rosenborg vinner.

Derfor har jeg blitt riktig så glad i Martin Andresen de siste dagene. Jeg har vært på Ullevaal og sett Vålerenga knuse Start og Sandefjord med svært underholdende fotball, men det er ikke på grunn av dette at jeg er blitt glad i VIFs trener. Nei, han er den eneste jeg har sett som skikkelig har tatt stilling mot den late og trygge strømmen av meninger ellers. Og sagt at lag uten ambisjoner de heier på Rosenborg.

Martin vil selv til CL med Vålerenga. Han vil vinne serien og da ønsker han ikke at Rosenborg skal få ytterligere 100 millioner pluss i en allerede svært full klubbkasse.

Martin Andresen fremstår for meg i denne saken som den eneste med skikkelige ambisjoner. Kanskje han vet hvor de selger FCK-drakter?

Proff og kanskjeproffer

Norge slår et reservepreget fransk landslag på Ullevaal og Rosenborg greier 2-1 hjemme mot FC København. Da er det selvsagt ikke godt nok at Moa går til Hannover.

De siste årene har vært en nedtur for norsk fotball. Dette hvis vi setter likhetstrekk mellom Rosenborg og landslagets resultater og norsk fotball. Eller flaggskipene som mange ynder å kalle dem. Jeg skal ikke diskutere så mye disse sammenhengene, heller legge ut en påstand: Det er utrolig arrogant å si at det var dumt av Moa å gå til Hannover!

Som fotballspiller bør man ta hensyn til tre faktorer når man skal vurdere tilbud fra andre klubber.

Sportslig kvalitet

Økonomi

Beliggenhet

Den sportslige kvaliteten på den tyske ligaen er ubestridt høyere enn den norske. Tyskland spilte til tider den beste fotballen under VM, med en tropp utelukkende bestående av Bundesliga-spillere. Jeg skal innrømme at jeg så flere Vålerenga-kamper enn Hannover-kamper det siste året, men tipper at det tyske laget holder minst like høy standard, selv om de så vidt berget plassen.

Økonomien er også bedre i Bundesliga enn i Tippeligaen. Blant supportere er det jo selvsagt populært å si at spillere skal spille for drakta og ikke for penger, men det er ikke så enkelt når det gjelder deg selv. Jeg tror de fleste supporterledere hadde skiftet klubbtilhørighet for noen millioner ekstra i året, selv om de aldri kommer til å få et slikt tilbud og dermed aldri kommer til å innrømme det. En fotballkarriere er kort, hvis Moa eller andre spillere kan sikre seg økonomisk uten at dette raserer karrieren bør de gå. Man må tenke seg to ganger om hvis man får tilbud fra et bunnlag i Nordkoreansk 2.divisjon, men ellers…

Beliggenhet. Hannover ligger i kjøreavstand til kule byer som Hamburg og Berlin m.fl. Dessuten innebærer et slikt klubbskifte muligheten for å lære seg et nytt språk (nå kan det hende at Moa kan tysk, men han blir i så fall enda bedre…). Skulle spillere kun gått etter beliggenhet måtte de ringt Soler i New York, men Hannover vil også være en spennende utvikling kontra det å hele livet bo langs Ring 3.

Totalt: Moa gjorde det eneste riktige i en vanskelig tid, i et vanskelig marked der tilbudene ikke sitter like løst som før. Og dere andre må tenke dere om før dere sier at det er like bra å bli i Tippeligaen.

Neste mann ut?

Uten å nevne konkrete navn har det vært eksempler på overganger som har forbauset. Der spillere som ikke har levert har havnet i gode utenlandske klubber. Men det var før, da det var andre tider økonomisk.

Som sagt ville det nå vært svært risikabelt for Moa å si nei hvis målet var å komme ut. I Tippeligaen er det mange spillere som for noen år siden med letthet ville havnet i utlandet. Spesielt gjelder dette to Rosenborg-spillere, nemlig Anthony Annan og Michael Lustig.

Annan har i flere sesonger vært Tippeligaens desidert beste defensive midtbanespiller. Og Ståle Solbakken har rett i at det er et enormt minus for RBK å miste ham i karantene foran returmatchen mot FCK i Danmark. At han dessuten spilte fast på Ghana i VM sier også sitt.

Lustig er den fremste eksponenten i Norge for det offensive backspillet. Det er vanskelig å huske en back som har kommet så mange ganger inn i motstandernes 16meter som den svenske landslagsspilleren.

Fredrik Stoor rakk akkurat å bli solgt før finanskrisen. Lustig ville og ha blitt det med litt bedre timing på karrieren. Disse to er eksempler på hva flaks har å si i en karriere, eller var Stoor så mye bedre enn Lustig? Ikke f…

Og ellers så har jo Erik Huseklepp spilt én god omgang.

Hvem andre kan bli solgt før august blir september?

