Helliger hensikten midlet?

I dagens Aftenposten påstår konstituert styreleder i Stabæk Jarl Øverby at klubben er forhåndsdømt i Gunnarsson-saken.

 

Men for argumentasjonens skyld, la oss likevel si at alle har handlet ulovlig. At det var noe muffens med overgangen fra Stabæk til Vålerenga og den foreslåtte overgangen til Rosenborg. I så fall stusser jeg over at Stabæk skal dømmes hardere enn de andre.

 

Fotball i Oslo-området har tatt en tilnærmet motsatt klassereise. Pengene finnes i øst. Det var noe symbolsk over det da Vålerenga hjalp Lyn med penger slik at vestkantklubben kunne holde hodet over vannet en aldri så liten stund til.

 

Stabæk er, om ikke like ille ute som Lyn, også i store problemer. Spesielt knyttet opp mot stadion og hvor klubben skal spille hjemmekampene neste år. I verste tilfelle kan klubben bli kastet ut av Telenor Arena. Dersom de ikke får godkjent Nadderud er det ikke andre alternativer i Bærum kommune. Laget fra det kanskje mest velstående nabolaget av alle vil risikere å pendle til Drammen eller Ullevaal.

 

Selvsagt er ikke Stabæk hevet over loven, men det har liksom hopet seg opp for klubben i det siste. Michel Platini måtte jo avlegge sitt besøk i Telenor Arena akkurat nå. Og selvsagt måtte den gamle storspilleren og UEFA-presidenten, som mange mener er det moralske motstykket til idioten (unnskyld det helt presise uttrykket) Blatter i FIFA, ha spilt i nettopp Nancy. Ulykker kommer sjelden alene.

 

Kanskje kunne Platini i det samme tatt turen opp på Nordre Åsen og besøkt Skeid? En annen klubb med store økonomiske utfordringer. I en årrekke har Skeid kjempet for en lignende sak som Gunnarsson. Svenske Johan Elmander gikk til Bolten fra Toulouse. Motsatt vei gikk Braaten og 80 millioner kroner.

 

Alle skjønner at Braaten er verdt noe. Et ”noe” som Skeid er berettiget 5 prosent av og har kjempet i flere år for å få ut. Men kanskje er ikke Platini så opptatt av andre franske klubber enn moderklubben Nancy?

 

Tilbake til Gunnarsson. Saken dreier seg i all enkelthet om en spiller som går fra den ene klubben til den andre. Begge klubbene skriver under på de samme papirer. Inngår de samme avtalene. Eventuelt dekker over de samme tingene.

 

Asker og Bærum politidistrikt innledet i går etterforskning av Vålerenga, Stabæk samt Rosenborg. Rosenborg mente Gunnarsson var verdt 1 million og Johan Andersson 4,25 millioner. Og det er jo helt naturlig…

 

Det er vanskelig å bruke uttrykket hensikten helliger midlet når det gjelder fotball. De fleste ser da rødt fordi fotballspillere tjener uforholdsmessig mye. All debatt faller som regel på slike usaklige argumenter. Men det er spillere og ikke minst klubber som har mindre penger enn de andre. Stabæk har i år foruten Gunnarsson solgt Henning Hauger, og går man sesongene bakover ser man profil etter profil forsvinne for at klubben skal overleve. Hvis det er gjort ulovligheter må selvsagt alle straffes, men jeg forstår ikke hvorfor boten til Stabæk er høyere enn til de andre.

 

Hvis en mor går inn på REMA 1000 og stjeler babymat hun ellers ikke hadde fått råd til, hva da? Hvis dette var den eneste måten at barna hennes kunne overleve på da hadde hun kanskje ikke fått så streng straff? I alle fall ikke sammenlignet med de to rike naboguttene som stjeler hver sin Porsche og dundrer rundt i nabolaget med hodet ut av vinduet.

 

Dessuten burde Vålerenga fått ekstra straff for å kjøpe en halvgammel islending når laget har Norges kanskje mest lovende spiller i samme posisjon (Fellah). Akkurat det samme med Rosenborg. Da de ikke fikk hentet Gunnarsson kom John Chibuike, en spiller som i alle fall ikke gjør det lettere for Mushaga Bakenga å ta steget opp mot et a-landslag. Eller synes dere ikke kampen mot Wales tydet på at vi trenger å utvikle noen flere gode spillere? Jeg skulle ønske Asker og Bærum politidistrikt så på denne siden av saken også.

 

Jeg skal overhodet ikke dømme i Gunnarsson-saken. Om klubbene er skyldige eller ikke har jeg ikke tilgang på beviser for å mene noe om. Men hvis de blir dømt, kunne jeg godt tenkt meg å være med å justere straffeutmålingen. For i alle fall helliger hensikten midlet litt.