Sovende fotballregel

I nesten hver eneste serierunde oppstår diskutable situasjoner i Tippeligaen. Holding, hands, straffer, gule og røde kort. Dommere, spillere og eksperter sliter med å bli enige. Grunnen er skjønn. Dommerne må bruke skjønn og det er jo som kjent et vidt begrep.

Ble Lillestrøm snytt for straffe eller ikke? Og ikke få meg i gang om hands, det er det nærmest umulig å forstå seg på. Så jeg skal la disse ligge. Og heller skrive om en regel som ikke er basert på skjønn. En regel som kun er basert på klokka. Og det er at keeperen ikke har lov til å holde ballen i mer enn 6 sekunder.

Thomas Myhre hevdet en gang at han er den eneste som har blitt avblåst for brudd på denne regelen. Nå er sikkert ikke det helt sant, men jeg kan faktisk ikke huske å ha sett dette i noen toppkamper i Norge. Og jeg lurer litt på hvorfor.

I kveld møttes Odd og Lillestrøm. Det finnes ikke kjedelige fotballkamper, selvsagt gjør det ikke det, men det var små perioder av den kampen der jeg kunne ha tenkt meg en anelse mer action. Og det er i slike perioder jeg begynner å følge med på rariteter.

Derfor bet jeg meg merke i at Odd-keeper Andreas Lie syntes å holde ballen litt vel lenge i midten av 2.omgang. Stillingen var 2-1 til Odd og jeg hadde medfølelse for at Lie ikke hadde det direkte travelt. Men dette tok da usedvanlig lang tid, gjorde det ikke?

Publikums reaksjoner gjorde meg i tvil. Kun en og annen spredt piping hørtes gjennom høytalerne. Innbilte jeg meg at Lie holdt ballen for lenge? Det er da det er deilig å ha disse nymotens boksene fra Canal Digital. De som muliggjør spoling i direkteprogram. Sitter man på en stadion har de jo ikke lov å vise slike repriser, men spoling hjemme er heldigvis tillatt! Jeg spolte tilbake og fant ut at det tok 15 sekunder (pluss minus et par tideler) fra Lie fanget ballen til han sparket den ut.

Odd vant kampen. Det er selvsagt ikke sikkert at Lillestrøm hadde scoret i de 9 sekundene de ble snytt for, men det er litt merkelig at én enkel regel, totalt blottet for skjønnsbehov, ligger og sover. Kan ikke dommerne bruke den av og til?

I verdensklasse

Det har blitt brukt mange forskjellige forklaringsmodeller på hvorfor færre norske spillere blir utenlandsproffer nå enn for ti år siden. Internasjonal finanskrise, flere aktuelle selgerland og ikke minst den synkende kvaliteten på norske spillere. Mest sannsynlig er det flere årsaker, men én ting er likevel sikkert: Moa burde bli hentet nå.

For oss som så Moa spille for Vålerenga mot Start i går er det nærmest en selvfølge at han må bli solgt i augustvinduet. Moa var nemlig en konstant trussel. I løpet av kampen presset han frem returer som ble mål og hadde et fantastisk forarbeid til Bengt Sæternes sitt andre. Han scoret sitt første med høyre, men der tror jeg faktisk han var litt heldig med skuddet (uten at det betyr så mye).

Men det var på hans to siste scoringer han viste storhet og hvorfor han bør bli hentet av en større klubb. På 5-1 scoringen mottok han en hard stikkpasning fra Sæternes inne i feltet. De fleste norske spillere ville ha dempet ballen, så orientert seg og gitt nærmeste forsvarer (Bård Borgersen) tid til å komme i press. Moa gjør ikke det. Instinktivt dempet han ballen vekk fra Borgersen, innover i feltet over mot sin høyre fot. Så lynraskt reverserte han skuddet med høyre ned i nærmeste hjørne forbi en sjanseløs Høie. I bakgrunnen skimtet vi en Borgersen som visste han var grundig lurt.

Etter det praktfulle forarbeidet til Sæternes 6-1 scoring var det igjen Moa som ble spilt fri inne i feltet. Harmeet Singhs stikker var god, men Moa var fremdeles på svært skrått hold og hadde Pepa fra Start nesten oppå ryggen. Han prøvde det eneste mulige, han klinket ballen mot nettaket. Og igjen, her skiller han seg fra de andre i Tippeligaen. De ville ha sendt den ballen langt opp til Klanen bak mål eller til nøds tvunget frem en redning. Moas avslutning var klinisk. Den var knallhard og utagbar. Den var rett og slett i verdensklasse.

Nå er ikke Moa som spiller helt i verdensklasse ennå. Men det er internasjonalt snitt over bevegelsene hans og ikke minst det han gjorde på 5-1 og 7-1 scoringen. Forhåpentligvis blir han solgt, det norske landslaget trenger flere klassespillere å velge blant i utlandet. Selv om det vil være trist for Vålerenga som virkelig begynner å ligne på et fotballag om dagen…

Jönsson på avgang

Så ble det endelig offisielt: Jan Jönsson tar over Rosenborg. Skjønt noen direkte bombe var kanskje ikke akkurat det…

Men, foran siste kamp, som var nettopp Stabæk mot Rosenborg, tok det av hos Stabæk-supporterne. De nærmest forlangte at Jönsson gikk av, innrømte at han skulle trene Rosenborg, eventuelt avkreftet at han skulle trene dem, kort sagt Jönsson måtte gjøre et eller annet.

Jönsson gjorde ingenting, han bare ledet laget med full bakking fra klubbens ledere og spillere, ikke minst Nannskog som sa at supporterne ”pisset Jönsson i trynet” ved å hevde at treneren ikke hadde full fokus på å vinne mot Rosenborg.

Det er frustrerende for en klubb å miste sine beste spillere eller da treneren til en større og konkurrerende klubb (selv om jeg kanskje sier litt i mot Ronny Deila her…), men hvorfor haster det alltid slik med en avklaring? Det vil ikke være sjokkerende hvis Jönsson får spørsmål om han har tankene andre plasser i ukene som kommer. Spesielt hvis Stabæk skulle tape fotballkamper.

I en slik overgang vil det være et problem for Stabæk å fortsatt ha Jönsson som trener kun hvis han skulle være så uprofesjonell at han ikke har maks innsats for klubben. Men ærlig talt, Jönsson har som den lengst sittende treneren i Tippeligaen fortjent bedre enn slike tarvelige mistanker.

En trener har kjærlighet til klubben han er i, men drivkraften er ofte enda sterkere i forhold til spillerne, støtteapparatet, de nærmeste lederne rundt laget. Dette er mennesker han lærer å vinne og tape sammen med. Mennesker en trener blir glad i. Han slutter ikke være det fordi han skal skifte jobb til nyttår. Jönsson fortjener å slippe kritikk for å skifte jobb og bør få jobbe videre ut året også med supporternes absolutte velsignelse.

Det er mange eksempler på at trenere på avgang har gjort gode jobber. Selv hadde jeg Hareide som trener i Helsingborg i 1999. Vi vant serien, selv om Hareide tidlig i sesongen kunngjorde at han ville forlate klubben til fordel for Brøndby. Drillo hadde jo også bestemt seg for å gi seg etter VM i 98 og det gikk jo brukbart for Norge. Og nærmere i tid og tema, Erik Hamrén tapte ikke med Rosenborg i 2010 før han stakk til Sverige og ble landslagstrener.

Det er mulig å få til, det er kun opp til den enkelte, og når Jönsson har levd, åndet og lyktes med Stabæk i snart seks år bør han få fortjenestemedalje fra klubben. Det virker som klubbens ledere støtter dette, forhåpentligvis gjør supporterne det også.

For alle burde lære litt av Sandefjords supportere som hyllet Erik Mjeldes tilbakekomst til stadion…

Hvordan defineres egentlig et selvmål?

Brann tapte 2-0 mot Hønefoss. Mange definerte begge målene som selvmål. Var de det?

Et selvmål burde uten tvil være et selv mål. (Og fenomenet preget virkelig denne serierunden!) Jeg er ikke overbevisst om at Branns Bjørnar Holmvik fortjente den tvilsomme æren, mens Strømsgodsets Joel Riddez gjorde det skikkelig. Han brukte til og med to touch. Dempet ballen før han smashet den inn med hånden. Det er vanskelig å hevde at dette målet burde blitt kreditert Jonathan Parr…

Det er heller ingen tvil om at flere av keeperne våre hadde tunge dager på jobben. Jan Kjell Larsen, Håkon Opdal og Rune Almenning Jarstein hadde alle tabber som ble avgjørende for kamputfallet. Likevel, var 1-0 scoringen til Hønefoss et selvmål av Opdal?

Lennart Steffensen slo corner. Høy og med skru. Vanskelig å se fra tv-bildene om ballen var på vei mot mål, men det var i alle fall ikke mye om å gjøre. Opdal skulle fange ballen, misset fullstendig, ballen glapp mellom hendene og den gikk i mål.

På samme måte er det vrient å bedømme retningen på skuddet til Kongsvingers Tuelo Johannesen. Uansett, Moldes keeper Jan Kjell Larsen glapp ballen under seg. Også dette en keepertabbe, men ingen definerer dette som selvmål.

Er det fordi Tuelo Johannesens mål var et langskudd? Er det fordi Steffensens var en corner? Hva er forskjellen på situasjonene?

Som gammel spiss ønsket jeg aldri at mål skulle defineres som selvmål. Skjøt jeg via en spiller og i mål mente jeg at jeg fortjente æren. Lennart Steffensen burde egentlig stått med 2 mål. Det hadde den tidligere Skeid og Vålerengaspilleren fortjent.

Og for meg var det egentlig bare et keeperselvmål denne gangen. Rune Almenning Jarsteins…

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.